Kommentar

Sean Hannity poserer på settet til sitt eget show «Hannity» i Fox News Channels studio i New York City. Foto: Mike Segar / Reuters / Scanpix

Sean Hannity fortsetter å rulle opp historikken bak mappen som Christopher Steele fikk laget om Trump. Han har med seg en håndfull journalister og jurister. De er ikke mange, men i situasjoner der staten står i fare for å bli korrumpert, er det et gode at tjenestemenn lekker.

For hver sending har Sara Carter fra cirka.com en ny avsløring: Denne gang var det at Andrew Weissmann, leder av avdeling for økonomisk kriminalitet i justisdepartementet, i april  2016 holdt et møte med fem journalister fra Associated Press.

Ifølge Sara Carter var det AP som kontaktet Weissmann 11. april. AP benekter møtet overfor Fox News. Weissmann skal ikke ha fulgt prosedyrene for møter med eksterne kontakter.

Ødela Anderson Consulting

Kort tid etter publiserer AP en detaljert story om Trumps valgkampleder Paul Manafort og hvitvasking av penger.

Dette er i seg selv nok til at Manaforts advokat kan kreve å få saken mot ham avvist. Manafort kan påberope seg at han ikke kan få en rettferdig rettssak. Påtalemyndigheten har snakket med pressen. Det har de ikke lov til.

Sean Hannity er USAs mest innflytelsesrike journalist. Han er et helt medium i seg selv. Nå ruller han opp den største skandalen i fredstid: Clintons bestilling av en falsk rapport om Trump og hvordan denne ble plantet i FBI for å ødelegge Trumps kandidatur. Storyen er så spennende og fascinerende at den er ustoppelig. Før eller siden vil den også rulle over MSM, som har alliert seg med Hillary.

Weissmann er ikke noe ubeskrevet blad. Han sørget for at revisor- og regnskapsfirmaet Anderson fikk så alvorlige anklager mot seg at de måtte suspendere driften og gikk konkurs. Fler titalls tusen mennesker mistet jobben.

Men det verste var at da saken hadde sneglet seg gjennom rettsvesenet og nådd høyesterett, ble Anderson frikjent med ni mot null stemmer. Knusende.

Den samme Weissmann fikk også to ansatte i Meryll Lynch i fengsel i to år. Også deres sak ble avvist av en appelldomstol.

Weissmann er aggressiv og hensynsløs. Han kutter hjørner. Denne mannen ville spesialetterforsker Bob Mueller ha i sitt team.

Weissmann er dessuten en ivrig Hillary-tilhenger. Valgnatten var han i Javits-senteret i New York for å feire Hillarys seier.

Opprinnelsen til Steele-rapporten

I oktober 2015 tok Washington Free Bacon initiativet til å grave for å se om det var mulig å finne belastende materiale om Trump. Men hverken russerne eller Christopher Steele hadde noe med arbeidet å gjøre.

Det var først i april 2016, da Hillarys kampanje overtok, at arbeidet tok en helt annen retning. Da ble konsulentselskapet Fusion GPS hyret inn. Frem til valget skulle de få utbetalt 10 millioner dollar for sine tjenester.

Det er Fusion GPS som ansetter Steele. Steele har vært stasjonert i Moskva i mange år. Han har pleiet sine russiske kontakter også etter at han forlot MI6. Ifølge Vanity Fair har han sørget for å betale russerne for å kunne dra fordel av deres forbindelser og knowhow.

Nå ber han om hjelp til å lage en rapport om Trump.

Men hvordan var kvaliteten på rapporten? Ifølge Glenn Simpson, eier og leder av Fusion GPS, har de ikke verifisert noe av det som står i rapporten. Daværende FBI-sjef James Comey sa under ed at rapporten er ikke-verifisert.

Likevel briefet Steele personlig et antall medier i USA om rapporten før valget, på oppfordring av Fusion GPS.

Steele hadde sine linjer inn til FBI. I juli treffer han FBI-agenter i Roma.

Rapporten ble matet inn i det amerikanske systemet via flere kanaler.

Hannity og hans folk har fått bekreftet at FBI brukte Steele-rapporten til å få rettens tillatelse til å overvåke Trump-leiren.

Visste de at rapporten var et falsum, dvs. en samling uverifiserte rykter? Visste FISA-domstolen dette da den ga tillatelsen? På et eller annet tidspunkt burde noen klokker ha ringt, eller: De var klar over at rapporten var et bestillingsverk.

Full circle

Initiativet/bestillingen kommer fra Hillary og den demokratiske komiteen, den går til Christopher Steele, som bruker sine russiske kontakter, og han lager et kompendium av rykter som han selger inn til FBI i Roma. De tar rapporten og bruker den til å få tillatelse til å overvåke Trump.

