Durham, North Carolina.

Jeg var en av de få som spådde at Trump kom til å vinne presidentvalget i 2016.

Jeg sier det ikke for å skryte av egne spådomskunster. Bare spåkoner kjenner fremtiden.

Jeg sier det for å påpeke hvor fjernt kommentariatet, etablerte medier og meningsmålerne var, og fortsatt er, fra den amerikanske grasrota og de amerikanske velgerne.

De politisk korrekte ekkokamrene i Washington og New York, der de offisielle narrativene utvikles og pleies, og der de norske korrespondentene og de norske diplomatene ferdes, er uendelig langt unna den jevne amerikaner på landsbygda og i det industrielle rustbeltet mellom øst- og vestkysten.

De spådde alle som en og så godt som uten unntak at Hillary Clinton kom til å vinne valget med god margin til den brautende og narsissistiske tullingen med det rare oransje håret og helt uten erfaring fra politikken.

Etter å ha tilbrakt en del tid i USA siden, og lagt øret ned til grasrota på nytt, er jeg imidlertid like sikker på at han kommer til å tape presidentvalget i 2024 som at han skulle vinne i 2016.

Jeg tror også jeg har funnet svaret på hvorfor han vant i 2016 og hvorfor store deler av elektoratet i USA ønsket at han skulle vinne i 2020 og fortsatt ønsker at han skal vinne på nytt i 2024, mens nesten alle tilsynelatende oppegående personer i Norge ønsker ham nord og ned.

Ikke ulovlig, men klart unfair!

Om det ikke fant sted valgjuks i strid med valgreglene og eksisterende lovverk i de ulike delstatene i 2020, synes det nokså klart at Trump hadde vunnet dersom det hadde vært fair play.

Men det var det ikke. Valget var tett. Marginene var særdeles små i avgjørende delstater og flere valgkretser. Og det var ikke fair play.

Joe Biden hadde ikke vunnet uten de store summene han hadde tilgjengelig til tv-reklame. Biden-kampanjen hadde nesten dobbelt så mye penger til rådighet på tv-reklame som Trump ($582,7 vs. $342 millioner), samt mer enn seks ganger så mye dark money fra anonyme kilder ($172 vs. $25,2 millioner). Joe Biden er den amerikanske presidentkandidaten som har brukt mest penger på tv-reklame noensinne.

Og Biden hadde trolig heller ikke vunnet dersom ikke Demokratene hadde hatt så godt som unison støtte av et samlet kommentariat i hovedstrømsmedia samt uten sensuren på de store sosiale medieplattformene til Big Tech, først og fremst Facebook og Twitter. De var, med få unntak, alle på Bidens side, og styrte dagsordenen og narrativutformingen ensidig til fordel for Biden.

Liberale hovedstrømsmedier fortsatte med full styrke under valgkampen i 2020 å kjøre den nå beviselig falske påstanden om at Trump-kampanjen samarbeidet med russerne, samtidig som de lot være å trykke den åpenbart sanne historien om Hunter Bidens ‘lap-top from hell’ og Biden-familiens tvilsomme økonomiske disposisjoner i Kina og Ukraina.

Etter å ha kjøpt opp Twitter avslører nå Elon Musk hvordan Twitter sensurerte all kommunikasjon om laptop-en og at det fant sted etter instruksjon eller påvirkning fra FBI. Det er ikke bare i strid med ytringsfriheten og The First Amendment i den amerikanske grunnloven, men bekrefter samtidig Trumps påstander om det omfattende samrøret mellom forvaltning, media og politikerne, The Swamp.

Og Biden hadde trolig heller ikke vunnet dersom ikke Mark Zuckerberg hadde brukt over 4 milliarder kroner på å øke valgdeltakelsen blant demokratene i vippestatene. Åpenbar valgpåvirkning, men ikke ulovlig.

Ingen ting av dette var ulovlig, men det var åpenbart unfair play. Biden vant med små marginer. Antakelig både isolert og samlet sett var det avgjørende for valgutfallet. Det mener ikke bare store deler av elektoratet i USA, men enhver noenlunde saklig observatør vil måtte trekke samme konklusjon.

Trump har rett. Valget ble stjålet!

Anti-Trump-kampanjen virker.

Men det er nå allerede snøen som falt i fjor, eller i forfjor, rettere sagt. Luften synes å være i ferd med å gå ut av Trump-ballongen. Mange amerikanere er like frustrerte over tingenes traurige tilstand i dag som i 2020, om ikke mer, men folk begynner å gå lei.

De er lei maset i hysteriske medier. De er lei maset til CNN og FOX. De er lei av maset til Trump. Mange lar seg ikke lenger sjokkere av korrupte politikere, woke- og genderhysteriet, klimagalskap, en fullstendig feilslått energipolitikk og en grense mot Mexico som nå ligger mer eller mindre åpen for illegale immigranter og narkotikasmuglere.

