Gjesteskribent

I Storbritannia er det rundt 3.000 muslimer som har vært i en av Al Qaidas treningsleire. I forhold til en befolkning på 1,6 -1,8 millioner muslimer er det en liten minoritet. Men nettopp det at det store flertall slett ikke deler deres syn, gjør det desto mer påfallende at de forholder seg tause. Hvorfor er flertallet taust?

Europa er kontinentet hvor demokrati oppsto, men det er også hvor demokratiets fiender vokste frem.

I hjertet av EU-prosjektet ligger lærdommene fra annen verdenskrig: Aldri mer! Vi lever på et felles kontinent, men resultatene har ikke kommet av seg selv.

Under den kalde krigen ble Europa beskyttet av USA. Men det er ikke like klart om EU av idag står klar til å forsvare sine verdier.

Spørsmålet er: Hvordan kan vi be innvandrere om å dele våre verdier når vi ikke tar dem alvorlig selv?

Nederlands justisminister sa for en stund siden at sharia ikke er utenkelig den dagen et flertall ønsker det.

De konflikter vi møter, forklarer vi enten som resultat av sosio-økonomiske faktorer eller utenrikspolitikken (Irak).

Dermed formidles et potent budskap til den tause majoritet av innvandrere: Deres frihet vil ikke bli beskyttet.

I tidens løp vil dette hjelpe de radikale med å skaffe seg innflytelse over flertallet.

Valg

Det gjøres et stort nummer av valg i Midtøsten. Men valg er ikke det eneste kriterium på demokrati. Det ville i så fall bety at man legitimerte nazistenes maktovertakelse. Vi snakker her om faren for flertallstyranni, hvor minoriteten ikke respekteres.

Kjernen i demokratiet er beskyttelse av minoriteter og beskyttelse av opposisjon og kritikk.

«Avvik» er ikke et nødvendig onde. Det er selve essensen av demokrati.

Opposisjon-toleranse

De første sprekker i monarkiet var det enkeltindivider som sto for.

Den religiøse toleranse oppsto innen kristendommen. Kritikken spredte seg fra religion til politikk.

Demokratiet overlever bare hvis man forsvarer denne retten til avvikende meninger.

Utgangspunktet: Man forsto at religiøs toleranse ikke ville ødelegge samfunnet. Det åpnet for dissenter-samfunn.

Krenkelse

Enhvert angrep på retten til å fornærme eller krenke er et angrep på demokratiet.

Churchills definisjon på demokrati var: Når du hører det banke på døren kl. 5 om morgenen, så vet du at det bare kan være melkemannen.

Ytringsfrihet er selve kjernen i demokratiet. Det er mange måter å undergrave den på. En gruppe kan for eksempel få beskyttelse i bytte mot lojalitet.

Nye trusler

De klassiske friheter var usynlige barrikader mot statlige overgrep. Men idag er det ikke staten som truer, men voldelige grupper som ikke deler disse klassiske frihetsverdiene.

De angriper fremfor alt ytringsfriheten. De trenger ikke oppheve prinsippet om flertallsstyre!

Islamisme er en ekstrem reaksjon på den vestlige samfunnsform. Det er ingen tilfeldighet at de gikk til angrep på Theo van Gogh og Ayaan Hirsi Ali for deres ytringer. To andre eksempler er karikaturstriden og pavens tale.

Selv der hvor angrepene berører utenrikspolitikk, som i London og Madrid, har det noe med ytringsfrihet å gjøre. For skal virkelig 3 prosent av befolkningen diktere hva som er i nasjonens interesse?

Den tause majoritet av muslimer vil legge seg opp til de radikale hvis regjeringen selv velger unnvikelse eller taushet.

De kristnes reaksjon på The Last Temptation of Christ, eller jødenes på «The Passion», var ikke-voldelig. Regissørene trenger ikke leve omgitt av livvakter eller skifte bosted.

Van Gogh ble myrdet. Han fikk ingen klagebrev i posten.

Karikaturene krenket anstendige mennesker. De kan kritisere avisen, men avisen var i sin fulle rett til å bestemme hvorvidt de skulle trykkes. Og absolutt ingen bør fortelle tegnerne hva de skal avstå fra å tegne. Da avgår satiren ved døden.

Demokratiets essens: Vi møter mange ting vi ikke liker. Men hvis vi fryktet at resultatet av mishagsytringer kunne bli en banking på døren, så ville vi velge taushet. Islamistene vet dette. De forsøker å inngyte sine motstandere med frykt.

