Bilder av hvite menn i laboratoriefrakker gjør at mørkhudedes interesse for vitenskap ikke vekkes, mener den britiske Dr D Spiteri ved universitetet i York, som ikke helt uventet er professor ved fakultetet for Social policy and Social work.

Dr Spiteris løsning er flere multikulturelle bilder slik at studenter fra alle bakgrunner blir oppmuntret til å fullføre studiene.

Sannsynligvis er det flest hvite mennesker som jobber med vitenskap i Storbritannia av den enkle grunn at de utgjør majoriteten av befolkningen. Men hvorfor bry seg om virkeligheten? Er professoren like bekymret over at det er så få hvite rappere? Eller 100-meter løpere? Sikkert ikke. Men illustrasjoner av vitenskapsfolk er det greit å manipulere i mangfoldets ånd.

Royal Society uttrykker selv bekymring for at mørkhudede er underrepresenterte i vitenskapen.

Black scientists are significantly underrepresented in UK science. We are committed to increasing diversity in STEM by seeking out participation from underrepresented groups, in order to build and develop a world in which studying and working in science are open to all.

Men man lurer på om denne usvikelige troen på avbildede rollemodeller kan gå for langt. Interessen for vitenskap vekkes neppe i skolen fordi man tilfeldigvis har sett et bilde av en smilende mørkhudet mann i hvit frakk omringet av reagensrør.

ANNONSE

Etniske minoriteter er ikke underrepresenterte ved britiske universiteter, men «black British» har større sannsynlighet for å ende i fengsel enn på universitetet, sa David Cameron.

“If you’re black, you’re more likely to be in a prison cell than studying at a top university. And if you’re black, it seems you’re more likely to be sentenced to custody for a crime than if you’re white. We should investigate why this is and how we can end this possible discrimination.

Men det er ikke bare Black British som sliter. Det er de fattige hvite guttene som gjør det dårligst.

«Only one in 10 of the poorest white boys go into higher education at all.»

Det er mange trinn på stigen som skal klatres. Mangelen på akademisk interesse er en naturlig følge av å ha falt ut av systemet tidlig. Ofte har det med familiebakgrunn å gjøre, både økonomisk, som rollemodeller, pådrivere og intellektuelt. Det er kamp om plassen på universitetene i Storbritannia og det koster mye penger. Karakterer er heller ikke nok til å komme inn, man må også skrive en personlig søknad samt bli anbefalt av læreren fra videregående. Enkelte elever kontakter også selv universitetet for å fremme sin sak. Universitetene holder «open days» og her forteller professorene hva de ser etter i søknaden. Det gjelder å være tilstede og det er lettere med foreldre som kan gamet.

Foreldre som har personlig erfaring med hvordan systemet virker støtter og hjelper sitt avkom på alle tenkelige måter. Særlig er privatlærere blitt populært. Man hyrer inn en lærer for kanskje en time eller to i uken for at ungdommen skal greie inntakskravet. Dette er særlig blitt vanlig ved skoler med elendige resultater. Når man har suksesshistorier fra slike ghettoskoler, så er det ofte mer takket foreldrene enn skolen.

Økonomien er strammere når man er enslig mor og mange har ikke råd til de ekstra tusen kronene til en privatlærer. I 2007 meldte myndighetene at over halvparten barna i «black British familys» ble oppdratt av enslige mødre.

Rollemodellen for en «Black British»-gutt burde være faren hans. Men han sitter ofte i fengsel fremfor å bli vitenskapsmann. Black British utgjør 3% av befolkningen over 15 år, men 12% av de innsatte. Men istedet for å ta lærdom og avstand så trekkes de unge guttene med i kriminelle gjenger. Alle så hvor stort problemet var under the riots i 2011 hvor så mange benyttet anledningen til å tømme butikkene.

article-2023949-0d5b131d00000578-510_634x444

Illustrasjoner i blader og aviser, som disse guttene ikke leser, kommer ikke til å utgjøre noen forskjell her.  I Storbritannia er det også mange hvite fattige ghettoer også og de unge hvite guttene er enda dårligere stillet når det kommer til høyere utdannelse. Hvorfor blir ikke disse inspirert til å studere vitenskap av de nåværende hvite mennene i laboriatorefrakker?

Dr Spiteri lever på Planet Earth II.

3a490a2500000578-3929082-image-a-1_1478908643581

Dette bildet fremmer ikke like muligheter for alle mener Dr Spiteri.

Men det gjør altså disse?

compsci_graduation_group_banner

York university – computer science

yi-sheng-lab-1

York university – biologi

18v2wzsk5kaxtjpg

Kanskje ikke så aspirerende for hvite gutter å løpe 100-meter heller…

Daily Mail

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629