Historien om det uskyldige bildet «Boken» av Margareta Bergman begynte da bildet ble opphengt i desember i fjor.

Da var det bare fryd og gammen.

”Bøker er selve grunnstammen på et universitet; de rommer tung og solid vitenskapelig kunnskap. Boken i Bergmans bilde er også av dette akademiske slaget, stiv og med blå permer. Men den befinner seg ikke lenger i sine vante omgivelser, i bokhyllen eller lesesalen. Her er ingen lærde blikk, men derimot en hvit truse og naken, hvit hud”.

Slik het det i pressemeldingen som UiBs estetiske utvalg sendte ut.

Som enhver kan se er bildet ikke mer provoserende enn en hvilken som helst reklame for H & M. Men det hang altså på en akademisk institusjon, og det fikk tydelig noen av gjesteforskerne til å føle at det var deres territorium.

At de reagerte, og at bildet tidligere skal være dekket til, sier noe om en aggressiv selvhevdelse. Man er gjest i et annet land, og ber vertskapet ta ned et bilde. Det er drøyt. Enda drøyere er det at vertskapet føyer seg. For de gjør dette på vegne av andre innbyggere, og staten som de representerer.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