Jeg husker en episode fra Knut Roses tid som professor ved Kunstakademiet. Studentene malte akt og Rose gikk runden med korreksjon. Da han kommenterte akten til en av studentene og ga råd om en enkel justering og forbedring, protesterte studenten. Han ville ikke endre noe, for han følte det sånn.
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.