Etter å ha ignorert påsken, satser NRK igjen stort på islam. For fjerde år på rad blir det «Festen etter fasten» lørdag 22. april. Anslagsvis har NRK brukt over 15 millioner kroner på disse fire islam-festene, selvsagt i den aller beste sendetid.
Årets «Festen etter fasten» vil bli en feiring for alle, lover NRK i en pressemelding. Men det er kanskje å ta vel hardt i om et program som har muslimer i absolutt alle roller, og utelukkende handler om muslimsk kultur, religion, mat og artister?
Fjerde islam-fest
«For fjerde året på rad inviterer NRK til livesending og feiring av høytiden som markerer avslutningen på muslimenes fastemåned ramadan. Den ferske programlederduoen Cengiz Al og Bahare Viken gleder seg stort til å lede publikum gjennom en fargerik og storartet feiring»,
skriver NRK. Og:
«Årets sending byr på spennende portretter, du vil blant annet få møte Norges første og eneste felt-imam, Najeeb ur Rehman Naz. Mat, kultur og fest står også i sentrum, i tillegg til innblikk i id-feiringer rundt omkring i landet.»
Id-feiringer rundt omkring i landet og møte med Forsvarets pakistanske felt-imam er kanskje ikke det som lokker nordmenn flest til tv-apparatet? Kostbar moro er det også. Document etterlyste produksjonskostander for islam-satsinger som denne festen, og langt om lenge kom det svar.
Koster millioner
– Vi har sendt i tre år; i 2020 kostet det ca 3 millioner, året etter valgte vi å satse større (sendte fra location + flere innslag), det kostet ca 4,4 millioner. I år 2022 kostet sendingen 3,9 millioner, skrev Åse Eline Nilsen, administrasjonsleder i NRK Underholdningsavdelingen i en e-post for en tid tilbake.
Hvis en antar at årets kostnad blir omtrent som fjorårets, så blir det til sammen vel 15 millioner på ramadan-festingen i NRK, fordelt på fire år.
Det vil si: sannsynligvis mer, fordi alle NRKs faste kostnader neppe er inkludert. Diverse utstyr, studiobruk, kontorhold og en del fast stab regnskapsføres ikke nødvendigvis på det enkelte program.
Ukjent pris for gudstjenester
Vi etterlyste også tall for hva de nye tv-gudstjenestene koster å produsere, men har gitt opp å vente på svar. Og regner med at det ikke er all verden. Det er neppe så mange kostnader forbundet med opptak fra en vanlig kirke.
Mange etterlyste en eller annen Jesus-film i forbindelse med årets påske, om ikke annet en gammel reprise, men nei.
I et innlegg som ble mye delt på Facebook, skrev Steinar:
Kjære statskanalen NRK. Hvor ble det av Jesus denne påsken? Er han kansellert? Enda et år leter jeg forgjeves på NRK etter en film, serie eller dokumentar som handler om påskebudskapet. Skulle ikke kanalen som er finansiert av skattepenger gjennom statsbudsjettet representere folket?
Mens Sissel la ut: «Hei NRK – og god påske! Jeg savner innhold om den kristne påskehøytiden, både på radio og tv. Stemmer det at det er nedprioritert, eller er jeg dårlig på å finne fram?»
Svaret fra NRK lød: «Hei, og takk for din henvendelse. Den har fått saksnummer [XXX].»
NRK satset heller på alt mulig annet, når en ser bort fra påskekrim og påske-quiz. Og litt islam og fremmedkultur også i den kristne høytiden, som «Bryllupsfeber». Serien har syv episoden, er regissert av Noman Mubashir, og etter å ha sett et par av dem, frister det ikke til mer.
NRK-påske med Bollywood
Hvor interessant er det for norske skattebetalere å høre at Dipshi og Arun har problemer med å få DJ-en fra England til sitt store Bollywood-bryllup, som i episoden «Syk DJ»?
Eller om luksuskaken som Surena og Danial Amini skal ha? Han iraner bosatt i Canada, men som ifølge NRK nyttopp har flyttet til Norge for å gå på Pilot Flight Academy i Sandefjord. Hvor han skal gifte seg med Surena. Hun hadde et supert liv i Dubai, sies det, men flyttet til Norge, hvor hun endte på mottak, det vil si at hun må ha søkt om asyl, og fått, ettersom hun nå studerer og jobber.
