1. april trer Skottlands nye hatkriminalitetslov i kraft. Landet som oppfostret opplysningsfilosofer som Adam Smith og David Hume vil kriminalisere ytringer som kan oppfattes som hatefulle, ikke bare på nett og i offentligheten, men i hjemmet. «Ikke fôr hatmonsteret», sier regjeringen i sin nye kampanje, der de oppfordrer publikum til å anmelde ytringer de ikke liker. Man kan spørre seg om Skottland er et spesielt hatefullt land som behøver ekstra strenge lover, eller om myndighetene har overdrevet et problem for å kunne slå ned på ytringsfriheten?

Ytringsfriheten i Skottland er dermed om ikke lagt død, så iallfall på is. For ytringsfriheten er nå så innskrenket at det gir mer mening å snakke om ytringsrestriksjoner enn om ytringsfrihet. Under den nye hatkriminalitetsloven, som trer i kraft 1. april, men som dessverre ikke er en aprilspøk, kan folk som gjør narr av eller «feilkjønner» transfolk, drar en rasistisk vits eller kritiserer visse religioner, eller kritiserer innvandrere, bli stilt for retten. Dette gjelder også skuespillere, komikere og journalister, og det gjelder memes og materiale som blir delt på nett. Du trenger altså ikke selv å være opphavsmannen til «hatet», det holder å trykke på «del». Til og med rundt kjøkkenbordet skal storebror se deg. Hvis en middagsgjest eller kanskje en onkel som misliker deg ikke liker det du sier, kan du nå anmeldes for å spre hat. Dette høres kanskje akseptabelt ut for dem som mener at «hat», et subjektivt konsept som er umulig å definere, er et stort problem i samfunnet.

Dette mener tydeligvis den skotske regjeringen. I sin nye kampanje har de laget et infantilt og forenklet budskap til den skotske befolkningen – det er tydeligvis slik de mener de må kommunisere med mennesker med IQ på linje med en syvåring, om man skal ta videoen alvorlig. Videoen viser hvordan «hatmonsteret», en animasjonsfigur, blir større og større hvis du gir den det den vil ha – hatet ditt. Og når hatmonsteret blir stort nok, lar du sinnet ditt gå ut over andre, bare fordi de ser annerledes ut enn deg selv, og «før du vet ordet av det, har du begått hatkriminalitet». En annen video viser diverse minoriteter – en transkvinne, en homofil, en svart kvinne, en rullestolbruker – som mottar hets på nettet og i dagliglivet. Transkvinnen sier han er redd for å gå ut, og den svarte kvinnen vasker vekk graffiti fra husveggen.

Et av verdens mest tolerante land

Men er dette virkeligheten i Skottland? Storbritannia er et av verdens mest tolerante land, viser en fersk undersøkelse fra Kings College London. Hva er logikken i at land der toleransen er høy, trenger spesielt strenge restriksjoner på ytringer? I våre vestlige demokratier pleide vi å fremholde nettopp ytringsfriheten som et tegn på frie, åpne samfunn. Nå skal vi beskyttes mot oss selv. Men hatkriminalitet gjelder ikke beskyttelse for alle, bare for «utsatte» grupper. Tilhører du en minoritet, er du et potensielt offer. Og gjør du ikke det, er du en potensiell gjerningsmann. Dette er konsekvensene av woke ideologi, eller «kritisk sosial rettferdighet», som akademikere som James Lindsay og Helen Pluckrose kaller det. Men konsekvensene er alt annet enn rettferdige. Når offerhierarkiet gir offerkortet til gjerningsmennene, som i grooming-skandalen i Rochdale, der hundrevis av unge, hvite jenter ble utsatt for rasisme og seksuelt misbruk av pakistanske menn, blir det ingen rettferdighet. Ofrene fikk livet ødelagt, og voldtektsmennene slapp billig unna.

