Frem mot 2010 hadde Australia en perfekt, stabil, nedbetalt og billig kraftforsyning for landets 25 millioner innbyggere, bortsett fra at den var basert på kortreist kullkraft – akkurat som Longyearbyen på Svalbard. Australia har noen av verdens største uran- og kullreserver, men da grønne politikere ble valgt inn for å styre fremtiden, startet et «grønt skifte» mot «fornybart»: Kullkraftverkene skulle bort – men i stedet for å bygge atomkraftverk med kortreist uran, gikk de «all in» for et «smartnett» med vindkraft og solkraft. Siden da har problemene og kostnadene eksplodert.

Tirsdag 23. januar mistet 41.000 mennesker i Queensland strømmen under en hetebølge. Strømbruddet var ikke en feil, men var forårsaket av høy etterspørsel av strøm som igjen utløste ekstreme strømpriser. Til slutt slo sikkerhetsfunksjoner inn som skrudde av strømmen i seksjoner for å beskytte nettet mot frekvenskollaps. Slike roterende utkoblinger blir stadig vanligere å planlegge i land som satser på «fornybart». Dette har også gjort generatorer til en gullgruve. Ikke fordi det er noe galt med «grønt skifte» (Gud forby), men offisielt fordi «været har blitt mer ekstremt»

Et kontinent like avhengig av nedkjøling som Norge er av oppvarming

Queensland er Australias nordøstlige region, og slett ikke den varmeste. Lengst i nord er det jungel som også opplever monsunregn, men januar er høysommer i Australia og alle er like avhengig av strøm til nedkjøling som Norge er avhengig av strøm til oppvarming. Myndighetene forsikret innbyggerne om at strømmen deres vil bli levert under hetebølgen, men til slutt ble nettet så ustabilt at utkoblinger ble nødvendig.

Strømprisene i Queensland eksploderer om kvelden fordi solen slutter å skinne på de utallige solpanelene som har omgjort annethvert hus til et liten kraftstasjon – for de som har råd til slikt. I tropiske strøk blir det mørkt svært fort, og på noen minutter blir hele østkysten fra nord til sør avhengig av kullkraftverkene som hovedsakelig er basert i Queensland. Disse kullkraftverkene kan naturligvis ikke fyres opp på få minutter, og må derfor stå å brenne som «backup»-beredskap, uten å produsere strøm eller tjene penger. Strømforsyningen i Australia er ødelagt, og alle elsker det.

Strømnettets stabilitet skal granskes

Naturligvis har Australias grønne sosialister også satset stort på vindkraft – fordi klima – og fordi vindkraftselgere sa det var lurt. Kraftig vind fra en kaldfront sørget imidlertid for at vindturbinene måtte stanses, og ubalansen i nettet ble rett og slett for stor. Nå krever senator Gerhard Rennick en undersøkelse, mens de grønne myndighetene forsikrer innbyggerne om at strømsystemet er robust og sikkert. Likevel kan strømforbrukene i Australia kjøpe forsikring mot ødelagt mat i frysere og kjøleskap pga. strømbrudd. Det var ikke nødvendig før.

I stedet for å innrømme at «grønt skifte» er en samfunnsrisiko og fiasko, mener Australske myndigheter at løsningen vil være å bygge mer energieffektive hjem, noe som vil legge ytterligere kostnader på innbyggerne – akkurat som i Norge og EU. Kamuflasjen og argumentene er nemlig de samme overalt hvor «grønt skifte» forsøkes: Det er ikke noe galt med energi-omstillingen – det er noe galt med strømbrukere, og de må betale for å redde prosjektet. Ethvert kostbart klimatiltak utløser to nye, og det blir aldri nok, for mye eller for dyrt: Alle problemer «energi-omstillingen» skaper, må løses med flere energitiltak.

Dette skal innbyggerne i Longyearbyen snart få oppdage for fullt, for akkurat som Australia finnes det ingen naboer å importere strøm fra, og «grønt skifte» virker ikke. Det er et politisk fantasifoster.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.