NRK spør ikke hvilket asylgrunnlag folk i Dubai har, men fokuserer på sus og dus. Paret har tydeligvis meget god råd, og skal ha kjempestort bryllup, med svære luksuskaker, for øvrig laget av en kar fra Venezuela. Som forteller at han er i Norge for å kunne sende penger hjem.
Noen påskestemning ble ikke framkalt. Ikke seer-interesse heller.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det «bare» 169.605 muslimer i Norge (2021). Mens det fortsatt er nesten fire millioner medlemmer i kristne menigheter. Da skulle en tro islam var forbeholdt de få spesielt interesserte i en bortgjemt, liten plass på sendeskjema. Mens våre tusenårige, grunnlovsfestede høytider ville bli brettet ut når det er jul, påske og pinse. Isteden er det omvendt.
Glissen kristen-påske
Et par tv-gudstjenester klokken 11 på formiddagen var omtrent hele NRK-dekningen av Norges viktigste religiøse høytid de siste tusen år: påsken. Mange synes det er flott med det lille de får. Andre er ikke fornøyd med det innholdet heller. TV-gudstjenesten på langfredag var uten evangelium, skrev Steinar Steinkopf Sund, teolog og tidligere prest i Den norske kirke, i et innlegg i avisen Dagen før helgen:
Jeg visste ikke at det var mulig å holde en langfredagsgudstjeneste uten å forkynne evangeliet, men jammen klarte Den norske kirke det i en direktesendt gudstjeneste fra Stjørdal kirke langfredag.
I løpet av gudstjenesten fikk vi høre Jesu lidelseshistorie, godt presentert gjennom gode tekstlesere, men det kom ingen preken. I stedet fikk vi en samtale mellom prest Birte Gresseth og kirketekstilkunstner Bjørg Eigard.
Og:
Da jeg selv tok praktikum, lærte vi at en preken skal være en bro over 2000 år, fra hendelsene for 2000 år siden og til i dag, hva disse hendelsene betyr for deg og meg. Dette skjedde ikke i denne langfredagens preken. I stedet for å bygge en bro fra Jesu korsfestelse til i dag, fikk vi høre noe om hvor trist og mørkt livet kan være for moderne mennesker, at lyset finnes der ute et sted, men ikke at det skinner inn over våre liv, noe som faktisk er tvert imot det som Bibelen forteller,
skriver Steinkopf Sund. Han er ikke så fornøyd med biskopene i Den norske kirke (Dnk), men mistenker at NRK gjør det verre enn det faktisk er når de planlegger sine gudstjenesteoverføringer, og velger ut de mest liberale prestene for å få et mest mulig «moderne» budskap.
Millionsatsing på islam-promotering
Det aller mest «moderne» ifølge NRK må være en helt annen religion enn vår kristendom, faktisk dens rake motsetning. Men ifølge kanalen som vi alle tvinges til å sponse med over 6 milliarder kroner årlig, så er islam verdt millionsatsing. Inkludert ukritisk skjønnmaling, vil kanskje noen mene som har sett noen av de mange islam-fremmende seriene vist i NRK de senere år. Disse har ikke vært billige for norske skattebetalere.
«Jordbrukerne» for eksempel, serien om islam-ekstremistene som startet halal geitost-ysteri i Telemark og viste seg å være gode på bunnen, hadde et budsjett på over 58 millioner kroner, ifølge Norsk Filminstitutt, som donerte cirka 9 av disse millionene. Moralen var at islamister er gode gutter, mens innesluttet bygdeungdom kan vise seg å være rasistiske nazisvin.
Av serier som NRK har finansiert helt på egen hånd, er kanskje «Uønsket» den mest oppsiktsvekkende. I den forstand at det var ren propaganda for at ulovlige innvandrere skulle få opphold i Norge. Det vil ikke minst si Mustafa Hasan fra Jordan.
«De kjenner ikke noe annet hjemland enn Norge. Likevel kastes asylbarna ut av landet. Leo Ajkic vil finne ut hvorfor», skrev NRK om mannen som for lengst var voksen da programmet ble sendt. Han fikk bli selv om grunnlaget ikke var til stede.