Selv om noen tror det går mot borgerkrig, glemmer folk flest fort og tilgir lett. De ønsker seg tilbake til hverdagen og normaliteten.

Og selv om det var en mer avmålt Trump som lanserte sitt presidentkandidatur i Mar-a-Lago 15. november, begynte utforbakken allerede i den første tv-duellen i valgkampen mot Biden for 2 år siden, da Trump raljerte som en brautende bryggesjauer, mens Biden håndterte seansen balansert og saklig slik det forventes av en amerikansk presidentkandidat.

Bidens mange merkverdige opptredener siden har eksponert åpenbare tegn til alderdomssvekkelse som har generert enormt med hits på sosiale medier, men uten at det synes å bekymre verken Det demokratiske partiet eller oppta hovedstrømsmedia i særlig grad.

Men først og fremst er det medias kjør, Demokratenes falske Russland-narrativ og de mange forsøkene på å få stilt Trump for riksrett sammen med stormingen av Kongressen 6. januar, som åpenbart har hatt sin virkning og som har svekket Trumps presidentkandidatur.

Kampanjejournalistikken, til tider gjennomført med en presisjon og kraft som ikke står tilbake for militære informasjons- og propagandaoperasjoner, virker åpenbart etter hensikten.

Det fungerer rent kommunikasjonsstrategisk. At det undergraver demokratiet og det frie ord, er det åpenbart ikke mange som er bekymret for. Men at det virker etter sin hensikt, er det liten tvil om.

Trump kastes under bussen

Særlig svingvelgerne, som stemte på Trump fordi de var misfornøyde med Det demokratiske partiets dreining mot venstre, synes å være på vei tilbake i Demokratenes leir. Dessuten har abortspørsmålet åpenbart ikke vært noen valgvinner for Republikanerne, særlig blant de mer sekulære velgerne i de store byene.

Det uventet svake mellomvalget for Republikanerne høsten 2022, til tross for galopperende inflasjon, varemangel, stigende renter og rekordhøye bensinpriser, var antakelig den endelige spikeren i kista for Trump.

Mange forventet et valgskred til fordel for Republikanerne. Det skjedde ikke. De vant så vidt flertall i Representantenes hus, mens Senatet gikk til Demokratene.

Mange av de kandidatene Trump hadde gitt sin aktive støtte til under valgkampen, gjorde det heller ikke spesielt bra. At også omvalget i Georgia nå nettopp gikk til Demokratene, og med det også flertallet i Senatet, var også et skudd for baugen for Republikanerne og for Trump.

«It was a Trump problem», uttalte en valgmedarbeider i Det republikanske partiet til NBC. «De uavhengige stemte ikke for kandidater som de syntes var for ekstreme og for nært knyttet til Donald Trump», mente han. Og det hadde han nok rett i.

He is dead, but he won’t lie down!

Men Trump kjører videre i vanlig stil. Trump-kampanjen samler inn penger for harde livet for om mulig å stå opp mot det langt mer pengesterke Demokratiske partiet med sine mange og store donorer blant de liberal oligarkene på Wall Street og i Silicon Valley. Det er lite som tyder på at Donald vil gi seg med det første.

Den første bøygen er nominasjonen i Det republikanske partiet. Mye kan tyde på at Trump  kommer til å vinne den. Trump står svakt i partiet, men fortsatt sterkt blant grasrotvelgerne. Bortsett fra Ron DeSantis, Floridas suksessfulle guvernør, er det på det nåværende tidspunkt ikke mange i Det republikanske partiet som kan utfordre ham.

Men om han skulle bli nominert, er det på det nåværende tidspunkt lite som tyder på at han kommer til å hale i land valgseieren i 2024.

Mye kan imidlertid skje i løpet av to år. Og hovedgrunnene til at så mange stemte på Trump i 2016 og 2020, er ikke endret.

Velgerne stemmer på Trump til tross for hans ubehøvlede fremferd, men nettopp fordi han ikke er politiker.

Store deler av elektoratet er lei kyniske og korrupte politikere som aldri holder hva de lover og som betrakter politikken som en personlig karrierevei for å berike seg selv. De er frustrert over at det er like ille på begge sider av det politiske spektrum og at det ikke foreligger noe reelt politisk alternativ. Vi ser akkurat det samme i Norge.

De stemte på Trump fordi han gikk rett i strupen på The Swamp, og på sumpens undergraving av demokratiet.

Og de stemte på Trump fordi han bar bud om en bedre fremtid for en arbeiderklasse som ikke har sett reallønnsvekst på 35 år.

Ingen ting av dette er endret, og som kjent er det bare spåkoner som kjenner fremtiden.

 

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.