Storbritannia har bare uker på seg til å unnslippe nye fullmakter som gir Verdens helseorganisasjon (WHO) mulighet til å anbefale nedstengning ved fremtidige pandemier.

Nå advares Labour-regjeringen av flere representanter fra ulike partier, både fra Underhuset og Overhuset.

Storbritannia må melde seg ut av WHOs nye internasjonale helsereglement (IHR) innen 19. juli for å unngå at organet koordinerer responsen på en eventuell fremtidig covid-lignende pandemi, skriver The Telegraph.

I et brev til utenriksdepartementet oppfordrer 14 ledende parlamentarikere regjeringen til å benytte seg av Storbritannias rett til å ignorere endringer i regelverket før den nært forestående fristen.

IHR ble utarbeidet av WHOs medlemsland i kjølvannet av covid-19-pandemien, og gir organisasjonen økte fullmakter til å koordinere fremtidige globale tiltak mot pandemier.

Kritikere har advart om at IHR gir for mye makt til WHO og risikerer å undergrave de enkelte landenes rett til å styre sine egne anliggender.

Mens britiske parlamentarikere viser en tydelig motstand mot å gi for mye makt til WHO, som av mange anses som en korrupt organisasjon, så er vår regjering entusiastiske tilhengere av å fragi seg suverenitet.

Dette er godt eksemplifisert av Ingvild Kjerkol, før hun måtte gå av som helseminister etter plagiatskandalen.

Regjeringen gir kontrollen over vår helse til WHO

Suella Braverman, tidligere innenriksminister for Det konservative parti, advarte om at regelverket «utgjør den mest alvorlige trusselen mot nasjonal suverenitet på en generasjon».

– Det den britiske offentligheten ser – det de aner – er ikke bare byråkratisk overstyring, men en snikende og ulovlig tilranelse av deres demokratiske rettigheter. De stemte for å forlate EU nettopp fordi de var lei av at beslutninger ble tatt av folk de ikke kunne navngi og ikke kunne fjerne. WHO, slik det ser ut i dag, er en ny utgave av det samme problemet.

Mange tror at WHO er et FN-organ, finansiert av medlemsnasjonene. Men i praksis er nesten 80 prosent av finansene hentet fra private, med blant annet Bill Gates som lederfigur.

Norge går inn i WHOs globale styre

Oppropet får støtte fra enkelte representanter for Labour og Reform UK, i tillegg til Sammy Wilson fra det nordirske partiet Democratic Unionist Party (DUP).

En talsmann for WHO sa at organisasjonen «ikke har rett eller mulighet til å ta beslutninger som angår helse i en suveren stat», og la til «En slik myndighet vil alltid ligge hos landene selv.»

– Disse anbefalingene er alltid basert på råd fra en krisekomité bestående av internasjonale eksperter og informasjon fra landene. Målet er å forhindre eller redusere internasjonal spredning av sykdommer og unngå unødvendig forstyrrelse av internasjonal handel og reisevirksomhet.

Dette oppfattes av enkelte som et spill for galleriet. Vi har flere eksempler på at såkalt uforpliktende avtaler plutselig blir forpliktende. Ett eksempel er FNs migrasjonspakt, som plutselig ble akseptert som forpliktende for EU-land og undersåttene i EØS.

Det samme kan man med trygghet si om Parisavtalen, hvor vi ustanselig får høre at Norge har «forpliktet seg», og at vi «må nå klimamålene».

De britiske parlamentarikerne advarer om at det vil være «prematurt og forebyggende» av Storbritannia å godta nye pandemirelaterte regler før Covid-undersøkelsen, som pågår, er avsluttet. Tross alt er vel ikke historikken til WHO i forbindelse med pandemien helt plettfri, for å si det forsiktig.

De hevder også at det har blitt reist «alvorlig tvil» om lovligheten av WHOs prosess for å oppdatere IHR, og advarer om at pakken kan «utgjøre et brudd på folkeretten».

