Sverige er anklaget for å ha kidnappet muslimske barn. Islamister oppfordrer til terrorangrep, og rasende muslimer protesterer utenfor Riksdagen. Svenske medier lurer på hvordan det kan være slik? Jeg lurer på hvordan noen kunne ha forventet noe annerledes.

Nå er tiden inne for Sverige til å høste det vi har sådd i flere tiår. Stiftelsen Doku avslørte i januar at islamistiske krefter knyttet til blant annet Det muslimske brorskapet, Hizb ut-Tahrir og voldelig ekstremisme har startet en kampanje mot Sverige på sosiale medier. Svensk barnevern er blant annet anklaget for å ha kidnappet barn fra muslimske familier for å tvinge dem til å bli kristne, i det som kalles «krigen mot islam».

Det hevdes blant annet at muslimske barn blir tvunget til å spise svinekjøtt, drikke alkohol og bære kors. En tweet avbildet med det svenske flagget beskriver at ære er en spesiell forbrytelse i Sverige som kan straffes i henhold til loven. Det sies å bety at en datter kan bli kidnappet av staten hvis du ikke vil at hun skal henge med prostituerte.

Saken har nå blitt så internasjonal at Al-Jazeera har sendt en 45 minutter lang rapport om svenske myndigheters overgrep. Falske filmer med gråtende barn har blitt spredt gjennom kontoer med millioner av følgere, og det oppfordres til terrorhandlinger mot «grisene» i det rasistiske Sverige. Doku siterer noen av innleggene som sirkulerer:

«Allt detta är en systematisk arbete för att begränsa närvaron av muslimska framtida generationer i Sverige, med syfte att fullständigt upplösa det muslimska barnet genom att det är lätt att påverka. Eftersom svenskarna är rädda för den fredliga islamiseringen av Sverige under 50 år.»

«Om vi brinna Alla Socialtjänst socialsekreterare kontor då kommer vi bli änmald brottemål terrorism. Men efter Socialtjänst socialhandlagar sitta på gatan med computer och träffa sin Klienter. Hur ser ut roligt och bästa sociala Jobb.? Då slipper Socialtjänst betala till alla gris Socialsekreterare kontor hyra.»

«Olagligt hotning och kränkning är att Folk kommer Brinna Socialtjänst kontor Idag eller imorgon Ingen vet exakt. Plan IS under konstruktion.»

«Fuck socialtjänst kontor. Detta är jihad detta är vår kultur. Detta är inte terrorism.»

Sikkerhetspolitiet har bekreftet at det er en trussel, og mandag ble det holdt en demonstrasjon utenfor det svenske Riksdagen, hvor demonstrantene krevde at muslimske barn skal returneres til familiene sine. Terrorforsker Magnus Ranstorp melder på Twitter at det er planlagt en ny, større demonstrasjon i Göteborg denne søndagen.

Noe har skjedd. