Nytt

Rundt 6.000 mennesker deltok i hoveddemonstrasjonen mot tennismatchen mellom Sverige og Israel i Baltiska Hallen i Malmø lørdag. En hard kjerne på 200-300 maskerte gikk til angrep på politiet med vold. Politiet inntok en defensiv holdning, selv når pøbelen knuste politibiler.

NRK Dagsnytt ved Espen Aas rapporterer at demonstrantene demonstrerte mot behandlingen av palestinerne. Formålet med demonstrasjonen var klart nok. Den hadde som motto: Stoppa Matchen, og underteksten syntes å være: Med alle midler!

Allerede før marsjen slo arrangørene an tonen:

Inför avmarschen övade arrangörerna på slagord med demonstranterna.

«Jalla, Jalla, när ska muren falla?», «Ingen tennis – inget folkmord Israel mördare» och «Bojkotta Israel, leve Palestina».

Demonstranterna bar banderoller där det stod bland annat: «Befria Palestina» och «Bojkotta Israel». Bland demonstranterna fanns ett hundratal som är maskerade.

Arrangørene hadde godt med vakter, men de gjorde ingenting for å bortvise de maskerte. Ingen er i tvil om hva som kommer til å skje når disse dukker opp. Arrangører som tillater dem å delta, godkjenner indirekte hva som følger.

Det problematiske med demoen i Malmø er at den har innslag av jødefiendtlighet og fremfor alt angrep på ytringsfriheten. De to elementene går hånd i hånd. Man demonstrerer ikke bare mot Israel-sympatisøreene, men vil «krossa» dem, dvs. hindre dem i å ytre seg, i det hele tatt synes.

Den samme intolerante, totalavvisning lå bak Stoppa Matchen: israelske idrettsutøvere får ikke sette foten på svensk jord. Hvor er grensen når det gjelder akademikere, kunstnere, eller for den saks skyld turister? Det finnes ingen slik grensemarkering i alliansen bak Stoppa Matchen og det er venstresidens store problem. Men folk som Per Gahrton og Lars Ohly ser ikke ut til å bry seg om hva som finnes bak i rekkene.

Politiet lyktes i å beskytte hallen. Men til hvilken pris? Det står i Sydsvenskan at en politimann mistet besinnelsen og grep til håndvåpenet. Det kan man forstå når man ser disse huliganer. Politimannen ble stanset av en overordnet. Policy var åpenbart ikke å provosere. En huligan er avbildet på toppen av en politibil, hvor han hopper opp og ned og viser fingeren. En skare av fotografer står nedenfor og tar bilder. Det er et show der fotografer og huliganer spiller på lag. Huliganene lager show. Men det er et alvorlig show. Med høy kostnad.

Prisen er ytringsfrihet, og idretten, kunstens og akademias autonomi: hvis man følger demonstrantenes logikk skal folk vurderes ut fra hvilket land de kommer fra. Det er tenkning som legger opp til en type kollektiv skyld med svært ubehagelige konsekvenser. Man gjør enkeltindividet ansvarlig for gruppen.

Anklagen mot Israel har vært at de bedriver kollektiv bestraffelse. I Vesten sier man: ikke skjær alle over én kam. Det er nettopp det demonstrantene gjør, og i deres aggressive framferd ligger en rekyl som kan slå tilbake på palestinere og muslimer når som helst. Det burde det politisk korrekte Sverige forstå.

Men det mest alvorlige er at de ofrer ytringsfrihet og kunstens, akademias og idrettens autonomi: det inviterer til gruppebasert selvjustis. Israelerne trenger ikke komme til Sverige, men står for tur neste gang? Dette er en måte å ødelegge samfunnet på.