USAs krise er vår krise

Påstandene om valgsvindel – ikke bare valgfusk, men massiv svindel som stjal valget, er nå så konkrete at de vil kunne bli verifisert eller avvist. Slik vi kjenner Sidney Powell, går hun ikke så hardt ut hvis hun ikke har dekning for det. I så fall snakker vi om et spill som nesten tar pusten fra en.

En viseadmiral i Obama-administrasjonen er leder for et selskap som har programvare som kan brukes til å endre utfallet av valg. Det er blitt brukt i Venezuela for Hugo Chavez. Nylig er det brukt for å vinne valget for Biden. Trump så ellers ut til å vinne ved et valgskred.

Er det plausibelt? To faktorer må tas med i betraktning:

Vi i Document har fulgt Sidney Powell lenge. Hun gjør et overbevisende inntrykk. Hun har gitt timelange intervjuer til Mark Levin, Sean Hannity, Tucker Carlson og Lou Dobbs. Hun har holdt foredrag på Hillsdale college – et av de få uten statlig støtte – om forfallet i amerikansk rettspleie: Aktoratet kan ikke stilles for retten for forsømmelser, selv ikke om disse er av kriminell karakter. De nyter immunitet. Et system der aktor er straffri, lyder ikke betryggende. Denne straffriheten gjør at aktoratet kan trosse forbudet mot å tilbakeholde bevis som taler til tiltaltes fordel, den såkalte Brady Act. I sakene mot Trumps medarbeidere er denne loven systematisk brutt.

Sidney Powell intervjues av Carl Levin 28. januar 2019:

Etterforskere og politiadvokater gjør som de vil. Det er sagt om spesialetterforsker Bob Muellers pitbull Andrew Weissmann at han til og med diktet opp lover når han sto i beit. Weissmann er et eksempel på en mann med stor makt – han satt i ledelsen for justisdepartementets svindelavdeling – som er totalt hensynsløs. Han mener at Mueller-etterforskningen burde gått mye hardere til verks. Da ville de funnet noe.

Han fikk «utfolde seg» under Obama. Hvis Biden kommer til makten, får han en ny sjanse.

Det vi vet om hva de gjorde under Obama, er nok til at vi kan si: Da vil rettssikkerheten i USA forsvinne.

Vi vet så mye om hva Obama gjorde, og det er nettopp avstanden mellom fasade og virkelighet som er alarmerende.

Obama-siden innrømmer ingenting. Skurke-embetsmenn som FBI-nestsjef Andrew McCabe og e-sjefer som John Brennan og James Clapper går rett ut i velbetalte kommentarjobber i anti-Trump-medier. De slipper å stå til regnskap, får ingen pletter på rullebladet. Tvert imot. De rulleres inn i rekkene som krigere mot Trump, og ikke bare Trump, men også mot hans velgere, som nå er halvparten av befolkningen. Vi har aldri sett noe lignende: Embetsverket mobiliserer til krig mot befolkningen.

Mediene er med på dette. Det gjelder også etablerte medier i Vest-Europa, og det er dette som fremkaller et preg av dyp demokratisk krise: De institusjonene som skal forsvare demokratiet, gjør det ikke, men har vendt seg mot det.

Vi kan si dette med så stor sikkerhet fordi et knippe kongressrepresentanter (Jim Jordan, Devin Nunes, John Ratcliffe, Chuck Grassley, Kennedy, Ghomert) har arbeidet utrettelig for å få frem dokumenter. De har måttet finne seg i at Demokrater som Adam Schiff har løyet publikum rett opp i ansiktet om «bekreftede bevis» på Russia collusion, dvs. at Trump samarbeidet med Putin. (Bemerk forskjeller i disse anklagene: Mueller-rapporten fant ingen bevis på collusion, men mediene kan likevel påstå at Trump svermer for autoritære ledere som Putin og gjør som de vil. Dette er myter som NRKs korrespondenter utrettelig har kolportert, og det fortsetter til denne dag. De tror det vil sende Trump ut, omsider, og hvis ikke, at det legitimerer andre typer handlinger, som nye riksrettssaker eller attentat.) Det er denne kampanjen som kalles et permanent kupp mot presidenten.

Fronten mot Trump har ikke sprukket. Da FBIs nr. 2 vitnet for justiskomiteen i Senatet sist uke, serverte han Republikanerne svar som i virkeligheten var å gi dem fingeren. McCabe tror at Biden vinner og kan derfor tillate seg å være utfordrende og trassig.

Han har grunn: Etterforskningen av kuppmakerne har gitt en fattigslig tiltale, mot FBI-advokat Kevin Clinesmith. Watergate resulterte i 40 rettssaker. Forsøket på å torpedere kandidat Trump har helt andre dimensjoner. Likevel fins det ingen andre tiltaler.

Det kan bare bety én ting: En massiv motstand i byråkratiet mot opprulling og oppgjør.

Vi vet at CIA-sjef Gina Haspel blokkerer, det samme gjør FBI-sjef Christopher Wray.

Skulle Trump vinne, er det duket for en massiv hoderulling. Skulle valgsvindel bli bevist, er et rettsoppgjør uunngåelig.

Norske, danske og svenske medier har vært like ensrettede og ivrige deltakere i benektelsen av komplottet mot presidenten og hatkampanjen mot ham. Dette er to sider av samme sak: Benektelse av at statsapparatet ble brukt til å ødelegge en politisk motstander av Obama og Hillary, og en aktivt pågående hatkampanje.

Dette var også en hatkampanje mot halvparten av velgerne.

Nå er krisen blitt så stor at mange nekter å tro det er sant.

Vi gjør den danske historieprofessor Bent Jensens ord til våre:

Foreløbig håber jeg, at Sidney Powells påstand ikke holder vand, for hvis den er sand, er USA en pilrådden og gennemkorrupt stat.

Godtroende nordmenn nekter å ta det inn over seg. Det er for forferdelig til å være sant, for hvis det er sant, betyr det at også vårt samfunn er korrupt. Her har Erna, de politiske partiene uten unntak, medier og byråkrati, signalisert avstand og fordømmelse av Trump. Samtlige har nektet å ta inn over seg hva Obama-administrasjonen gjorde.

Disse forstår ikke at gravejournalister som Lee Smith vil fortsette å grave, og sammen med kongressrepresentanter og advokater som Powell, vil de finne frem til sannheten. Hør hva Lee Smith sier om det permanente kuppet mot Trump: