Meningsmålinger har gjentatte ganger vist at velgerne ikke ønsker en omkamp mellom president Biden og tidligere president Donald Trump i 2024, skriver The Washington Times i en leder.

Mens republikanerne vil gå igjennom et formelt primærvalg for å bestemme sine nominerte, har ikke demokratiske velgere det samme valget. Etablissementets demokrater har valgt å krone Mr. Biden som sin nominerte. De vil også eliminere debatter og et åpent primærvalg selv med Robert F. Kennedy jr. og Marianne Williamson som utfordrer til Bidens kandidatur.

Democratic voters are not getting the same choice. Establishment Democrats have chosen to coronate Mr. Biden as their nominee — eliminating debates and an open primary process even with Robert F. Kennedy Jr. and Marianne Williamson challenging Mr. Biden’s candidacy.

Men nå har det visstnok tørna fullstendig for det demokratiske etablissementet, som er livredd for at et tredje parti skal ta fra dem stemmer for Joe Biden.

No Labels, som ble etablert i 2010, er en «sentristisk» gruppe av demokrater og republikanere som har organisert seg for å komme på valglistene i 2024 hvis det skulle bli Biden og Trump som ender opp med nominasjonen.

De har fridd til senator Joe Manchin, West Virginia-demokraten som etter planen skulle lede et rådhusmøte den 17. juli for gruppen i New Hampshire. Et slikt møte er en anledning hvor politikere får en sjanse til å møte sine velgere, eller omvendt.

Da Washington Times’ artikkel ble skrevet for noen dager siden, ble townhall holdt i kveld i New Hampshire. «No Labels»-bevegelsen har begynt å skape store overskrifter i USA.

No Labels Movement Challenges Two-Party System.

Joe Manchin er demokraten som er kjent for å gå mot strømmen og ofte stemme mot Bidens agenda.

Les også:

Senator Manchin har bestemt seg – kommer ikke til å stemme for Bidens Build Back Better – Document

Manchin fortalte CNN i forrige uke at han ikke har utelukket noe, heller ikke å konkurrere i presidentvalget i et tredje parti. «No Labels» sier at de vil bruke 70 millioner dollar for å lansere en uavhengig presidentkandidat.

I forrige uke rapporterte Axios at utsiktene til at «No Labels» vil nominere en kandidat på konventet deres i april, har forårsaket en økende bekymring i Det demokratiske partiet. De er redd for at en kandidat fra et tredje parti vil gi Donald Trump seieren i presidentvalget.

«No Labels» sier at meningsmålingene viser at befolkningen er åpen for en kandidat fra et tredje parti. Ifølge en meningsmåling fra NBC News i forrige måned sier 44 % av de registrerte velgerne at de er villig til å vurdere å støtte en uavhengig presidentkandidat dersom Biden og Trump er de to nominerte kandidatene i 2024.

Gruppen er allerede på valglistene i fem stater, og håper å komme på listene i alle femti.

Den mest suksessrike tredjekandidaten hittil, var Ross Perot i 1992, som fikk 19 prosent av stemmene, men han vant ingen valgmannsstemmer. Perot var imidlertid en spoiler, og hentet republikanske og uavhengige stemmer fra president George W. Bush, som deretter tapte presidentvalget med 35,5 prosent, mot Bill Clintons 43 prosent.

The most successful third-party presidential run came from Ross Perot in 1992, where he garnered 19% of the vote yet won no electoral votes in the presidential contest. Perot was a spoiler, however, siphoning Republican and independent votes from President George W. Bush, who then lost that contest 35.5% to Bill Clinton’s 43%.

Washington Times skriver at kandidater fra et tredje parti de siste årene har hjulpet republikanerne med å vinne marginale valg.

I 2016 stemte seks prosent av alle velgere på kandidater fra et tredje parti, hvorav Libertarianeren Gary Johnson fikk tre prosent av stemmene og Green Party-nominerte Jill Stein mer enn én prosent.

I vippestatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania – der Trump vant mot Hillary Clinton – sier mange politiske strateger at det var stemmene for et tredje parti som gjorde forskjellen.

In the swing states of Wisconsin, Michigan and Pennsylvania — where Mr. Trump eked out a victory against former Secretary of State Hillary Clinton — many political strategists say it was the third-party vote that made the difference.

Sammenlignet med 2020 og Joe Bidens seier – hvor kandidater fra et tredje parti ble nektet å stille i valget i mange svingstater.

Donald Trumps stemmeandel var praktisk talt den samme som i 2016, mens Biden vant med to til tre poeng i svingstatene. Det mest bemerkelsesverdige var i Wisconsin, hvor kandidaten til det grønne partiet ble nektet tilgang til valglistene, og Trump tapte, med 48,8 prosent mot 49,5 prosent i en head-to-head-kamp med Biden.

Contrast that with 2020 — where third-party candidates were denied ballot access in many swing states — and Mr. Biden’s victory. Mr. Trump’s vote share was virtually the same as in 2016. Mr. Biden, however, gained 2 to 3 points across the board. Most notable was in Wisconsin, where the Green Party candidate was denied ballot access, and Mr. Trump lost 48.8% to 49.5% in a head-to-head matchup with Mr. Biden.

Washington Times skriver videre at i det kommende valget virker det som demokratiske velgere er mer villige til å stemme på en kandidat fra et tredje parti. Ifølge NBC News-undersøkelsen sa 45 prosent av demokratene at de ville vurdere å støtte en uavhengig presidentkandidat, sammenlignet med 34 % av republikanerne som var villig til å gjøre det samme.

Moreover, Democratic voters this cycle appear more willing to jump to a third-party candidate. According to the NBC News poll, 45% of Democrats said they’d consider backing a third-party or independent presidential candidate, compared with 34% of Republicans willing to do the same.

Demokratene burde virkelig være bekymret over inntoget til «No Labels» i presidentvalget 2024. Men de burde være like bekymret for den progressive demokraten Cornel West, mener Washington Examiner. Han stiller som Green Party-nominert og er allerede på valglistene i 16 stater, inkludert Wisconsin, Michigan og New Mexico, samt District of Columbia.

No Labels’ entering the race is indeed a problem Democrats should be worried about. So is progressive Cornel West, who is running as the Green Party nominee and is already on ballots in 16 states, including Wisconsin, Michigan and New Mexico, as well as the District of Columbia.

Demokratene har nektet sine velgere et åpent primærvalg og kronet Biden til sin presidentkandidat. Nå er de bekymret for at deres velgere kan gjøre opprør ved stemmeurnene. Det er velgerne som avgjør valg, tross alt, ikke partietablissementet – uansett hvor hardt de måtte prøve:

So, yes, by denying their voters an open primary and coronating Mr. Biden as their presidential nominee, Democrats are worried their base may revolt at the ballot box. It is the voters who decide elections, after all, not the party establishment — no matter how hard they may try.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.