Kommentar

Mueller hadde med seg sin egen advokat, hans tidligere stabsjef som FBI-leder, Aaron Zebley, under høringen, et høyst usedvanlig privilegium. Hvem er Zebley? spør New York Times i en artikkel og roser ham opp i skyene: Han kler seg likt sjefen og er ikke kjent for å ha politiske synspunkt. Men Wall Street Journals Kimberley Strassel kan fortelle noe annet: Zebley var advokaten til Justin Cooper, cybersecurity-eksperten som var med å installere Hillary Clintons private server i hennes bad. Cooper deltok personlig i ødeleggelsen av hennes Blackberrys. Så mye for NYTimes definisjon av «upolitisk». Denne advokaten sitter ved siden av mannen som skal forklare seg om Mueller-rapporten. Han er et symbol på hvorfor halve USA ikke lenger har tillit til rettsvesenet. Foto: Leah Millis/Reuters/Scanpix

 

Sjelden har en høring vært imøtesett med større spenning og sjelden har resultatet vært mer skuffende. Selv de mest Trump-hatende journalistene innrømmet at Bob Mueller var en katastrofe.

Han rotet, oppfattet ikke spørsmål og enda verre: Synes ikke å kjenne sin egen rapport.

Mueller ga flere indikasjoner på at han hadde et distant forhold til rapporten som bærer hans navn. Han ble spurt hvor mange av de 500 intervjuene han deltok i. -Svært få, svarte Mueller.

Det forklarer også at han avslørte store hull, som da han ikke visste hva Fusion GPS var. Konsulentselskapet som var link til eks-agent Christopher Steele og samtidig drev som konsulenter for Moskva. Både dagen før og dagen etter det berømte møtet i Trump Tower i juni 2016 med advokat Veselnitskaja, møtte hun Fusion GPS-leder, Glenn Simpson. Fusion GPS deltok i tilsviningen av Bill Browder som fikk igjennom Magntiskij-loven i USA, som straffer Putins mest korrupte menn.

Tilsvining og løgner er Fusion GPS spesiale. Det de gjorde mot Bill Browder gjorde de også mot Donald Trump.

Supermann

Bob Mueller er blitt bygget opp av mediene til å bli en supermann som skulle ødelegge Trump. Men den gamle forvirrede mannen som vitnet for justis og etterretningskomiteen i Representantenes hus, falt fullstendig igjennom.

Overmakten som Obama-administrasjonen brukte mot Trump, gjorde at journalister og Republikanere måtte gjøre hjemmearbeidet for å finne frem til sannheten. Demokratene har sølt bort tre år på å snakke om noe som ikke finnes: En sammensvergelse mellom Putin og Trump. TV-kanalene, Washington Post og New York Times har kjørt kampanjen 24/7. Mueller og forvaltningen har lekket alt som var negativt om Trump. Aldri noe positivt. Trump har likevel stått oppreist, og fått rett. Igjen og igjen har han fått rett. Han sa våren 2017 at han var utsatt for overvåking. Anti-Trump-leiren lo ham ut. Nå viser fakta at Trump hadde rett. Han ble utsatt for en omfattende sammensvergelse. Den sittende presidenten brukte statsmakten som et våpen mot den ene kandidaen i en valgkamp.

Trump sier: Det som skjedde med meg må aldri kunne skje med en annen kandidat.

Andre sier: Hvis det kan skje med en kandidat i presidentvalget, kan det skje med hvem som helst.

Trump-sammensvergelsen viser at the Deep state overstyrer demokratiet. Den respekterer ikke utfallet av valg, men forsøker å velte en sittende president.

Amerika har ikke vært i en så dyp krise siden borgerkrigen.

Bygget på sand

Slik sett gjorde Bob Mueller demokratiet en tjeneste. Han viste at rapporten er bygget på sand. Mueller & hans team fant ikke bevis på sammensvergelse. Men Demokratene har klynget seg til at Muller ikke frikjenner Trump for «obstruction of justice».

Demokratene ville at Mueller skulle gå enda lenger i høringen enn han gjør i rapporten. En Demokrat sa: Stemmer det at du ville tatt ut tiltale hvis det ikke var for en vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet som sier at man ikke kan tiltale en sittende president? – Det stemmer, sa Mueller og alle spisset ører. Dette var noe nytt. Her sa Mueller at de hadde en sak mot presidenten, de kunne bare ikke reise den for en domstol på grunn av den såkalte OLC-vurderingen (Office of Legal Council).

Det ville gitt Demokratene den ammunisjonen de lengtet etter. Men i neste høring ba Mueller om ordet for å ta tilbake det han hadde sagt. Han mente ikke å si at de hadde en sak, men unnlot å rettsforfølge pga OLC-vurderingen. Rapportens konklusjon er mer spissfindig: Den konkluderer ikke fordi den ville kunne støte an mot OLC-kjennelsen. Spørsmålet om obstruction of justice blir derfor hengende i lufta. Rapporten hverken sier at Mueller har en sak eller at han ikke har det. Den sier at den ikke kan frikjenne presidenten.

Uten sidestykke – en president utenfor loven?

