Norske stortingspolitikere uten minste peiling på bil eller teknologi har bestemt at batterier er fremtidens bensintank, og har vedtatt et forbud mot salg av nye drivstoffbiler fra 2025, basert på ingen empiri, erfaring, konsekvensutredninger, risikovurderinger eller kostnadsoverslag. Slik er norske bilister omgjort til laboratorierotter i historiens største samferdselseksperiment, betalt av bilistene selv, til glede for den internasjonale bilbransjen, som desperat leter etter kunder til batteribilene de er politisk beordret til å produsere. Og så langt har folk elsket det, fordi de kunne snyte staten for avgiftskroner. Men nå kommer rekylen.

Mange nordmenn formelig vasser i penger og har ikke hatt noen problemer med å kjøpe seg batteribil til en million kroner fordi det så veldig billig ut. Men covid-krise, rentekrise, inflasjonskrise og kronekollaps har fått selv øvre middelklasse til å kjenne presset i økonomien, og plutselig er det ikke så stas å ha 10.000 i månedlige bilutgifter eller mer pga. rentehevning, forsikring og økte avgifter. Ikke er det så lett å imponere naboene heller med en OBOS-Tesla, og det skaper rom for kinesiske bilmerker ingen har hørt om, og som er helt uten service-infrastruktur og reservedeler.

Veldig billige og miljøvennlige, men bare kortsiktig og på papiret

Langsomt begynner det også å gå opp for ukyndige bilkjøpere at batteribiler har et helt vanvittig verditap. Årsaken er at batterigarantien gjerne varer i åtte år, og prisen på erstatningsbatterier overstiger da gjerne verdien på bilen. Det betyr igjen at ti–tolv år gamle batteribiler vil være ekstremt risikable å kjøpe, og i praksis verdiløse – i landet hvor gjennomsnittsalderen på biler har vært ca. 19 år. At hverken NAF, KNA, bilselgerne eller myndighetene har advart om dette, er helt utilgivelig. Men det gikk jo så strålende. Hele verden sa «look to Norway» som bevis på at batteribiler er bedre enn drivstoffbiler.

Den avgiftsfrie kjøpefesten på luksusbiler med 400 hestekrefter og skinnseter (som angivelig skal «redde kloden» fra forbruk og utslipp), har avslørt staten som trollmannens læregutt: De undervurderte hvor mange som var villig til å bruke store penger for å slippe å bidra til fellesskapet, og nå er staten klar for å hente inn igjen de tapte avgiftsmilliardene, og sikkert få tilbake regionale registreringsnummer før vi ender med bokstavkombinasjonen EÅ.

Sannsynligvis skjer dette avgiftssjokket rett etter 2025, når man ikke lenger har noe alternativ til den politisk beordrede Trabant-en, som batteribiler faktisk er. Batteriet gjør det til et mindreverdig, politisk bestemt produkt. Da vil plutselig lille Nissan Leaf koste en halv million, og folk får endelig en realitetsorientering om både biler, bilpriser og politisk svindel. Den realitetsorienteringen har allerede begynt:

Bruktbilmarkedet snudd på hodet på få måneder

Et sikkert faretegn i politikken er store og raske endringer. De har nemlig en tendens til å få en stor og rask rekyl som rammer alle helt overraskende – hvis man ikke tilfeldigvis jobber som politisk kommentator og har skrudd bil i 50 år. Etter tidenes kjøpefest med salgsrekorder i 2020 og 2022, har markedet for batteribiler bråstoppet. Og enda mer alarmerende: Plutselig har dyre, brukte batteribiler blitt vanskelige å selge, og drivstoffbiler er mest etterspurt i bruktmarkedet. Det viser tall NRK har innhentet fra finn.no. Document omtalte dette fredag, se sak under.

Dette er nøyaktig som advart om for flere år siden.

Nordmenn er flokkdyr som er lette å manipulere og lydig tror på det de blir fortalt. De kjøper det andre kjøper, uten egentlig å sette seg inn i hva som foregår. Denne saueflokkmentaliteten har kanskje vært den internasjonale bilindustriens mest verdifulle salgsfaktor, for hvor skulle man ellers få solgt batteribilene politikerne har tvunget dem til å produsere? De trengte et foregangsland, og Norge ble laboratoriet deres. Dette er grunnen til at prisen på batteribiler kuttes og kuttes, til tross for at råvareprisene øker og øker.

