En rekke russiske menn har søkt asyl i Norge fordi de ikke vil bli sendt til krigen i Ukraina.

Fagleder Ingrid Olram i Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at det ikke nødvendigvis er slik at de dermed automatisk får asyl i Norge, skriver  Vårt Land.

På grunn av personvernhensyn fører ikke UDI statistikk over asylgrunn, og de kan derfor ikke oppgi hvor mange det er snakk om.

UDI sier at å nekte militærtjeneste normalt ikke er god nok grunn til å få beskyttelse i Norge.

Unntaket kan være dersom personen risikerer ekstraordinær straff på grunn av forhold som etnisitet, religion, politisk oppfatning eller hvis det er snakk om militærtjeneste som inkluderer deltakelse i krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.

Ukrainere som oppfyller kriteriet for midlertidig kollektiv beskyttelse, gis en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering.

UDI sier at de fleste russerne derimot må søke beskyttelse på individuelt grunnlag.

Russere som kommer hit for slippe unna militæret, risikerer straff hvis de reiser hjem, i tillegg til at de kan bli tvunget til å delta i krigen.

Ukraina: En million husholdninger har mistet strømmen etter russiske angrep

Pål Nesse, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), mener at de russerne som unndrar seg militærtjeneste, både kan og bør få flyktningstatus.

– Nekter man militæret i Russland, kan man få ti års fengselsstraff. Det kan også betraktes som brudd på menneskerettighetene, fordi man skal ha tilgjengelig en alternativ militærtjeneste dersom man for eksempel er pasifist. Det synes ikke reelt i dette tilfellet. Det tredje momentet er at det begås krigsforbrytelser av den russiske hæren, som også er i strid med folkeretten.

Han mener derfor at det er flere faktorer som taler for at russerne på bakgrunn av UDIs svar vil kunne innvilges opphold på humanitært grunnlag.

– Er det ikke grunn til å begrense antall kandidater til Putins hær? spør han retorisk.

Russerne kan ikke bevise at de vil involveres i krigsforbrytelser dersom de blir værende i Russland, eller at de vil bli strafferettslig forfulgt ved militær-nekt.

UDI svarer ikke på spørsmålet om frykten for å involveres vil være tilstrekkelig til at man kvalifiseres for beskyttelse i Norge, men Pål Nesse tror derimot dette vil være tilstrekkelig.

– I flyktningkonvensjonen er velbegrunnet frykt for forfølgelse nok til å oppfylle kriteriet for beskyttelse.

Baltiske land har gitt uttrykk for ønske om felles visumstopp i EU.

Det mener Nesse vil være i strid med den grunnleggende retten til å søke asyl.

– Det samme vil de være dersom Norge stengte grensen på Storskog for alle russere, slik Finland har gjort, avslutter han.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!