T.v. vindmøller på Songkjølen og Engerfjellet mellom Odalen og Eidsvoll sett fra et passasjerfly. T.h. Troll A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Christian Skaug / Document og Norsk olje og gass / cc-by-sa-2.0 / Wikimedia.

I disse dager er energipriser gjenstand for betydelig oppmerksomhet i pressebildet. Det trekkes inn flere forklaringer som avvikling av kjerneenergi i Tyskland, krigen mellom Russland og Ukraina, elektrifisering av offshoreinstallasjoner, utenlandskabler og mindre tilgang på vann- og vindkraft enn forventet.

De fleste forklaringene var enten kjent før energiprisene steg eller så er det forhold som kan tenkes å inntreffe. Energiforsyningen er kritisk viktig for vare- og tjenesteproduksjonen slik at samfunnet bør sørge for at man har tatt høyde for både sannsynlige og mindre sannsynlig hendelser som kan påvirke alle samfunnskritiske funksjoner.

Uansett hvilken årsak man legger til grunn for stigende energipriser så stiger prisene når det oppstår et tilstrekkelig stort gap mellom forventet tilbud og etterspørsel. Prisene avhenger også av kostnadene knyttet til produksjon, transport og lagring av energi. Det sistnevnte har kanskje kommet litt i skyggen av mulig prispress grunnet gasstilgangen til det europeiske markedet.

Noen politikere og andre som slipper til i ulike media tar når til orde for å bygge ut mer fornybar kraft som svar på de utfordringene Europa står overfor. Men hva om det er investeringene i slik angivelig fornybar kraft som helt eller delvis er årsak til energiforsyningsproblemet og et påfølgende prispress? Det er ikke utenkelig at investerte midler i sol- og vindkraft har gått på bekostning av andre investeringer i energiforsyning (som f.eks olje og gass).

Dette er uttalt politikk og en del av det grønne skiftet. Enkle beregninger viser at det ikke er mulig å erstatte karbonbaserte energibærere med vindturbiner og solceller. Det er ikke nok råstoffer, ikke nok kapital og ikke nok areal til at sol og vind kan erstatte kull, olje og gass.

Skjulte subsidier og lite kritisk journalistikk bidrar til å maskere noen av de underliggende årsakene til stigende priser og mangel på energi. Satser man på «det grønne skiftet» vil dette bidra til å øke utfordringene Europa står oppi ytterligere. I verste fall vil grupper av befolkningen ikke ha råd til å kjøpe nødvendige varer og tjenester.

Dette kan i sin tur undergrave velferdsordninger og destabilisere samfunn. I Norge har man nå forsøkt å investere i vindkraft, nye kabler til/fra større markeder (som England og Tyskland) og elektrifisering av offshoreinnretninger.

Det sistnevnte tiltaket er i realiteten et enveiskjørt transportsystem. Norges investeringsbeslutninger innen energi får betydning utover Norges grenser. Det er derfor viktig at man baserer våre investeringer på realiteter og ikke på lettvinte slagord og doktriner som preger det grønne skiftet.

 

Hans Borge er klima-, energi- og miljøpolitisk talsperson for Partiet De Kristne (PDK).

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.