I år har nybilsalget bråbremset, særlig for de dyrere bilene. Biler som tidligere har hatt årelang ventetid, «gis bort» med store rabatter. Bransjen selv spår en nedgang på hele 20 prosent i år, og på kaia i Drammen står det 13.000 nye biler – mange uten kjøpere. Disse store og desperate rabattene i nybilmarkedet undergraver også verdien på bruktbiler, samtidig som folk kjøper billigere biler enn i fjor, og altså: Flere har fått nok av ladestyret og går tilbake til drivstoffbiler som «lades» annenhver uke og har samme rekkevidde uansett vær.

Hverken politikere eller verdens bilprodusenter kan imidlertid tillate at det kunstige norske batteribilmarkedet kollapser. Det ville sende sjokkbølger gjennom hele klimaindustrien og skape usikkerhet rundt noe som har vært garantert: at tiden er overmoden for batteribiler og elektrifisering av all samferdsel. Men det er dessverre ikke sant. Det er altfor tidlig.

Alt EU-politikerne har oppnådd med denne «revolusjonen», er å påføre sin viktigste industrisektor kolossale tap, undergrave 100 år med ingeniørstyrt utvikling og fri konkurranse, og bane vei for Kina. Det er en selvpåført katastrofe. Hvorfor bilindustrien selv ikke har advart og protestert mot den politiske klimagalskapen, er komplett uforståelig.

Utviklingen fremover?

Det er ingenting som tyder på at den særnorske batteribil-tvangen i 2025 vil bli utsatt eller opphevet. Stortinget kjører heller Norge i grøfta før de aksepterer det prestisjetapet. (Selv om EU ikke har vedtatt noe slikt forbud, heller ikke i 2035.) Hvorvidt det vil bli lovlig å privatimportere drivsstoffbil etter 2025, er også høyst uklart. Dette vil igjen sannsynligvis føre til en «cubafisering» av norsk bilpark, for det finnes en stor andel bilister som hverken kan eller vil kjøre batteribil. Særlig i nordlige strøk med store avstander og kalde temperaturer.

Cubafisering henspeiler på bilparken på Cuba, som etter handelsblokaden mot regimet endte med at de bilene som fantes på øya på 1950-tallet, ble holdt i drift til det latterlige. Fordelen med drivstoffbiler er nemlig at de er lette og billige å reparere. Men å reparere drivbatterier er hverken lett eller billig. Det er faktisk bedre å skrote bilen.

La det være sagt igjen: For oss bilkyndige har elektromotor store fordeler fremfor stempelmotor, og siden all produksjon går mot «solid state», er nok elbiler fremtiden. Problemet er drivbatteriet. Fremtiden er ikke her ennå. Innføringen av batteribiler er rett og slett kraftig prematurt, og skulle ventet til «batterirevolusjonen» er på plass, noe som har vært lovet i snart 20 år, så ikke hold pusten.

Det er nemlig ikke bare utviklingen av dagens litiumbatterier og stabiliseringen av disse som har skapt dagens brukbare elbiler: Det er oppdagelsen av neodymmagneter og utviklingen av digitalstyrte børsteløse motorer som har gjort dette brukbart, men fortsatt ikke optimalt. Men så var det klimahysteriet og hastverket det utløser, da. For hastverk og panikk er jo alltid en god måte å styre et land på, right?

Bil er bil

Dagens batterier er for tunge, ineffektive, kortlivede, dyre og med høyst tvilsom resirkuleringsresultat. De er også vanvittig energi- og ressurskrevende, så å kalle dem «utslippsfrie» eller miljøvennlige er det rene tøv. Bil er bil. I tillegg er de en gigantisk brannrisiko, siden de magasinerer oksygen. Norge risikerer å bygge ut en gigantisk lade-infrastruktur som ikke trengs hvis den lovede batterirevolusjonen faktisk inntreffer, men jeg holder ikke pusten. Av ren erfaring.

Politikere tar for gitt at fremtidens bilisme vil bli like fri og billig som den har vært de siste 100 årene, og bilindustrien ønsker naturligvis å fremstille det slik. Dagens samferdsel er imidlertid skapt av en ekstrem tilgang på billig fossil energi, som udiskutabelt er en begrenset og forbigående ressurs. Derfor kan fremtiden se helt annerledes ut. Det er det heller ingen som snakker om.

Les også: 

Bruktbilmarkedet: Stadig flere vil ha fossilbiler

Kjøp «Et varslet energisjokk»!