Likevel er det hets på internett og vitser fra komikere vi skal se opp for, ifølge den skotske regjeringen. Hatkriminalitetslovens arkitekt, daværende justisminister Humza Yousaf, er nå førsteminister i landet. Selv er han ikke forsiktig med ordbruken. Han uttalte nylig at han vil ha et «tory-fritt Skottland», altså et Skottland fritt for konservative. Han er blitt kritisert for utsagnet, men nekter å si unnskyld. Han er heller ikke så glad i hvite mennesker, som jo er den store majoriteten i Skottland; landet har foreløpig kun 4 prosent etniske minoriteter fra Afrika og Asia. I sin infamøse tale gjør han rede for hvor begredelig det er for ham å være i topp-politikken med så mange hvite kolleger rundt seg. Talen består ikke jødetesten. Bytt ut ordet «hvit» med «svart», så er rasismen tydelig. Men heldigvis for Yousaf kan man ikke være rasistisk mot hvite når man offisielt har adoptert kritisk raseteori og interseksjonell feminisme til fordel for å behandle alle likt.

Det spekuleres i at den første skotten som kan ende opp bak lås og slå for sine «hatefulle» ytringer, er Harry Potter-forfatter og samfunnsdebattant J.K. Rowling. Hun er ikke redd for å kalle menn i kjole for det de er: menn. Sist ute var aktivisten India Willoughby, en transkvinne som påstår hun er kvinne, og som Rowling med rette kaller for en mann. Rowling har blitt advart om å ta ned sine transkritiske ytringer fra X fordi hun risikerer å bli anmeldt, men sier selv at hun ikke vil føye seg etter de nye reglene og ikke vil slutte å si sannheten. Om det er Rowling eller en annen person uten så mange ressurser som blir blant de første til å rammes under den nye lovgivningen, vet vi ikke.

Nazihilsener på YouTube

Vi vet heller ikke hvordan kulturlivet generelt vil forholde seg til trusselen om fengselsstraff for ytringer som kan oppfattes som hatefulle. Vil Edinburgh Fringe, en av de største festivalene for standup, bli en politisk korrekt, tam suppe av komikere i år? Eller vil man la være å sette opp enkelte skuespill i Skottland for ikke å risikere bråk med politiet? Skottland har allerede truet komikeren Mark Meechan, mest kjent som Count Dankula, med fengsel for å ha filmet hunden sin gjøre nazihilsener på YouTube, og anholdt feministen Marion Millar for å klistre suffragette-flagg på lyktestolper, så selv om loven er innskjerpet, er det en gradvis utvikling vi har sett i Skottland.

Landet føyer seg nå inn i rekken av land som vi for noen år siden aldri ville gjettet ville innføre strenge restriksjoner på ytringer. Canada og Irland er gått i samme retningen, under de upopulære, autoritære lederne Justin Trudeau og Leo Varadkar. Sistnevnte har gått av etter flere politiske nederlag som viste at han var på fullstendig kollisjonskurs med befolkningen. Heller ikke Humza Yousaf er særlig populær. Meningsmålinger viser at Scottish National Party har mistet støtte. De konservative i England har til nå unngått å gå samme vei, men hvis Labour vinner valget, kan man se for seg at de vil følge etter skottene på dette området. Og selv om SNP skulle miste støtte ved neste valg, vil det nok ikke finnes en opposisjon som vil reversere hatlovgivningen, med mindre skottene gjør opprør.

Falsk hat-panikk

Det begynner å bli lenge siden den skotske opplysningstiden, hvis ideer influerte blant annet den amerikanske grunnloven, som deretter inspirerte den norske. På 1700-tallet fantes verken sosiale medier eller YouTube, men pressefrihet var en viktig verdi for de skotske opplysningsfilosofene. Som journalist i Skottland er det foruroligende at selv mennesker som har ytringer som sitt yrke kan møtes med etterforskning for å gjenta ting som både er sanne og langt fra kontroversielle.

Som journalist og politiker Michael Shellenberger sier på Instagram: «Regjeringer lager en falsk hat-panikk for å sensurere, blande seg inn i valg og sperre inne sine politiske fiender. Helt siden skytingen i New Zealand i 2019 har regjeringer brukt såkalt hatprat, fake news og desinformasjon for å rettferdiggjøre sensur.» En fri presse og ytringsfrihet for befolkningen er livsviktig for å opprettholde en maktbalanse der myndighetene ikke kan ta seg til rette som de ønsker.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!