Jan Christian Vestre. Stillbilde: Vestre / YouTube (video nederst i artikkelen).

Norge er et lite land med et innbyggertall som knapt tilsvarer en internasjonal storby. Og med så få innbyggere blir det mange kontaktpunkter mellom politikk, næringsinteresser og finansforvaltning, som lett skaper tvilsom samrøre mellom habilitet og interesser – som f.eks. når broren til tidligere finansminister Jensen er vindbaron og konsesjonstrader, eller når Åslaug Haga leder vindkraftindustriens interesseorganisajon.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et spesielt interessant eksempel: Hans familieselskap har fått 78 millioner fra det offentlige, hvorav 47,4 millioner kommer fra Innovasjon Norge – en organisasjon eid av departementet han selv er sjef for.

Foruten å være ensrettet lojal mot klimamål, grønt skifte, EUs taksonomi og grønt industriløft (ellers får du ikke bli med i regjeringsklubben), er næringsministeren også godt bemidlet og dypt involvert i næringsdrift – akkurat som den søkkrike kapitalisten som er leder for landets arbeiderbevegelse, Jonas Gahr Støre.

Vestre høster nå internasjonal anerkjennelse i blader som Wallpaper, Forbes og Fast Company for å bygge verdens mest innovative og «klimavennlige» utemøbelfabrikk til 300 millioner kroner på Magnor i Eidskog kommune, og fabrikken «The Plus» skal stå ferdig før nyttår. Problemet er at skattebetalerne er med på å finansiere herligheten. Sånn omtrent 78 millioner kroner. Så langt.

Det er Kapital som var først ute med denne brennbare saken, men siden har ingen har snakket høyt om den, noe som er mistenkelig symptomatisk for norsk forvaltning når tvilsom samrøre blir pinlig offentlig. Å være politiker med sugerør i statskassa blir nemlig litt som å sniffe kokain eller ha sprit i skrivebordskuffen: Alle vet det, men ingen vil snakke om det, for det kunne jo skape bølger og ødelegge vennskap.

Noen har snakka sammen

Til prosjektet The Plus har Innovasjon Norge spyttet inn hele 47,4 millioner kroner, Eidskog kommune har risikert ca. 25 millioner skattekroner og stilt til disposisjon en diger tomt med festeavgift på én krone årlig. Og Enova har gitt nærmere 5,8 millioner i tilskudd og lån til Vestres møbelfabrikk. Med sånne bunnsolide og villige «investorer» blir det jo lettere å ta risikoen med å bygge fabrikk, ikke sant? Det hjelper på aksjekursen også. Og det hjelper også også å ha venner in high places som skryter av prosjektet og gir gratisreklame for millioner.

Prosjektskissen til Vestres fabrikk The Plus på Magnor. Stillbilde: Vestre / YouTube (video nederst i artikkelen).

I programmet Debatten på NRK med Fredrik Solvang rett etter valget i fjor høst brukte Jonas Gahr Støre god tid på å hylle sin kollega, opplyser Kapital. Støre berømmet Vestre for sitt fokus på bærekraft. Det samme gjorde han rett før valgkampen startet, da Vestre ble fremsnakket som et eksempel til etterfølgelse, for utemøbelfabrikken omtales som den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår, og et «globalt utstillingsmiljø for bærekraftig og høyeffektiv produksjon, en veiviser for hvordan nyindustrialiseringen og grønn omstilling kan gå hånd i hånd» – intet mindre.

Hvor begeistret skattebetalerne er for denne klamme hånden, er noe mer usikkert, hvis de overhodet er klar over samleiet som foregår mellom offentlig og privat sektor. Utover støtten fra det offentlige bidrar også Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) til finansieringen av byggeprosjektet – med to garantier for lån fra Danske Bank, til henholdsvis fabrikkbygget og til produksjonsutstyr og inventar, på til sammen 148 millioner kroner. Noen har snakka sammen, og da får man det til.

Vestre mangler ikke penger eller overskudd

Familibedriften til Vestre mangler ikke penger. Møbelfabrikken deres er faktisk reine seddelpressa, som siden 2014 har levert et samlet resultat før skatt på 153 millioner kroner, og bare de to siste årene har Vestre hatt et driftsresultat på over 70 millioner kroner. Det er uvanlig at møbelfabrikker går bra i Norge, men det er kanskje ikke så rart når man studerer prisene på produktene, og enda viktigere: Hvem som er kundene: Den 16. august 2019 skrev Document nemlig en artikkel på bakgrunn av noe vi snappet opp fra Vi Menn og den velkjente Sløseriombudsmannen på Facebook:

«48 000 skattekroner for en benk, 18 000 for en blomsterkasse, 6600 for et klappbord og 3600 for en enkel, stiv utestol»

Med sånne priser skulle man tro at Vestre ville gå konk på et år, for ingen kunder med vett og forstand vil betale slike vanvittige summer… helt til man ser at kundene hverken har vett eller forstand: Det er nemlig arbeiderpartimannen «Røde» Raymond og MdG-sekten i byrådet som styrer Oslo – som også har pådratt seg en boligbyggeskandale og omsorgsbyggskandale. Men pytt, noen har snakka sammen.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen tok også turen til Magnor for å inspisere fabrikkplanene før han døde, og med seg i styret til møbelfabrikken har Vestre fått Ap-veteran og tidligere næringsminister Sylvia Brustad. Næringsminister Vestre er nemlig en vaskekte Ap-broiler: Tidligere politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og tidligere sentralstyremedlem i AUF. Familiebedriften Vestre, som doblet sin omsetning på få år etter at Vestre tok over førersetet, har altså spesialisert seg på å levere utemøbler til lokale myndigheter til fantasipriser. Og nå skal Vestre bygge ny fabrikk – også på skattebetalernes regning. Fordi klima. How convenient…

Grønt industriløft blir veldig lønnsomt, men trenger alltid mer «risikoavlastning»

Arbeiderpartiet gikk til valg på det politiske klimaprosjektet «grønt industriløft», som Jan Christian Vestre nå leder – og vi har omtalt kritisk flere ganger, senest her. Denne perversiteten av næringsutvikling skal angivelig «gjøre Norge til en grønn industrikjempe» – et prosjekt som utelukkende er basert på offentlige subsidier til private kapitalrovdyr.

