Året er 2016 og utgående president Barack Obama omfavner president­kandidat Hillary Clinton under Demokratenes landsmøte i Philadelphia. Samtidig gjorde stats­apparatet hva det kunne for å undergrave valgkampen til Donald Trump. Foto: Carolyn Kaster / AP / NTB.

Det tar gjerne litt tid før fasiten er klar og den endelige historien kan skrives. Vi er ikke helt der, men vi er ikke langt unna.

Det demokratiske partiet i USA har, på samme måte som Det republikanske partiet, flere svin på skogen, og det langt tilbake i tid.

Det demokratiske partiet fra president­valgkampen i 2016 og frem til i dag fremstår imidlertid som pill råttent helt inn til kjernen.

Det er for lengst slått fast at Russia collusion-narrativet og påstandene om at Trump samarbeidet med russerne, var falske. Det var initiert og finansiert av valgkamp­organisasjonen til Hillary Clinton og Det demokratiske partiet. Det ble eksekvert i samarbeid med CIA, FBI og justis­departmentet.

Russia collusion-påstandene var et rent falsum. Det er et faktum!

Det er en skandale av vanvittige dimensjoner, som ville fått enorme konsekvenser dersom demokratiet i USA var i en bedre forfatning enn det er.

Skandalen har underminert både den amerikanske konstitusjonen og politikkens allmenne legitimitet i USA, samtidig som den splitter og svekker USAs stilling internasjonalt. Det er noe andre nasjoner vet å utnytte, først og fremst Russland, Kina, Iran og nå også Palestina/Hamas.

At dette ikke har fått juridiske konsekvenser for de skyldige, skyldes samrøret mellom den politiske eliten på begge sider i Kongressen, ledende ansatte i forvaltningen og de liberale redaksjonene i hovedstrøms­media. De ser seg rett og slett ikke tjent med det.

Demokratene og den liberale venstresiden gjennomsyrer forvaltningen. Det gjelder også domstolene. Mange dommere lar seg bruke politisk. Noen prøver å bygge en karriere på å ta Trump. Derfor har det etter hvert vokst frem et utstrakt og destruktivt samrøre mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt.

Maktfordelings­prinsippet er satt til side, og dermed også en viktig mekanisme for at det parlamentariske demokratiet skal kunne fungere tilfreds­stillende.

Dette ikke bare lukter av deep state. Dette er deep state. Det er slik dypstaten fungerer. Demokratiet settes til sides. De er nå livredde for at Trump skal komme tilbake for å drain the swamp.

Samtidig har Demokratene flere særdeles pengesterke donorer bak seg. De bruker sine ressurser først og fremst til å kjøpe seg regulatoriske og andre fordeler, eller forhindre lovverk som kan begrense deres forretningsdrift. Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg er en av dem.

Zuckerberg brukte 419,5 millioner dollar, tilsvarende 4,5 milliarder kroner, på å påvirke presidentvalget i USA i 2020. Det er en offentlig kjent sak. Formelt het det at midlene skulle bidra til å opprettholde valg­deltakelsen under covid-pandemien.

Mindre kjent er det at pengene ble styrt målrettet mot de viktige svingstatene Pennsylvania, Georgia, Arizona og Texas for å øke valg­deltakelsen blant velgere i valgkretser med et flertall av velgere som stemmer på Det demokratiske partiet. Det var ikke ulovlig. Men det var helt åpenbart valg­påvirkning.

New York Post konkluderte med

at pengene ble brukt til å finansiere infiltrering av valgkontorene i byer og kommuner med venstrevridde aktivister som anvendte valgkontorene som en plattform for å iverksette nye administrative rutiner, stemme­givnings­praksis og data-delings­avtaler så vel som intensive mobiliserings­kampanjer for å øke stemme­givningen i områder med mange Demokrater.

Pengene fra Zuckerbergs organisasjoner sto for 85 % av den totale covid-relaterte valgstøtten på 479,5 millioner dollar. Av de i alt 25 overføringene på én million dollar eller mer, gikk 23 til områder hvor Biden vant, og to til områder som Trump vant. Fint for Biden og antakelig gunstig for Mark Zuckerberg og Facebook, men rått spill overfor Donald Trump.

New York Post konkluderer med at

2020-valget ikke ble stjålet – men at det mest sannsynlig ble kjøpt av en av verdens rikeste og mektigste menn ved å utnytte eksisterende juridiske smutthull.

Når det gjelder påstandene om direkte valgjuks, er indisierekken så sterk at det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at det må ha funnet sted. I hvilket omfang er det vanskelig å si noe om.

Det ble spesielt tydelig i de fire svingstatene Pennsylvania, Georgia, Wisconsin og Michigan, hvor valglovene klart ble brutt ved flere anledninger.

