Hvis du tror Norge er overtatt av klimahysteriske kjerringer av begge kjønn, så har du ikke besøkt Australia de siste 20 årene. Kontinentet som nesten utelukkende har vært drevet av kullkraft, er i full gang med den påståtte grønne «energiomstillingen» basert på vind og sol. Men heller ikke down under går det kolossalt kostbare energieksperimentet som det skal.

Etter 20 år med intens bygging av solkraft og vindkraft, har liberalerne som styrer Australia til slutt måttet innrømme at slike ikke klarer seg uten ekte kraftverk som backup, men dét aksepterer de ikke. Derfor vedtok de å bygge et av verdens største lagringsbatteri i New South Wales, sørøst i Australia. The Waratah Super Battery, til snaut syv milliarder kroner.

Prestisjeprosjektet ligger naturligvis i samme delstat som hovedstaden Sydney, for her skulle grønne politikere endelig få vise alle veien fremover til det grønne paradiset. Dessverre kortslutta teknologien under innkjøringsfasen i november i fjor – og nå er det er fare for flere år med utsettelser. Du kan lese mer om farene ved «batterisamfunnet» her.

Alvorlig feil ødelegger alle planer

Batteriprosjektet skulle være fullt operativt nå, men denne kostbare «støtdemperen» for NSWs fornybare energinett kom aldri opp i full effekt. Det er ikke batteriene som har tatt fyr denne gang, men to av tre transformatorer som styrer kraften, er slått ut. Det kan ta mellom to og fire år å skaffe nye, men myndighetene insisterer på at alt skal være i orden innen mai i år. Dét tror ingen på.

Siden batteriprosjektet ikke kunne feile, var kullkraftverkene i NSW i gang med å stenge ned, fordi de ikke kan konkurrere med subsidiene til ikke-fornybare vindmøller og solpaneler. Nå må kraftverk over hele NSW revurdere både vedlikeholdsplaner og nedstengningsdatoer på nytt, og det blir lagt merke til.

Klarer ikke kvitte seg med kullkraften

Kullkraft fra 19 operative kullkraftverk sto for rundt 46 % av australsk strømproduksjon i 2024. Byggingen av vindkraft og solkraft har pågått intenst i over 20 år, og riktignok har strømproduksjonen fra disse ikke-fornybare industriproduktene passert kullkraften totalt. Men da regner man naturligvis bare strømproduksjon i kraftnettet, og ikke total energibruk i samfunnet.

Etter planen skal 12 kullkraftverk stenges ned innen 2035, mens det siste kullkraftverket i Australia er anslått til å stenge innen 2049. Problemet er at «grønt skifte» ikke virker, og ubalansen i nettet blir større og større, noe som fører til eksploderende kostnader for å holde kraftnettet stabilt og kullkraftverk «standby». Det var dette Waratah Super Battery skulle være et pilotprosjekt for. Hva driftskostandene vil bli etter hvert som batteriene blir utslitt, er det ingen som vil snakke om.

Ingen vet hva som skjer, men én ting er sikkert

Australske kullkraftverk er private og i gjennomsnitt 30 år gamle. Siden politikerne har ødelagt lønnsomheten, blir vedlikeholdet neglisjert, slik at de blir stadig mer upålitelige. Det blir heller ikke bygget nye, noe som fører Australia inn i en stadig dypere pøl av selvbedrag og kostnadskarusell – for «grønt skifte» vil aldri komme i mål: Det er umulig å drive et moderne samfunn med vind og sol. Grønt skifte er et fantasifoster og har aldri lykkes noe sted, noen gang.

Men trass i at kullkraftverkene i Australia skal vekk for enhver pris, er det ingen planer om å stenge kullgruvene, som på Svalbard i Norge: Kull er Australias desidert største energiressurs, og en enorm eksportvare, verdt rundt 120,6 milliarder australske dollar. Og hvis du trodde dette var corny, så hør på dette:

Australia har verdens største uranreserver og er verdens tredje største produsent av uran. Likevel har ikke Australia et eneste kjernekraftverk. I stedet for å satse på trygg og stabil kjernekraft for å kutte utslippene av plantenæringen CO₂, valgte de grønne nøttehuene å gå for sol og vind – fordi de som selger sol- og vindkraft sa at dét var lurt.

Dessuten gjorde alle andre det, og klimahysterikere gjør alltid tabber i flokk.