Scenene fra påskens opptøyer i Sverige skaper sterke reaksjoner. Hendelsene diskuteres på sosiale medier. Mange har fått nok av slik opptreden. Er demningen i ferd med å briste?

VG virker tilnærmet uanfektet av situasjonen, men avslører allikevel hvor naivt svensk politi har opptrådt mot den stadig økende volden og brutaliteten.

Riktignok beskriver VG situasjonen i påsken som «kaotisk». De passer på at de får beskrevet Stram Kurs som et mikroparti, selv om det kun var noen få stemmer unna å komme inn i den danske nasjonalforsamlingen ved siste valg.

– Jeg vil slakte ham! roper en eldre mann og skjærer over halsen med hånden, før en dialog-politikonstabel kommer bort til ham og sier kontant:

– Tenk på hva du sier!

Dialog-politikonstabel? Mot voldelige, steinkastende pøbler som sier rett ut at de er ute etter å drepe?

VG legger dog ikke skjul på hvem som ligger bak opptøyene.

«Allahu Akbar!», «Allahu Akbar!», «Allahu Akbar!» roper folkemengden for å overdøve Paludan.

– Jævla idioter, kommenterer en av demonstrantene mens hun ler hånlig av politiet.

Volden eskalerer time for time: Borgerkrigs­tilstander i Malmö

Politiet møtes med forakt, og absolutt ikke med respekt. Men slik blir det når sosionompolitiet møter den voldelige mobben med «dialog».

På sosiale medier merker jeg en stemningsendring. Mange har fått nok og uttrykker sin frustrasjon.

Noen påpeker at opptøyene ikke er det eneste problemet med den hodeløse masseinnvandringen. Voldtekter oppklares sjelden, og i retten straffes de svært mildt. Skyting, drap, hemningsløs vold.

Men mange av svenskene har selv skylden. De har stemt på de innvandringsliberale partiene og ofret sine kvinner og barn på politiets alter. De som har vært skeptiske til utviklingen, har blitt kalt rasister og høyreekstremister og gjerne blitt utestengt fra det gode selskap.

Jeg siterer en Facebook-venn:

Til alle dere som ikke kan få nok av fremmedkulturell innvandring. Med fasit i hånd er det kanskje på tide å revurdere sine holdninger?

Aftenposten skrev at det var Paludan som var skyld i kaoset. At dette kan skrives i en norsk, borgerlig avis, er sjokkerende. Og mange ble faktisk sjokkerte. Omsider forstår mange at man ikke kan likestille en lovlig provokasjon med hemningsløs vold.

Aftenposten: Kaoset i Sverige er Paludans skyld

Også SIAN, som driver med lignende provokasjoner som Paludan, fikk møte på aggresjonen fra rasende muslimer i påsken.

SIAN skulle brenne en koran ved Stovner politistasjon. Lars Thorsen ble angrepet og slått. En fra SIAN skriver på Facebook:

Vi satte oss inn i bilen for å kjøre, men fikk da beskjed om at vi måtte vente, da muslimene hadde sperret veien med to biler foran moskeen.

Istedenfor å fjerne de to bilene lot de en gjeng muslimer omringe bilen vår.

Jeg sa at vi kunne kjøre den lille stubben på gangveien, slik at vi kom ut på en annen vei.

«Det er ikke lov», sa politimannen da. Hva? Ikke lov?

Isteden ble bilen sparket på rund baut, og de knuste ruta der Anna satt.

Det endte med knuste bilvinduer og kuttskader. Politiet løste situasjonen ved å bortvise SIAN-medlemmene i bilen fra Oslo sentrum i 24 timer.

Å bortvise dem som faktisk sto for volden, var tydeligvis utenkelig.

Paludan blir kritisert for å være barnslig, men sier selv at han skal «vekke svenskene»:

– Det är inte barnsligt – det är allvar, sier Paludan til Samnytt.