Georgias Secretary of State, som er ansvarlig for velger­registrering, gjorde før valget i mars 2020 en avtale med The democratic committee, som tilsidesatte tidligere etablerte prosedyrer for signatur­verifisering.

Endringen ble foretatt administrativt og var uten noen ytterligere begrunnelse, men gjorde det så godt som umulig å forkaste stemmer uansett hvor falsk signaturen på stemme­seddelen måtte se ut. I Georgia vant Biden med 11.077 stemmer, eller 0,23 % av stemmene.

Det samme skjedde i Pennsylvania. Der ble det telt opp 120.000 flere stemmer enn det var registrerte velgere. Håndteringen og tellingen av stemmene var fullstendig ute av kontroll. Marginen i Bidens favør var 80.000 stemmer. Mange spør seg hvorfor stemmeretts­reglene ble endret rett før valget.

I Wisconsin ble det satt opp ubemannede valgurner samtidig som det aktivt ble samlet inn stemmer, flere med ufullstendige opplysninger som valg­mannskapene fylte ut selv i etterkant – klart i strid med valgloven i delstaten. Mer enn 200.000 stemmer ble på denne måten påvirket i en stat hvor Biden vant med så vidt over 20.000 stemmer.

I Michigan, hvor Biden vant med 150.000 stemmer av totalt 5,5 millioner, var det hundrevis av edsvorne erklæringer fra enkeltpersoner som hadde observert valgfusk. Den lokale dommeren forkastet alle sammen uten videre undersøkelser.

I Arizona og Nevada var det også en rekke rapporter om til dels grove uregel­messig­heter. Hele 14 av USAs delstater har ikke krav om verifiserbar velger-ID, noe som selvsagt åpner opp for juks og mistanke om juks. Det samme gjelder de elektroniske stemme­maskinene.

Da maskinene ble undersøkt etter valget, fant man at alle loggene for valget i 2020 var slettet, mens loggene for valget i 2016 og 2012 påfallende nok fortsatt var intakte. I en test utført i Las Vegas tok det ikke hackere mer enn 15 minutter å bryte seg inn i og påvirke maskinene.

Alex Halderman, en professor i informatikk ved University of Michigan, avla en erklæring under en høring i Senatet allerede i 2018 hvor han slo fast at datamaskinene på ingen måte var sikre mot manipulasjon fra noen kant. Vitnemålet ble sperret i fem år og først frigitt i juni fjor, i god tid etter valget.

At Det demokratiske partiet har drevet systematisk valgjuks, er ikke forsøkt etterforsket tilstrekkelig og derfor ikke fullgodt bevist. Mange indisier kan imidlertid tyde på at det er nettopp det som har funnet sted.

Om ikke valget ble stjålet, ble det i hvert fall kjøpt, tenker mange av de Republikanske velgerne, på samme måte som New York Post.

Og følelsen av juks og bedrag forsterkes ytterligere i brede lag av befolkningen med de mange oppkonstruerte rettssakene Demokratene nå kjører mot Donald Trump for å ødelegge valgkampen hans.

Både timingen, mangelen på substans i anklagene og uvilligheten til å etterforske de mange tilsvarende og vel så alvorlige forholdene knyttet til Biden-famillien, befester inntrykket av at dette er en juridisk orkestrert kampanje for å sverte og svekke Donald Trump i valgkampen.

De fabrikkerte juridiske prosessene er, på samme måte som påstandene om at Trump var styrt av Russland og den utstrakte valgpåvirkningen, initiert, fabrikkert og iverksatt av Det demokratiske partiet. Det skjønner velgerne. Nå slår det tilbake på Demokratene i form av økt oppslutning om Trump.

Om Trump blir satt ut av spill, enten gjennom de juridiske prosessene som er startet opp mot ham eller – som det kan være grunn til å frykte – at han blir tatt av dage, kommer landet til å bli brakt til randen av borgerkrig. Det er grenser for hva den jevne amerikaner finner seg i.

De har fått nok av donorstyrte politikere, korrumpert forvaltning, partiske domstoler og ensidige medier. Trump representerer deres eneste håp om å få ryddet opp i uvesenet.

Salget av våpen og ammunisjon til private er gått sterkt opp det siste året, til tross for prisstigningen særlig på våpen. Det er det en grunn til. Amerikanerne tar det andre grunnlovs­tillegget og retten til å bære våpen alvorlig.

De ser det som en rett ikke bare til selvforsvar av hus og hjem, men en rett til å forsvare delstaten og deres borger­rettig­heter mot overgrep fra føderale myndigheter.

Om det skjer noe med Donald Trump, kommer store deler av de væpnede styrkene i USA til å starte opp pick-up’ene sine og kjøre hjem dit de kommer fra på landsbygda mellom de store byene på øst- og vestkysten. De kommer ikke til å forsvare Biden-regimet.

Dette kan bli stygt. Det demokratiske partiet og venstresiden i USA leker med ilden.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!