Våre gode liv brukes som et argument for at vi må ofre

Nei, det er visst ikke en menneskerettighet for russere å feriere i Vesten selv om de betaler for oppholdet. Det er forresten heller ikke en menneskerettighet for nordmenn å ha betale vanlig markedspris for bensin og diesel. Det er heller ikke en menneskerettighet for oss nordmenn å ha tilgang på billig strøm eller mat. Vi må bidra for at verden skal bli bedre, og derfor må vi være villige til å betale ekstra. Vi har det jo så alt for bra i Norge, får vi stadig anklagende høre.

Nå må norske husstander betale en ekstra årlig strømskatt på minst 70 milliarder for at Norge skal tjene 20 milliarder på eksport av strøm til Europa via de nye strømkablene. Vi må vise solidaritet med det grønne skiftet, derfor må vi tåle også denne ekstrabyrden. Vi har det jo så godt.

Snart skal nok også vannet tas fra oss, for det er ikke en selvsagt menneskerett at vi i Norge skal har rikelig tilgang på rent vann mens dette er en mangelvare i mange deler av verden. For å skape mer rettferdighet må vi tynes. Vi må betale mer for luksusen. Snart kommer vannmålere og vannrør-leie. I hvert fall dersom Davos-hierarkiet og EU får det som de vil, og det pleier jo de som regel å få til slutt.

Derimot er det paradoksalt en menneskerettighet for migranter fra utvalgte land i verden som klarer å forsere våre yttergrenser å oppnå gratis kost og losji i Norge, mange av dem sågar helt frem til døden skiller dem fra dette livet. Hvor ofte hører vi ikke mediene og aktivister drive aksjoner hver gang når noen skal utvises fra Norge fordi de enten har fått avslag på asylsøknaden eller fordi det kommer fra at de har lurt til seg opphold på falsk grunnlag. Da gråter mediene og menneskerettighetsindustrien sine modige tårer, for er det ikke umenneskelig å sende en jordaner til Jordan. Bare Norge kan gi en jordaner et meningsfullt liv. Det er for eksempel blodig urettferdig å la en jordaner i Norge bo sammen med de andre jordanerne i Jordan. Det er opprivende å bli sendt tilbake, må vite, for bare i Norge kan de få et meningsfullt liv. Andre land er liksom rævva i slike tilfeller.

Poenget med det jeg skriver her er at det er kommet en ny form for retorikk inn i politikken og fra myndighetshold som er svært manipulerende og falsk. Våre gode liv brukes som et argument for at vi må ofre. At vi har det bra brukes som en anklage og argument for av vi skal avkreves og sones. Budskapet er at å ha et godt og trygt liv er en luksus som vi ikke egentlig ikke fortjener. Det er ingen selvsagt menneskerett. Vi skal innprentes i forståelsen om at et velfungerende land ikke er normalen, derfor må vi godta alskens sosiale, politiske, demografiske og globalistiske eksperimenter.

Vi må for eksempel godta at Norge skal fortsette med å importere islamske diasporaer selv om det fører til økt terrorfare og destabilitet i landet på kortere og lengre sikt, for er det ikke tross alt muslimer i den islamske verden som egentlig er de fremste ofrene for islamsk terrorisme verden over? Hva har vi å klage over da?

Likeledes må betale for covid-vaksiner for Afrika, for er vi ikke så godt stilt i Norge? Vi må betale milliarder til regnskoger og klimafond, for er vi ikke storforbrukere av energi i Norge? (Ja, noe annet skulle da bare mangle i et kaldt og grisgrendt land). Vi må tåle å betale flyskatter, for det er jo et privilegium å får reise. Ikke alle mennesker kan reise med fly.

Ja, slik er den nye sosiopatiske retorikken blitt hos den nye globalpolitiske ingeniørklassen i tjeneste for FN, EU, Davos, klima og islam. Det er ekkelt når man begynner å analysere den omsorgs- og moraliserings-retorikken, for er det noe disse menneskene har bevist at de sjelden eier, så er det integritet og genuin omsorg for egne land og folk. Retorikk er like falsk som den er manipulerende.

Ok, så mye om den ekle politiske retorikken som preger nåtidens politiske klasse, spesielt på partileder- og regjeringsnivå i mange land. Men så litt om dette forslaget om å utestenge russiske turister fra EU. For Finlands del er dette logisk dersom den finske regjeringen tror at Russland sysler med planer om å angripe finsk territorium. Det blir jo vanskelig å overvåke tusener av russiske turister, for det er ikke utenkelig at det blant dem vil være mange etterretningsagenter som er ute etter å kartlegge infrastruktur og annet. Men på den annen side: Dersom EU stenger grensene for russere, så er det enda en eskalering av krigen mellom NATO og Russland, en krig som foreløpig er begrenset til deler av ukrainsk territorium.

Flyforbudet og andre sanksjoner mot Russland har jo allerede mer eller mindre i praksis gjort hele Russland til et fengsel for russere, også for de som ønsker å flytte ut eller flykte. Hvor ble det av de vakre formuleringene i Marrakech-avtalen? Opposisjonelle russere, og det er mange titalls millioner, kastes i hendene på Putins regime. For eksempel krever Russland at Jødisk Nasjonalkontor skal stenge alle kontorene i Russland. Dermed blir det vanskelig for jøder å emigrere til Israel. 165 000 jøder brukes dermed som et gissel. Nå forsøker EU å hjelpe Putin med å sperre alle de 145 millioner russerne inne i verdens største fengsel. Dersom EU vedtar dette forbudet kan Putin hindre hjerneflukt. Det vil selvsagt styrke hans regime.

Akkurat som under Sovjettiden blir nå innbyggerne i Russland hermetisk lukket fra utenomverdenen. I grunnen ganske rart at de samme vestlige politikere som ikke sier at vi må generalisere ovenfor muslimer til tross for tusener av islamske terrorangrep over hele kloden hvert eneste år og en stor folkelig støtte til radikale islamske holdninger hos et svært stort antall av troende muslimer, ønsker de samme politikerne å generalisere, mistenkeliggjøre og straffe alle russere på grunnlag av handlingene til ledelsen i Kreml. Hvorfor så sprikende årvåkenhet når det gjelder sikkerhetsvurderinger? Hvem bestemmer når vi skal beskytte oss og mot hvem, eller hvem vi ikke trenger å stenge grensene for?