«Urørt» hadde et produksjonsbudsjett på 5,8 millioner kroner, opplyste Petter Wallace, NRKs programredaktør for eksterninnhold til, Document for noen uker siden. En må gå ut ifra at han mente per program, og at regnestykket for fire programmene som ble sendt da, blir 23,2 millioner? For i samme epost fortalte han at episodene av «Helene sjekker inn» i snitt koster 2,1 millioner kroner. Helene har blant annet brukt de millionene til å lage kosereportasje fra Islam Nets nye rekrutteringssenter, etter at de kjøpte Oslo Skytesenter. En seanse Rights.no skrev om i 2021.
Wallace opplyste også at serien «Rawdah» hadde budsjett på 3,2 millioner kroner. Igjen må en anta at det er snittpris, og at kostnaden for alle de 10 episodene blir 32 millioner kroner. Det må en i så fall si er et bra pr-budsjett for serien som fikk fart i karrieren til Rawdah Mohamed. Regi: igjen Noman Mubashir.
Rawdah, Urørt og sånt
Rawdah er hijabmisjonæren fra Somalia som ble hijabmodell, blant annet for Vogue, etter at hun hadde klaget sin nød om hvor fryktelig det var å komme til Norge som asylant og fått påspandert storstilt tv-serie av norske skattebetalere. I anledning seriestart fortalte Rawdah Mohamed om at hun som barn skal ha blitt mishandlet av en ukjent, norsk kvinne mens hun ventet på moren sin på en parkeringsplass utenfor en matbutikk.
– Hun kom rett bort og stumpet røyken på kinnet mitt, fortalte hun til NRK i 2020. Hvilket høres helt horribelt ut, nærmest usannsynlig. Men NRK lurer ikke hvor arret etter sigaretten har blitt av.
Men nå er det i første omgang faste-fest mens vi venter på nye islam-promoterende serier fra NRK. Og det er mye å glede seg til, ifølge pressemeldingen, som lover «storfint besøk fra en rekke norske stjerner».
«Dansegruppen Quick Style har tatt verden med storm og skal danse for oss. Det blir musikalske gåsehudopptredener fra Jonas Benyoub og Delara. I tillegg kommer Zenab Mahmood for å snakke om id-mote og gjenbruk.»
Ikke hørt om noen av dem? Quick Style består av Bilal og Suleman Malik, og Nasir Sirikhan. Henholdsvis pakistansk og thai bakgrunn, og alle muslimer siden de har postet bilder fra moskebønn. Og de opptrer gjerne i islamske land som Qatar og Emiratene.
Vi må anta at også de andre er muslimer, noe som synes å være et kriterium for å delta på noen som helst måte. Motsatt altså julens «Kvelden før kvelden», der det synes om å gjøre å heller være minst mulig kristen.
Programlederne som har overtatt etter blant andre Rima Iraqi, som nå er opptatt i Urix mm., er Bahare Viken og Cengiz Al. Sistnevte har tyrkisk bakgrunn og spilte nylig den kristne prinsen i den norske versjonen av «Tre nøtter til Askepott». Pluss bidrag i «Skam». – Jeg var ekstremt sjalu og kontrollerende, sa Cengiz til Nettavisen i 2019, om forholdet til kjæresten.
Bahare Viken vet vi ikke så mye om, bortsett at hun har gjort kometkarriere, og ikke bare i NRK. Hun ble redaktør for mote- og kjendisbladet Julia alt som 22-åring.
Årets prosjektleder er Rania Iraki.
Så da er det bare å glede seg til syrisk gatemat med Hamodeh Zaghmout, sjokodadler med Tasnim Meskini og islam i festskrud. Eller finne på noe helt annet.
Eller klage.
I 2020 kom fikk Kringkastingsrådet inn 430 klager på «Festen etter fasten»-prioriteringen det året. Det hadde tydeligvis ingen virkning.
I 2017 fikk NRK over 1000 klager på at Faten Mahdi Al-Hussaini fikk bruke hijab på tv, i egen tv-serie, mens kanalen nektet en annen programleder å bruke kors.
Det hjalp tydeligvis heller ikke. For det samme kors-forbudet gjelder fortsatt, samtidig som kanalen i økonde grad promoterer hijab og den ideologien som ligger bak. Men mulighet til å klage har en alltids.
Document spurte for øvrig NRK før helgen om hvor mange klager de har fått på årets dekning eller manglende dekning av påsken, men har så langt ikke fått svar.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