Men dermed krysser Mueller en viktig grense. Han bryter med uskyldspresumpsjonen. Ingen domstol har myndighet til å si at noen forblir under mistanke. Enten reises det sak, og man blir dømt eller man bli frikjent. Mueller lar mistanken henge over Trump.

Ett av de sterkeste innleggene kom fra tidligere statsadvokat John Ratcliffe, som spurte Mueller om han kunne vise til noe annet tilfelle der en aktor sa det ikke var funnet bevis, men at man likevel ikke kunne frikjenne.

Mueller rakk å svare at han gjorde ikke det. Dermed bekreftet han det Republikanerne har sagt med styrke: Mueller-rappportens del II er et anklageskrift. Det er skrevet for å kunne brukes av Trumps politiske motstandere.

Weissmann

Det ble tydelig under høringen at det ikke er skrevet av Mueller. Hvem skrev rapporten? FOX News eminente sikkerhetsmedarbeider, Catherine Herridge, sa at hennes kilder sier det er Andrew Weissmann. Weissmann var den som ødela konsulentselskapet Anderson slik at 70.000 ansatte mistet jobben. Han fikk senere et flertall på 9-0 mot seg i Høyesterett. Han er tidligere tatt for ikke å fremlegge bevis som taler til tiltaltes fordel. Dette er mannen som Mueller valgte til sin stabsjef. Det forklarer også hvorfor advokatstaben hadde en så sterk politisk slagside. Mange hadde gitt gaver til Hillarys kampanje. Weissmann var selv på Hillarys valgvake. Han sendte gratulasjon til fungerende justisminister Sally Yates da hun nektet å implementere Trumps innreiseforbud fra muslimske land.

Som en av FBI-juristene utbrøt i en melding til nestleder for kontraetterretning, Peter Strzok: Viva la Resistance!

Dette var samme advokat som deltok i avhøret av George Papadopoulos.

En uskyldig mann

Representanten Louie Gohmert tok situasjonen på kornet:

-Kan det være at det du kaller obstruction of justice i virkeligheten var en uskyldig manns forsøk på å forsvare seg. Trump er blitt rettferdiggjort av deres egen etterforskning. Først ti måneder med FBI, så 22 måneder med Mueller. Likevel nada, ingenting. Er ikke dette bevis på at Trump ble utsatt for en hekseprosess og han hadde full rett til å forsvare seg? Det dere kaller obstruction of justice er en uskyldig manns forsøk på å forsvare seg mot falske anklager.

Det var et drabelig angrep. Når amerikanerne vet at Trump aldri – i motsetning til Bill Clinton – påberopte seg executive privileger – som er presidentens rett til å holde tilbake dokumenter eller nekte medarbeidere å vitne, at han utleverte 1,5 million dokumenter og lot alle som ble innkalt forklare seg – hans advokat McGhan forklarte seg i 30 timer – når amerikanerne får høre dette, kan det ikke da tenkes at deres sympati går til presidenten som fant seg i prosessen og ikke gjorde det han kunne gjort: Sparket Mueller. Det hadde han full rett til konstitusjonelt, men politisk ville det skapt store problemer.

Trump hadde lyst, men holdt seg på matta. Det eneste Demokratene har igjen er hva Trump hadde lyst til.

Ville holdt det gående til 2020

Gohmert sa noe annet interessant: Mueller hadde ikke tenkt å gi seg. Han ville holdt det gående på ubestemt tid, dvs frem til 2020. Det var en faktor som gjorde at han satte strek: Utnevnelsen av William Barr til ny justisminister.

Barr begynte å stille spørsmål ved etterforskningen og da han ble klar over at de ikke hadde funnet noen bevis for sammensvergelse med russerne, var spillet over.

Mueller var oppe til eksamen onsdag og han strøk så det sang. Han klarte ikke innfri Demokratenes ønske.

Akt II

Nå er det duket for akt II: William Barre har lovet å komme til bunns i hvordan denne etterforskningen av noe som viste seg å være et falsum, startet.

Demokratene har hele tiden fryktet slikt oppgjør. Det er deres hoder som kommer til å rulle.

Barr har skremt vannet av dem. For noen måneder siden sa han at svarene han har fått så langt er enda mindre tilfredsstillende enn de han fikk da han tiltrådte.

Barr seiler opp til å bli den viktigste utnevnelsen Trump har gjort.

Amerikanerne kan ikke legge dette bak seg før de får vite sannheten.

Slik sett var høringen 24. juli et vendepunkt.

Føderale myndigheter driver etterforskninger som vil gi resultater i god tid innen valget 2020.

John Durham, statsadvokat i Connecticut, har fått oppdraget med å komme til bunns i hvordan Russia collusion oppsto. Han var i Storbritannia under Trumps statsbesøk med et helt team og avhørte Christopher Steele i 16 timer.

Vi er kommet til et punkt hvor folk forstår de har havnet i heisen og for å redde sitt skinn, synger de.

Muellers elendige opptreden kan bare styrke en slik overbevisning om at det er Game over.

Det var «nothing there there».

 

 

Forhåndsbestill Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!

Document har fulgt Mueller-rapporten og Russia collusion i tre år. Det krever fremfor alt tid. Hvis du vil at Document skal kunne fortsette å følge Trump og amerikansk politikk, bør du vurdere å støtte oss:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.