I helgen ventes det titusenvis Palestina-demonstranter i London, samtidig som Storbritannia feirer Våpenhviledagen (Armistice Day) og Minnesøndagen (Remembrance Sunday), to av de mest alvorstunge dagene i året. Mens enkelte nasjonalkonservative røster mener demonstrasjonen burde vært stoppet, sier de liberale at ytringsfriheten kommer først.

I realiteten har ingen av dem noe de skulle ha sagt, for det er nok for sent å stoppe massene denne helgen. Spørsmålet er heller: Hvor ille blir det, og vil politiet klare å beholde kontrollen?

Det har pågått en debatt om særlig søndagen, Remembrance Sunday, som feires ved gudstjenester i hele landet og ved Cenotaph-monumentet i London. «Ved den ellevte time, på den ellevte dagen i den ellevte måneden – vi vil huske dem,» er mantraet. To minutters stillhet klokken elleve på søndag, over hele landet, overholdes enten man befinner seg hjemme i sofaen og ser på begivenhetene i London derfra, eller man befinner seg i en kirke.

Men nå frykter mange at denne stillheten vil bli brutt av demonstranter som roper ukvemsord om jøder og Israel, eller enda verre – at det vil bryte ut opptøyer når opp til når titusenvis av mennesker (arrangørene sier en million, men et mer realistisk anslag er 70.000) – ventes i Londons gater.

Arrangørene, som består av blant andre en tidligere Hamas-leder, har blitt bedt om å utsette demonstrasjonen, men nektet. Politiet vil ikke stoppe demonstrasjonen, men det har vært uenighet om avgjørelsen. Innenriksminister Suella Braverman kritiserte politiet i en artikkel i The Times, hvor hun skriver at politiet har favoritter blant demonstrantene. «Under covid, hvorfor ble de som protesterte mot nedstengningene stoppet, mens Black Lives Matter-demonstranter ble assistert og gitt lov til å bryte reglene og tilmed møtt med at politibetjenter knelte i sympati?» spør Braverman. Kolleger som finansminister Jeremy Hunt har ikke stilt seg bak henne, og både Labour og Liberal Democrats krever hennes avgang for det de mener er utidig innblanding i politiets affærer. Mange mener hun tråkket i salaten, mens andre er dundrende enige.

«Det handler om overlevelse»

Douglas Murray har uttalt seg i enda sterkere ordelag. Han mener at ingen som roper «From the river to the sea, Palestine will be free» eller sympatiserer med Hamas, har noe å gjøre i Storbritannia. Dette er mennesker som er fiender av ikke bare jøder og Israel, men vestlige verdier i sin helhet, sier han i et intervju hos Triggernometry som er sett over en million ganger. «Det handler om overlevelse,» sier han.

Skal ikke engang Minnesøndagen forbeholdes en tradisjon som har samlet hele landet i mer enn hundre år? undrer mange. Samtidig er ytringsfriheten en sentral britisk verdi – til tross for angrep fra en såkalt liberal venstreside over mange år, som har innført «mangfold» og «toleranse» som langt viktigere enn retten til å kritisere såkalte sårbare minoriteter.

Men nå som det er den «sårbare minoriteten» som vil ytre seg hatefullt, får de grønt lys av skravleklassen. Plutselig er ytringsfriheten til en gruppe som flittig kritiserer og stempler kritikere som «islamofobe», viktigere enn at jøder skal føle seg trygge, eller at krigsveteraner skal få den viktigste dagen i året i fred uten å bekymre seg for sin egen sikkerhet. Gjelder sitatet til Evelyn Beatrice Hall, «jeg er uenig i det du sier, men jeg vil forsvare deg til døden for din rett til å si det,» når den som vil ytre seg roper høyt om et folks tilintetgjørelse?

Det er ikke bare støtende ord som bekymrer. Cenotaph-monumentet i Rochdale, et sted som dessverre er kjent som sentrum for grooming-skandalen der hvite, sårbare jenter ble plukket opp og utnyttet av eldre, muslimske menn, ble vanhelliget med ordene «Free Palestine» tidligere denne måneden. Jøder rapporterer at de føler seg utrygge i landet, og jødiske foreldre har holdt barn hjemme fra skolen. På en skole for jødiske barn i Nord-London bes barn om å ta av seg jakken med skolens emblem på vei til og fra skolen. Problemet er importert, men det betyr ikke at medløpere på venstresiden er uten skyld. «…) sammenlignet med andre trosgrupper, har britiske muslimer et mindre fordelaktig syn på jøder, og et relativt negativt syn på Israel,» konkluderer dr. Rakib Ehsan i en rapport for Henry Jackson Society.

Mangfold – en styrke?

At vestlige verdier er under angrep fra flere hold, også innenfra, er ingen nyhet. Men synet av titusenvis av mennesker med vikarierende argumenter og motivasjoner – mange helt sikkert bare fortvilet over situasjonen for sivile i Gaza, andre med mer hatefulle hensikter – som roper aggressivt i Londons gater – har potensiale til å bli en oppvekker for mange som naivt har trodd at «mangfold er vår styrke». Ja, kanskje et mangfold av fredelige mennesker som vil hverandre vel, kan bidra til et rikere samfunn, men et samfunn der en gruppe ønsker å utrydde en annen, kan aldri bli fredfullt. For der er Hamas entydig: De ønsker ikke bare at jødene skal forsvinne, de vil ha bort resten av oss også. I helgene forut for denne, har politibetjenter blitt angrepet av fyrverkeri og hundrevis arrestert. De som velger å delta i protestene sammen med disse, er på linje med folk som velger å gå med nynazister, uansett hva de selv mener, sier Douglas Murray.

Det er ikke så vanskelig å være enig med ham.  Flere land i Europa har forbudt pro-palestinske demonstrasjoner. Er tiden for på møte intoleranse med toleranse snart over?

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.