6. januar-høringen som alle de åtte tv-kanalene overfører live, bortsett fra Fox, er siste akt i Demokratenes skuespill. Det begynte med Russia collusion-narrativet og med mediene i ryggen klarte Demokratene å piske opp en stemning om at det “var noe”. Daglige lekkasjer sørget for det.

Mediene og politikere som Adam Schiff lovet at de satte på bevis for at Trump samarbeidet med Putin. Han var en illegitim president.

Da spesialetterforsker Bob Mueller la frem sin rapport i april 2018 og de ikke hadde funnet noen bevis, gikk lufta ut av ballongen. Alle visste at de hadde snudd hver sten. Hvis det overhodet fantes noe, ville de brukt det.

Velgerne forsto at de var blitt lurt: Den massive kampanjen hadde vært iscenesatt av folk som hele tiden visste at de ikke hadde noe å fare med.

To riksrettssaker senere er det 6. januar som skal gjøre samme nytte: Overbevise velgerne om at 6. januar var planlagt, en mørk sammensvergelse.

Men nå har Demokratene og mediene oddsene mot seg. Velgerne er blitt skeptiske.

De fleste har andre ting å bry seg om: Inflasjonen ødelegger ikke bare arbeiderklassens, men også middelklassens eksistensgrunnlag. Hvis hverdagen blir en kamp er en høring om noe som skjedde for halvannet år siden irrelevant.

For de som følger med er det mye som ikke stemmer. Deres skepsis er blitt vakt: Er dette nok et politisk show?

Det er det, men det har noen spesifikke hensikter.

Det ene er å hindre at Trump kan stille i 2024. Det andre – og de henger sammen – er å bruke 6. januar til å diskreditere og kriminalisere MAGA-bevegelsen og Trump-velgerne.

Russia collusion-narrativet var ikke bare en falsk anklage. Det var begynnelsen på et krypende kupp. Som the Federalists Sean Davis sa det i natt på Tucker Carlson: Det vi er vitne til er republikkens ødeleggelse.

Demokratene i samarbeid med den dype staten valgte.å gjøre USAs 17 e-tjenster, FBI og justisdepartementet til politiske våpen mot en av kandidatene i et presidentvalg. Noe lignende har aldri skjedd i nasjonens historie. At den administrative staten velger å samarbeide med en kandidat for å knekke motstanderen og det ved å koble ham opp mot en utenrikspolitisk motstander, er en sammensvergelse på et dypere plan. Det er en sammensvergelse mot forfatningen og republikken.

Det er det Sean Davis mener. Han ser de lange linjene.

En jury i Washington frikjente nylig Michael Sussman, advokat for Hillary. Han troppet opp hos FBI og hadde med seg bevis for at Trump samarbeidet med Russland. I rettssaken sto FBI-agenter frem som sa det tok dem en dag å avsløre at bevisene var ren svindel. Sussman var tiltalt for å ha løyet, ikke at bevisene var en løgn, men at han sa at han kom på eget initiativ, som en bekymret borger. I virkeligheten ble han betalt av Hillarys kampanje.

Men dette så juryen bort fra. Den besto av tre donorer til Hillarys kampanje. Det er ikke mulig for en Trump-republikaner å få en rettferdig behandling i Washington. Det gjelder politikerne, mediene og innbyggerne:: 85 prosent stemte på Biden.

I samme bygning hvor Sussman ble frikjent, blir 6. januar-fangene stilt for retten. Behandlingen disse får er så brutal, menneskelig og juridisk, at det er blitt en skam for Republikanerne som ikke har forsvart dem. 6. januar-fangene er en skam for Amerika.

Men det er en logikk i galskapen:

Amerika brukte tyve år på å bekjempe terror i Midtøsten og Afrika. Nå er krigen kommet hjem. Demokratene sier at den største trusselen nå kommer fra “domestic terrorists” og justisdepartementet lager lover som rammer vanlige foreldre som protesterer mot at barna deres blir indoktrinert med kritisk raseteori, flytende kjønn og porno. Undervisningsministeren ba sammenslutningen av skolestyrer om å skrive et brev der de ba om at foreldre som protesterte ble stemplet som terrorister.

Konkrete erfaringer som dette har fått mange velgere til å lukke opp øynene. De forstår at de holder på å miste republikken.

De ser et mønster: Tre uker før valget dukket Hunter Bidens laptop opp. Da rykket 51 e-sjefer ut og sa det var trolig russisk desinformasjon. Big Tech sensurerte storyen i New York Post. Sikkerhetsfolk og Big Tech drev aktiv sensur for at velgerne ikke skulle få vite noe som kunne påvirke stemmegivningen. Noe lignende har aldri skjedd i USA før.

Valgnatten stanset plutselig opptellingen i flere av vippestatene. Trump var ved å vinne. Da tellingen ble gjenopptatt lå Biden plutselig i tet.

Det er alle disse omstendighetene som gjør 39 prosent av velgerne ikke stoler på at valget gikk rettferdig for seg.

Velgerne liker ikke det som utspant seg på Capitol Hill 6. januar. Men Demokratene og mediene bruker det politisk i den grad at de risikerer en blowback, en boomerang. De nekter nemlig å utlevere informasjon og svare på spørsmål: Deres hovedfortelling er at Trump bevisst planla stormingen. Men hvorfor ba Trump da om at Nasjonalgarden skulle sende 20.000 mann til Washington for å sørge for sikkerheten på denne dagen? Nancy Pelosi avslo anmodningen. Seks ganger.

Ved å blokkere for informasjon og kritiske spørsmål samler Demokratene glødende kull på sine hoder.

Ned Ryun sa i natt på Tucker at hvis Republikanerne vinner 8. november kan de skifte ut ledelsen i 6. januar-komiteen og offentliggjøre all den informasjonen som nå er hemmelig. Deriblant 14.000 timer med videoopptak fra 6. januar.

Da vil sannheten komme for en dag og hvis det skulle vise seg at FBI og andre sikkerhetsorganer deltok i stormingen kan Demokratene og byråkratene plutselig sitte på tiltalebenken.

Det var et kupp, men det kom innenfra, fra de som nå prøver å gi Trump og hans velgere skylden.

Det er et meget høyt spill Demokratene, mediene og den dype staten driver.

 

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.