Dr. Meryl Nass, som har vært kritisk til WHOs opptreden under pandemien, skriver at hun er «lettet» over at «alle de kontroversielle ideene er lagt på hylla,» og at det «ikke er noe bindende» som vil være et problem:

• Denne versjonen av traktaten forplikter ingen nasjoner til å gjøre noe de ikke ønsker å gjøre
• Den lover heller ikke nasjonene noe av verdi: ingen privilegier eller fordeler
• Du kan være heldig og få noen gratis eller billige vaksiner eller medisiner hvis produsentene går med på å gi dem bort i fremtiden
• Alle de kontroversielle områdene er lagt til side
• Det er ingenting i dette dokumentet som er bindende, og som er et problem for nasjonene

Det er med andre ord en utvannet traktat, som det er vanskelig å finne noen egentlige poenger med, mener Nass. Spørsmålet er derfor: Hvor stammer denne entusiasmen fra europeiske politikere fra?

USA og Argentina har allerede trukkes seg ut. I bakgrunnen skimter man Kina, som har stor innflytelse i WHO. Flere europeiske politikere, med Spanias statsminister Pedro Sanchez i spissen, argumenterer jo nå for at EU bør velge Kina som samarbeidspartner, i stedet for et USA under Trumps kontroll.

WHO forhandlet fram ny pandemiavtale etter at USA forsvant

Også britenes finansminister Rachel Reeves argumenterer i den retningen, men her er trolig Labour-regjeringen splittet. Starmer sliter dog mellom å velge tilnærming til EUs karbontoll eller å inngå en handelsavtale med USA. Dessuten har Trump-teamet gjort det klart at hvis ikke ytringsfrihet gjeninnføres, så blir det ingen handelsavtale.

Beskyttelse mot internasjonal spredning av sykdom

Parlamentarikernes brev ble organisert av UsForThem, en kampanjegruppe som protesterte mot skolestengninger og WHOs overstyring under pandemien.
Molly Kingsley, grunnleggeren av gruppen, sier:

– Uten USA kan ikke WHO lenger gjøre krav på å være en globalt representativ helseorganisasjon. At Storbritannia knytter seg ytterligere til organisasjonen akkurat i det øyeblikket USA velger å forlate den, er unødvendig, misforstått og kortsiktig.

En talsmann for regjeringen skaper ytterligere forvirring:

– IHR er et viktig, juridisk bindende teknisk rammeverk som bidrar til å forebygge og beskytte mot internasjonal spredning av sykdommer.

– Endringene i IHR ble vedtatt av landene på Verdens helseforsamling i 2024 for å gjenspeile erfaringene fra nylige globale helsekriser, som covid-19-pandemien, blant annet ved å forbedre informasjonsdeling og samarbeid i forbindelse med folkehelseberedskap.

Plutselig er traktaten juridisk bindene allikevel?

Skepsisen til Braverman er nok forståelig for mange. I sitt debattinnlegg i samme avis skriver den tidligere innenriksministeren:

Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør – som delvis kan takke Beijing for sin utnevnelse – roste Kinas «åpenhet», mens kinesiske myndigheter arresterte leger som hadde varslet, fjernet data fra laboratorier og forsinket internasjonale etterforskninger.

– Dette er ikke vitenskap – det er teater

Teorien om lekkasjen fra Wuhan-laboratoriet, som tidligere ble avvist som en konspirasjon, anses nå som plausibel av FBI, det amerikanske energidepartementet og en rekke respekterte virologer.

Likevel var WHOs lenge forsinkede etterforskning av Covids opprinnelse i all hovedsak koreografert av den kinesiske staten.

Peter Ben Embarek, som ledet undersøkelsen, innrømmet senere på dansk TV at kinesiske tjenestemenn presset teamet til å unngå å diskutere teorien om laboratorielekkasje i det hele tatt. Dette er ikke vitenskap – det er teater.

I mellomtiden utgjør WHOs forslag til endringer i det internasjonale helsereglementet og den kommende pandemitraktaten den alvorligste trusselen mot nasjonal suverenitet på en hel generasjon.

Det kommer stadig nye avsløringer med negative nyheter om virksomheten til overnasjonale organisasjoner, som WHO, EU, FN og World Economic Forum. Men norske politikere er fortsatt like engasjerte.

Stadig flere nordmenn stiller nå spørsmålet: Hva er motivasjonen bak denne entusiasmen?

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan kjøpe eboken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.