Kommentar

Heinrich Breloer er en tysk filmskaper som har laget en flere timer lang dramadokumentar om Speer og mannen han tjente. Den har vakt oppsikt. En utfyllende dokumentar på halvannen time ble sendt på Phoenix ikveld.
Dokumentaren stiller mange spørsmål. Metoden er å la de levende gjenopplive fortiden; Breloer har barna til Speer med seg, nevøen, sønnen til Speers nære venn Walters. De ser filmer fra gamle dager, og gjenopplever scener. Veksler mellom år og tema. Fest er med, forlegger Siedler.

Denne tiden, disse forbrytelsene er ikke mulig å bli kvitt. Nasjonalsosialismen er noe som kleber. Til alle som sier at «nå må vi legge det bak oss», kan man svare: -Nei, det vokser hele tiden.

Man nærmer seg det på nye måter. Breloer er en person som virkelig legger noe nytt til vår forståelse. Speer var mye; uhyre begavet på mange måter, med et tiltalende ytre/væremåte, med en evne til å omstille seg, møte nye situasjoner, men dessverre, han var også nazist.

Dette er blitt klart de senere år: man har funnet dokumenter som viser at det var Speer som allerede i 38, før Krystallnatten, fikk ideen om å la jødenes leiligheter bli tvangsrømmet ved at de fikk påprakket leieboere. Bakgrunnen var at Speer hadde fått oppdraget med å bygge det nye Germania; hovedstaden i det nye Tyskland. Til det trengte man plass, leiegårder måtte rives. Hvor skulle man gjøre av folk? Jo, de kunne flytte inn hos jødene. Slik tømte Speer 5.000 leiligheter. Senere ble det flere. Disse kartotekene ble senere arbeidsredskap for Gestapo når de skulle lage deportasjonslister.

En detalj: en viss baron trengte et sted å bo i Berlin. Speers kontor foreslo fire-fem leiligheter. Forbauset kunne baronen konstatere at det bodde en jødisk familie i en av dem. -Ikke noe problem, svarte Speer. -Den kan ryddes i løpet av 24 timer.
Baronen betakket seg. Episoden er talende. Speer hadde tatt i bruk nazistenes metoder.

Verre skulle det bli: Som generalbauinspektor var Speer også høyeste byggemyndighet, dvs. at SS måtte søke ham om bevilgninger til utbygging av KZ-systemet. I september 42 er det funnet papirer som gjelder store utvidelser i Auschwitz. Samme for mai 43. Historikeren Matthias Schmidt kommenterte: Speer sendte to av sine medarbeidere til de aktuelle KZ, blant annet Auschwitz. De kom tilbake og avla rapport. Speer hadde tegningene: han må ha spurt, hvis han ikke visste, hva de skulle med fire krematorier, og likkjellere. På forsiden sto ordet «Sonderbehandlung».

Det foreligger korrespondanse mellom Himmler og Speer. Det er utenkelig at Speer ikke visste hva som foregikk i Auschwitz.

Han var selv med å bestemme beliggenheten til to KZ: Natzweiler i Vosges i Frankrike, og Mauthausen i Østerrike. Begge ble lagt dit av hensyn til steinbruddene. I Mauthausen ville Speer ha den røde grantitten. Den skulle brukes til monumentalbyggene han skulle reise for Er. De som måtte hamre den ut av fjellet var fanger, og livet i steinbruddene var ubeskrivelig hardt. Det bekymret åpenbart ikke Speer.

Av hensyn til allierte bombeangrep ble fabrikkene for fremstilling av rakettvåpenet V-2 lagt inne i fjellet på et sted som het Dora Mittelbau. Her levde fangene med høy luftfuktighet, sto i vann, og ble syke. De lå og arbeidet inne i fjellet. Speer var på besøk. Forholdene lot ikke til å affisere ham. Det skulle være slik. Det var normalt.

HL-senterets leder Odd-Bjørn Fure hadde rett da han trakk frem disse nye opplysningene om Speer under et publikumsmøte i Nationaltheatret. Men han gikk lenger og sa at Speer var en av de mest brutale lederne i Det tredje rike, verre enn Himmler og Eichmann. Selv de kunne vise sympati for fanger. Men ikke Speer.

Her går Fure helt av sporet. Å snakke om sympati eller medlidenhet i sammenheng med Det tredje rikes fremste mordere, er gjøre dem normale. Men i Speers tilfelle. Var han likevel et unntak? Han var annerledes. Selv etter Breloers film, består dette inntrykket. Selv om han fremstår i mye mørkere farger. Han regisserte seg selv etter krigen, og spilte rollen så godt at han lurte nesten alle.

For å holde seg innenfor en menneskelig målestokk: det mest skuffende var at Speer brøt kontakten med sin gamle venn Walters. De hadde samarbeidet siden 30-tallet. Da Speer havnet i fengsel tok Walters seg av barna, såvel økonomisk som oppdragerrolle. Han fikk smuglet Speers notater ut av Spandau. Da så Speer kom ut, gikk det ikke lenge før han brøt kontakten helt. Det gikk voldsomt inn på Walters.

Hannah Arendt skriver at vennskap er er noe av det viktigste som finnes. Det innebærer som selvsagt en indre lojalitet. At Speer brøt denne overfor sin trofaste venn, fremstår som et bilde på noe langt verre ved mannen.

Egen hjemmeside for serien, med mye informasjon: http://www.wdr.de/tv/speer_und_er/index.phtml?flash=1

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også