Sakset/Fra hofta

Den årlige innsamlingsaksjonen Comic Relief har pågått siden 80-tallet i Storbritannia. Dette er en stor innsamlingsaksjon som også involverer skolebarn. Siste rapport fra 2016-17  noterer at det ble samlet inn rundt 77 millioner pund det året, og totalt har Comic Relief samlet inn over 1 milliard pund. Det var komikere som startet aksjonen i 1985 – derav navnet.

Comic Relief samler inn penger til mange ulike gode formål, men ikke alle er like fornøyde med måten dette presenteres på. Etter at gravejournalist Stacey Dooley la ut et bilde av seg selv på Instagram med et afrikansk barn på armen, fikk Labour MP David Lammy nok.

Stacey Dooley reagerte umiddelbart og spurte Lammy om det var et problem at hun var hvit.

Det viste seg også at David Lammy hadde blitt tilbudt å reise til Uganda selv med Comic Relief, men at han aldri hadde svart på deres forespørsel.

Comic Relief skrev i en kommentar at de var takknemlige for at Stacey Dooley hadde reist til Uganda med dem og belyst problemene der:

«We are really grateful that Stacey Dooley, an award-winning and internationally acclaimed documentary-maker, agreed to go to Uganda to discover more about projects the British people have funded there and make no apologies for this.

«She has filmed and reported on challenging issues all over the world, helping to put a much-needed spotlight on issues that affect people’s lives daily.

«In her film, people working with or supported by Comic Relief projects tell their own stories in their own words. We have previously asked David Lammy if he would like to work with us to make a film in Africa and he has not responded. The offer is still open.»

Mange føler nok at David Lammy har et poeng når han sier at verden ikke trenger flere hvite redningsmenn. Men så blander han inn kolonisme og hudfarge, og da er det nødt til å gå galt. Ingen liker utakknemlighet blandet med rasisme.

‘The world doesn’t need anymore white saviours. As I’ve said before, this just perpetuates tired and unhelpful stereotypes.’

The MP added: ‘Let’s promote voices from across the continent of Africa and have a serious debate.’

Addressing Miss Dooley directly, he said: ‘This isn’t personal and I don’t question your good motives. My problem with British celebrities being flown out by Comic Relief to make these films is that it sends a distorted image of Africa which perpetuates an old idea from the colonial era.’

Comic Relief i Afrika ser ut til å være vanskelig å stanse. Er slike hjertevarme prosjekter først satt i gang, så er det alltid noen som vil holde det gående. Men tidene endrer seg og vi har forlengst sluttet å synge «We are the World». En av Daily Mails lesere oppsummerte det hele slik:

«Da jeg var barn for nesten 70 år siden, ble jeg sendt hjem fra skolen med et hefte med triste bilder av barn i «fattige» land hvor sult, fattigdom og manglende medisinsk hjelp var alvorlige temaer. Det ble forventet at jeg solgte disse bildene til venner og naboer for en fastsatt liten sum for deretter å bringe pengene tilbake til skolen for å bli sendt til veldedighet for å hjelpe disse menneskene. Jeg ser bilder her og på TV av sultende barn og fattigdom i de samme landene. Ingenting har forandret seg særlig på 70 år. Dette er ikke fattige land, noen av verdens rikeste mennesker bor der. Problemet er ansvaret hos myndighetene deres som gjør lite eller ingenting for å løse disse problemene. Jeg er ikke uten nestekjærlighet og ingen kan nekte for at dette ikke burde skje, noe sted, men problemet er helt klart selvforsterkende og vil ikke bli løst med mindre det håndteres ved kilden.»

David Lammy må også følge med tiden. Det er faktisk en god stund siden kolonitiden og de afrikanske landene har hatt mange år på å styre seg selv slik de ønsker. Å trekke opp dette som en skammens pisk fordi noen hvite mennesker ønsker å hjelpen er også med på å bidra til den selvforsterkende effekten av rasemotsetninger i Storbritannia som stort sett kun ser ut til å gå en vei: Fra mørkhudede.

Hvite briter ble helt perplekse da mørkhudede gikk i demonstrasjonstog i London med plakater om «Black Lives Matter» etter at amerikansk politi hadde skutt mørkhudede i USA. For hva i all verden hadde dette med mørkhudede briter å gjøre?

Dette ser ut til å være en del av samme problemstillingen som David Lammy tar opp, uten selv å forstå det: En økende raseidentifisering. Hvis det er dette som er «de godes» alternativ til demokratibyggende nasjonalisme, så har vi alle grunn til å bekymre oss for utviklingen. Politisk raseidentifisering blir ikke noe sunnere av at mørkhudede gjør det.

BBC    Daily Mail   Document.no

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!