EUs svar har vært tafatt og forsonende. Selv da ambassader ble stukket i brann.

Ambassadører fra muslimske land irettesatte statsminister Anders Fogh Rasmussen fordi han ikke ville kontrollere danske medier. Fogh nektet. Men oppskriften og budskapet var klart: Hvis du/dere vil unngå bråk, så ikke lag provokasjoner.

Talen til pave Benedikt og reaksjonene på den viser at vi har akseptert deres rett til å gå bananas.

Artikkelen til Robert Redeker om islams undertrykkende sider ble offentliggjort i Le Figaro én uke etter pavens tale i Regensburg. Han bor nå i dekning, og artikkelen er slettet fra avisens nettsider.

Som det er sagt: Våre tunger er båndlagt av de samme som ville skåret hodet av oss hvis vi brukte den.

Det er tragisk at for hver konfrontasjon velger mange forlegenhet, unnfallenhet og bøyer hodet.

Som da Iran pågrep 15 britiske soldater i Shatt al-Arab. Trinn for trinn brøt de folkeretten. De nektet fangene grunnleggende rettigheter, fremstilte dem på TV osv., uten at EU reagerte.

Nok en gang har radikale krefter avslørt vår bløff: Når det kommer til stykket foretrekker vi kompromisser/hestehandler fremfor å stå ved prinsipper.

For det å utøve retten til frihet innebærer villighet til å betale en pris.

1. Å konfrontere islamisme hjemme og ute:

Den største utfordringen er ute. Vesten har vanskelig for å engasjere seg i demokrati på lang sikt, men er fiksert på valg. Men hvordan opprettholde prosessen? Når det som mangler er et sivilt samfunn. Det er det eneste som kan hindre små grupper, autoritære eller religiøse, i å forsyne seg under dekke av demokrati. Vi ser det skje i Irak og Palestina.

De eneste kreftene som er organisert nok og istand til å formidle et budskap og kan mobilisere folk, er islamistene. Vi ender med andre ord opp med å fremme demokratiets fiender.

Derfor må vi arbeide for fremveksten av det sivile samfunn, så får valg komme i annen rekke.

Da Østerrike valgte Jörg Haider, gikk EU straks til boikott, til tross for at Frihetspartiet var et legalt parti. Haider hadde ingen milits.

Vi bør anvende loven: «De» må overholde den. Vise at de godtar spillereglene. Det er viktigere enn å delta i valg. Hvis ikke prinsippene respekteres, er det ikke noe grunnlag for dialog.

Vlaams Belang er et nytt navn for Vlaams Blok. De har røtter tilbake til nasjonalsosialistene. Noen kaller dem rasister, og jeg deler den beskrivelsen. I Antwerpen fikk de 32 prosent av stemmene. Men likevel har alle partiene gått sammen om å boikotte dem.

Vlaams Belang har ingen milits, har ikke bombet turister. De forfekter bare en ideologi jeg ikke har sans for. På grunn av den historiske erindring blir de opplevd som en trussel mot vårt samfunn og levemåte – selv når de følger reglene.

I Storbritannia får BNP lov å stille.

Mitt syn: Islamistene kan stille hvis de avsverger sitt mål om å påtvinge alle andre sitt syn.

De repressive regimene i Midtøsten har utslettet alle motkrefter. Bare islamistene er sterke, støttet som de er av islam.

Syria er deltaker i Barcelona-prosessen, som ble startet av EU i 1995. Målet er å engasjere Middelhavs-regionen med handel og fremme menneskerettigheter og reformer.

EU legger offisielt vekt på menneskerettigheter og det sivile samfunn, og sier seg villig til å investere for slike formål.

På hjemmesiden til EU-kommisjonen i Damaskus går det frem hva pengene brukes til: modernisering av el-nettet, opplæring av folk i forvaltningen, kjøp av datamaskiner og opplæring i IT. Det eneste sivile samfunn-prosjektet er et samarbeid mellom to NGO’er, som gjelder mikrokreditt til kvinner på landsbygda. Leder av den syriske, ikke-statlige organisasjonen er presidentens kone, og beløpet man har brukt er 532.000 €.

Det later til å være vanskelig å finne måter å «empower» den tause majoritet på.

De fleste prosjekter EU finansierer styrker istedet regimene.

Foredag i Stockhom fredag 11. mai, 2007.

Emanuele Ottolenghi er leder for Transatlantic Institute i Brussel. Hans siste bok Autodafé, om europeisk antisemittisme, utkom i januar.

referat document.no v/ hans r.