Ambisjonene bringer tankene hen på Maos katastrofale «store sprang fremover» mellom 1958 og 1961, komplett med grønn planøkonomi. Men alle forsikrer at å gjøre hele det norske næringslivet til en gigantversjon av Jernverket i Mo i Rana skal bli vanvittig vellykket: «Vi skal bygge bro mellom Greta Thunberg-generasjonen og industrien», har Vestre sagt til NTB under et pressetreff om The Plus som statsminister Støre kastet glans over.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ser på en modell av møbelfabrikken som skal bygges på Magnor, sammen med daglig leder i Vestre, Jan Christian Vestre. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Vestre måtte naturligvis trekke seg fra alle verv i familiebedriften da han ble utnevnt til næringsminister, og har i dag fått en ny administrerende direktør i bedriften – ellers kunne jo noen påstå at det pågår ren korrupsjon, Gud forby. Sånt skjer jo ikke i Norge, hvor Støre studerer habiltet svært nøye og følger med, før han bestemmer seg at noen er habile.

Støtten fra Innovasjon Norge, Enova og kommunen gjør at næringsministerens selskap antagelig er på norgestoppen i støtte pr. arbeidsplass, men pytt: Det spiller liten rolle for Magnor, som i likhet med mange andre tettsteder og byer i Norge er i ferd med å dø ut kommersielt – og hvorfor gjør de det? Fordi globalistene i Ap og Høyre gjennom 30 år har ødelagt og solgt mesteparten av norsk industri, og sendt det som en gang var arbeiderklassen på NAV. Nå skal nøyaktig de samme globalistene redde oss alle, og re-industrialisere Norge ved å sette hele næringslivet på NAV. Hva kan gå galt?

Derfor er det full jubel blant for innbyggerne i Eidskog over ordfører Kamilla Thue (Ap), som har har kapret den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår. Da får det koste hva det koster. Foreløpig har ikke The Plus produsert en eneste utestol til 3600 kroner, men vi får håpe det går bedre enn med de utallige batterifabrikkene som angivelig skal redde Norge – landet uten råvarer for batterier. Eller som når Ballangen kommune skulle få bøttevis av arbeidsplasser gjennom «verdens største datasenter».

Offentlig støtte er en gavepakke til svindlere

Problemet med at offentlig støtte erstatter private investorer og privat risikokapital, er at faren for dårlig risikovurdering blir overhengende. Det kan ende med at risikovurdering er fullstendig uønsket, slik vil ser i Regjeringen solbergs Klimaplan 2030 eller Statnetts langsiktige markedsanalse for Norden og Europa 2020–2050. Ingen av disse dokumentene inneholder et ord om risiko. Risikoanalyse og risikovurderinger er helt fraværende.

Når det offentlige «investerer» i private bedrifters eventyr, kan endeløst med skattepenger gå tapt uten at noen trenger å ta ansvar. Dette garanterer for aksjekursene. Og da er det veldig fristene å selge alle aksjene før prosjektet kollapser og ligge lavt i terrenget før man klekker ut neste fantastiske klimaprosjekt som «kan» gi 3000 arbeidsplasser. Eller kanskje ikke.

Næringsminister Vestre stikker ikke av, siden denne kapitalisten nå sitter på toppen av næringskjeden i Norge. Han har både penger, venner og kontakter nok fra før. Det samme har Equinor som skal gjøre Norge «ledende på flytende havvind», såfremt de får nok «risikoavlastning» fra næringsminister Vestre – for offentlig støtte har visst blitt absolutt nødvendig for å drive næring i Norge i dag.

For den som orker, slik presenterer Vestre selv The Plus:

«Grønt industriløft» skal ifølge alle involverte bli en stor suksess, og garantert bli svært lønnsomt for Norge i fremtiden. Sier de. Hvorfor man da trenger «riskoavlastning» fra det offentlige, og hvorfor private investorer ikke vil kaste seg på denne angivelige gullgruven, fremstår som uforklart. Kanskje investor Jens Ulltveit Moe kan forklare det, mannen som er styremedlem i MdG, og har tapt milliarder på grønne investeringer?

Som det står på hjemmesiden til Innovasjon Norge (før noen fjerner det):

Vestre hadde ikke kommet i gang med The Plus – verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk – uten finansiering fra Innovasjon Norge

Arbeiderpartiets næringsminister har altså blitt rik på å selge svindyre møbler til bl.a Arbeiderpartiets byrådsleder Johansen i Oslo, og nå skal han bli enda rikere på å lage flere møbler i verdens mest klimavennlige fabrikk, gjennom støtte fra organsisajonen han selv har blitt øverste sjef for.

Finn feilen og vinn en blomsterkasse til 18.000 kroner.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp Kents bok her!