Migranter som er blitt plukket opp sørvest for Lampedusa i Middelhavet, befinner seg ombord i et italiensk kystvaktfartøy den 6. august 2022. Foto: Francisco Seco / AP / NTB.

Finland, Estland, Tsjekkia og Ukraina tar til orde for å forby turister fra Russland adgang til Europa, og oppfordrer EU-landene til å stenge grensene for russiske turister, melder NRK.

Disse statene, som alle ligger i Russlands nærområde, ønsker åpenbart å gjøre samtlige russiske individer offisielt til pariaer i hele Europa på grunn av Putin-regimets invasjon og krigføring i Ukraina.

Men hvor klokt er nå egentlig det?

Det er all grunn til å tro at russere som i disse tider ønsker å reise til et Vesten som Moskva nå portretterer som ondt, ikke er tilhengere av Putin. Hva om flere av dem som måtte ha følt seg tiltrukket av vestlige demokratiske ideer, får Vesten opp i halsen og slutter rekkene bak Kreml i stedet?

Det de fire statene også tar til orde for, er altså en kollektiv avstraffelse av personer som er motstandere av Putin-regimet og kanskje kan være til nytte for Vesten. Det er ensbetydende med å utvide sanksjoner som opprinnelig var myntet på russiske maktmennesker og oligarker, til personer hvis sympati Europa bør etterstrebe.

Statsministeren i Estland har en interessant begrunnelse for sitt syn på saken:

– Å besøke Europa er et privilegium, ikke en menneskerett, skriver Estlands statsminister, Kaja Kallas, på Twitter.

Tsjekkia og Finlands statsminister støtter også oppfordringen, opplyser KyviPost på Twitter.

– Det er ikke riktig at russere kan få leve et normalt liv, reise i Europa og være turister. Det er ingen rett, samtidig som Russland driver en aggressiv og brutal krig, sier Finlands statsminister Sanna Marin.

Men når fant man plutselig ut at mennesker som lever i krigførende land, ikke engang skal få komme på besøk i Europa? Er dette et prinsipp vi har hatt for vane å følge?

Kaja Kallas’ oppfatning om en tidsbegrenset adgang til Europa som et privilegium står i nokså skrikende kontrast til den europeiske asyl- og innvandringspolitikken.

For økonomiske migranter som kommer fra Afrika eller Asia og klarer å få satt sin fot på europeisk jord etter å ha reist ulovlig til vår verdensdel med kriminelle organisasjoners hjelp, er det derimot en menneskerett å misbruke asylsystemet til å skaffe seg permanent opphold i Europa og full tilgang til europeiske velferdssystemer.

Uten at Europa har noen større sjanser til å finne ut av saken, kan individene det her gjelder, godt være kriminelle selv, kanskje terrorister – eller sågar ha forbindelser til regimer som gjør fryktelige ting. Det er enklere å beskytte seg mot Russland ved å skjerpe visumreglene for turister.

Men hvis det er greit å ilegge russere kollektivt innreiseforbud, hvorfor ikke også andre? Er det noen som husker hvor mye rabalder det ble da Trump innførte innreiseforbud fra noen muslimske land som ble ansett for å utgjøre en sikkerhetstrussel?

Og hvem er egentlig den største trusselen: noen få russere på besøk som også legger igjen en slant den korte tiden de er her, eller asiater og afrikanere i store antall som blir en permanent offentlig byrde – og kanskje har ideer som ikke er kompatible med våre samfunn, men snarere er aggressivt innstilt til dem?

Evnen til strategisk og prinsipiell tenkning synes fraværende hos den europeiske politiske klassen. Den enkleste – men ikke eneste mulige – alternative forklaringen på det europeiske toppolitikere driver med, er at de aktivt ønsker å skade landene de administrerer.

Som vanlig har ikke Norge noen selvstendig utenrikspolitikk:

Å nekte russiske turister inngang til Norge ville ikke være en enkel prosess, opplyser kommunikasjonssjef i UD, Tuva Bogsnes.

– Norge har ikke tradisjon for å innføre egne sanksjoner. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om slik alenegang, sier Bogsnes til NRK.

Hun forklarer at Norges syn generelt avhenger av hvilke sanksjoner som blir vedtatt av Sikkerhetsrådet, eller at det har bred internasjonal oppslutning.

– Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger, sier Bogsnes.

Men norske utenriksmyndigheter gjør det eneste de kan i tillegg til å bøye seg – de følger nøye med:

Hun sier at UD følger med på hva som tas opp i EU.

– Norge jobber for at likesinnede land står mest mulig samlet om reaksjoner mot Russland og følger diskusjonene i EU, sier Bogsnes til NRK.

Den gode fremmedfiendtligheten gjemmer seg bak det andre bestemmer. Den slipper å stå til ansvar. Det er enklest sånn.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.