– Jag kommer klaga, polisen måste förstå att det är deras skyldighet att skydda en allmän sammankomst där den är och där den ska vara. Man kan inte bara flytta den för att fly från folk som försöker förstöra. Då har vi inte församlingsfrihet i Sverige.

Paludan mener politiet må slå hardere ned på voldelige demonstranter.

– Om de inte har tillräckligt med folk då är det tårgas. Om de har tillräckligt med folk då ska man springa fram, slå ned och gripa.

Men politiet i Sverige velger en defensiv innstilling.

Malena Grann, sjef i politiregion Øst, har uttalt at politiet ved hendelser som dette følger situasjonen tett og at det iblant er klokere med en defensiv tilnærming enn å eskalere volden med risiko for større skader for allmennheten eller politiet.

Dette er bare en byråkratisk måte å si det på at voldelige pøbler kan gjøre som de vil.

Et politi som mangler evne og vilje til å beskytte lovlydige borgere, eller seg selv og sine kjøretøy, er et tegn på at vi ikke lenger har et demokrati, men et pøbelvelde. Det skaper en enormt farlig situasjon, og vår fremtid som demokratiske nasjoner står på spill.

Vi ser det samme fenomenet over hele Europa. I Frankrike har utviklingen gått så langt at en borgerkrig er ansett som en reell mulighet. Sverige, Belgia og Storbritannia henger ikke langt etter. Og Norge følger i det samme sporet.

Derfor er det stadig flere som krever at politiet gjør det som er nødvendig for å stanse voldspøbelen. Men etter tiår med marinering i kriminalsosiologi og myke verdier, kan det bli vanskelig å endre tankegang og handlingsinstrukser.

Personlig mener jeg at politiet må få lov til å bruke alle midler for å beskytte seg selv og sivilbefolkningen. Dette så vi et eksempel på i Oslo, da en knivdesperado først ble påkjørt og deretter skutt av politiet.

Politiet hadde ikke noe valg i den situasjonen, slik jeg ser det. Allikevel brukte mediene masse spalteplass på å fremstille gjerningspersonen i så godt lys som mulig.

Det er langt vanskeligere å stanse en mobb enn én enkelt person. Derfor må hardere midler til. Straffenivået må skjerpes, og politiet må pågripe så mange som mulig. De bør sendes ut av landet hvis dette overhodet er mulig. Hvis ikke bør de miste retten til sosialstøtte eller lignende.

Lovene må forenkles, man kan bruke videoovervåkning for å finne ut hvem som står bak volden. Da må man samtidig innføre en regel om at å delta i slike opptøyer maskert, automatisk gjør deg delaktig i volden.

Som en annen Facebook-venn skriver:

En sivilisert rettsstat har ikke kapasitet til langdryge og kostbare rettsprosesser for skruppelløse mennesker fra klankulter med en helt annen moralkodeks.

Dette er bare noen eksempler, eller diskusjonspunkter. Jeg sitter ikke her med noen fasit. Men da mobben i Frankrike forsøkte å brenne politimenn levende i en politibil, mener jeg at politiet burde svart med skarpe skudd. Det handlet tross alt om et pågående mordforsøk overfor lovens representanter.

Et annet eksempel er når man setter fyr på en buss med passasjerer, som på Rosengård.

Problemet er selvsagt at man har latt utviklingen gå altfor langt. Derfor gjenstår bare ubehagelige løsninger. Det vil utfordre vår politiske ledere, og særlig mediene og akademia.

Denne utviklingen kunne vært stanset og snudd for flere tiår siden. Men det var viktigere å være politisk korrekt enn å se sannheten i øynene.

Tiden for nøling er over, vippepunktet er passert for lenge siden. Selvsagt kan problemene løses, kanskje ikke i Sverige og Frankrike, men her hjemme.

Det krever politisk vilje, klokskap og mot. Nettopp derfor vil det trolig ikke bli en realitet.

Da ender vi som Sverige. Først gradvis, så plutselig.

Kampen om Sverige har begynt

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.