Samtidig drar Steele til USA og møter New York Times, Washington Post m.fl. og forteller dem personlig om hva som står i rapporten.

Som om ikke dét var nok: Den 28. november 2016 møter Steele senator Joe McCains høyre hånd, David Kramer, en gammel kjenning. McCain ber Kramer dra til London for å hente rapporten, og McCain gir rapporten til FBI-sjef Comey.

Heksejakten tar form

Man kan som Hannity & co si at the fix was in. At Hillary lyktes med å plante en rapport via flere kanaler som levde sitt eget liv innenfor det politiske systemet. Folk begynte å tro at det var sant, og fantasien fikk påstandene om Russia collusion til å vokse.

Trump ble som the Joker i Batman-filmene.

Parallelle univers

Samtidig som Trump-rapporten ble plantet, frikjente de samme institusjonene Hillary for lovbrudd.

FBI-sjef Comey skrev frikjennelsen av Hillary før hun ble avhørt, og da hun ble avhørt, var det uten at det ble tatt referat. Mannen som ledet avhørene, var FBI-agent Peter Strzok. Det var han som gikk inn og endret Comeys utkast slik at formuleringen «grossly negligent» ble til «extremely careless». Den første formuleringen var nemlig den samme som i lovteksten og ville medført sak mot Hillary.

I stedet kunne Hillary gjøre som hun ville. Hun hadde sine folk i justisdepartementet som beskyttet henne. Da Kongressen stevnet henne for 33.000 e-poster, fikk hun dem slettet. Firmaet som gjorde det, og hennes nærmeste medarbeidere, Huma Abedin og Cheryl Mills, fikk immunitet i bytte mot at de skulle forklare seg. Hillarys advokater sørget for at de fikk «client privilege», som innebar at de kunne velge å avstå fra å forklare seg om ting som kunne inkriminere dem. Med alle disse privilegiene ble Hillary beskyttet på alle bauger og kanter.

Hun ble tatt i løgn etter løgn. Hun sa at hun hadde én Blackberry. Hun hadde elleve. De ødela hun med en hammer. Harddisker ble fysisk ødelagt. Samtidig ble en gast på en ubåt dømt til fengsel for å ha tatt et bilde fra innsiden.

I oktober 2016 oppdaget man nye titusener av e-poster på Huma Abedins og ektemannen Anthony Weiners laptoper. Hillary sendte offentlige dokumenter over til Huma, som delte dem med Weiner. Av en utenriksminister var dette en skjødesløshet som savner sidestykke. Hillary behandlet dokumenter som sine private papirer.

Korrupsjon på et nytt nivå

Gjennom Hillary Foundation drev Hillary butikk innenfor utenriksdepartementet, til egen fordel. Alle trodde hun var den fremtidige presidenten og betalte inn til stiftelsen. Også Norge.

Men den private serveren tyder på at dømmekraften var svekket. For å skjule denne forbrytelsen, måtte Hillary inkriminere mange andre, også Obama, som skrev til henne under pseudonym.

Men samtidig orkestrerte Hillary Steele-rapporten og fikk plantet den i FBI, som brukte den til å overvåke en politisk kandidat på vegne av hans utfordrer.

Peter Schweizer, mannen bak Clinton Cash, kaller dette det største lureri/triks i amerikansk historie.

Underveis klarte Hillary å kompromittere amerikanske institusjoner. Disse må nå renvaske seg for korrupsjonen. Det kommer til å ta tid.

Mange ting som burde kommet fram i lyset, blir feiet under teppet. Men Clinton-parets grenseløse maktambisjoner, skjødesløshet og sluhet gjør at hele storyen ut.

At en kandidat klarer å klekke ut en plan som skal få føderale myndigheter til å ødelegge den andre kandidaten, er så vanvittig at man knapt kan tro at planen ikke er ren fiksjon.

Men Clintons klarte det – nesten.

Demokratene er i oppløsning. De trodde de skulle klare å henge Russia collusion rundt Trumps hals. Men nå begynner det å gå opp for dem at galgen de har reist, vil bli brukt mot dem selv.

Senator Dianne Feinstein publiserte tidligere i uken 300 sider med utskrift av Fusion GPS-leder Glenn Simpsons avhør i Senatets etterretningskomite.

Mange undret seg over dette trekket, som ikke faller ut til demokratenes fordel. Simpson forteller at han ikke fikk verifisert Steele-rapporten. Likevel sendte han Steele for å briefe de store mediene om innholdet. Når man vet hvem som var bestiller, og betalte, er konklusjonen  klar: Det var et forsøk på å kompromittere og ødelegge en av kandidatene i valget. Og FBI var en av instrumentene.

Det er å vise en forakt for den amerikanske grunnloven som er hinsides enhver fatteevne.

Mange kommer til å følge Hillary i fallet.