Filosofifaget ved våre universiteter har nå blitt et populært studium. Studentene strømmer til i så stort antall at faget har innført et opptakskrav på 62,2 studiepoeng. Det er nesten på nivå med medisinstudiene, men neppe med samme utsiktene til fete stillinger. Nå på nyåret (3/1) publiserte NRK en artikkel om denne økte filosofiinteressen, der forskningsleder for filosofi ved UiO, Bjørn Torgrim Ramberg, blir intervjuet om den nye filosofiinteressen.

«Jeg er veldig begeistret for dette», sier han. «Spesielt for den entusiasmen vi møter hos unge mennesker som vil bruke disse viktige årene til å lære mer om filosofi».

Til tross for optimisme på vegne av fagfilosofien, peker forskningslederen også på andre årsaker til studentenes filosofiinteresse. Verden har forandret seg radikalt med klimakriser, krig og dommedagsvisjoner. Vår livsverden trues på alle kanter og spørsmål om livets mening krever en dypere tilnærming og refleksjon. Her kan filosofien og filosofifaget bidra til forståelse og være en intellektuell veileder. For studenter i startfasen kan nok en filosofisk blodoverføring sette ting og tilstander i et dypere perspektiv, men motkreftene er legio på alle samfunnsområder.

Nå er det ikke bare unge studenter som har havnet i denne akutte livskrisen. Det er noe folk flest opplever og skremmes av. Hva så når de filosofidresserte studentene skal ut i samfunnet og formidle klokskap og rett dømmekraft, kan man da stole på dem? Jeg har kjent mange filosofisk skolerte akademikere, men de var ikke akkurat noen kløppere i klokskap og sosial intelligens. Den gang svevde det ikke så mange dommedagsvisjoner, med ditto -profeter i de intellektuelle sfærene. Den eneste vi hadde var filosofen og humoristen Peter Wessel Zapffe, men han holdt seg stort sett innenfor de akademiske sirklene.

Problemet med dagens undergangsprofeter er at de har høy status og fete inntekter for å skremme vettet av unge og gamle. Får vi ikke stoppet den globale oppvarmingen blir vi grillet av en ubarmhjertig sol. Så sier vitenskapelige eksperter på klimaforskning, skjønt deres fakta bare bygger på en antakelse. Om de er falske profeter vet vi ikke, men grepene de foreslår er gjennomgripende og uforståelige, og ikke i samsvar med beviselige fakta. I en slik situasjon er det ikke så rart at studentene søker til filosofien, et fagfelt som både historisk og intellektuelt kan gi holdepunkter for å kunne vurdere hva som er sant og falskt, selv hva angår vitenskap.

I nevnte artikkel pekes det også på at filosofifaget kan hjelpe studentene til å stille grunnleggende spørsmål om det meste i vår tilværelse. Her kan de diskutere og drøfte gyldigheten av påstander og lære seg å se en sak fra flere sider. Det er nyttig kunnskap som kan benyttes i mange typer stillinger etter endt studium. I den sammenheng nevnes det også at næringslivsledere er ute etter jobbsøkere som har analytiske evner, kan se en sak fra flere sider og stille relevante spørsmål. Man kan kalle det problemfleksibilitet eller omstillingsevne.

Det lyder forlokkende, men bør nok tas med en klype salt. Nyansatte må tilpasse seg firmaets egen driftsfilosofi og markedsprofil som igjen inngår i en større samfunnsøkonomisk modell for kjøp og salg av alle slags produkter og tjenester. Smøremiddelet her er en markedsføring som ikke har behov for å skille mellom hva som filosofisk sett er ekte og falskt. Varehandelen er heslig på det punkt, den har også spredd seg til politikken der de folkevalgte meler sin egen kake og snylter uhemmet på fellesskapets verdier.

Når selv de som styrer samfunnet ikke bryr seg om hva som er rett og falskt er det vel på tide med en etisk opprydning. Men hvor finner vi i dag et slikt rettenkende engasjement, som kunne opplyse samfunnsdebatten og kritisere snylterne? Filosofene har vi ikke sett noe til på mange år. Ja, det har gått noen år siden Hans Skjervheim deltok i samfunnsdebatten, han var et fyrtårn av sann innsikt og sunn kritikk. I dag har filosofer av ymse slag blitt undergangsprofeter med faglig forankring i den postmoderne meningsløsheten. De unge filosofistudentene kan nå blitt kvitt angsten for fremtiden ved bare å dekonstruere den.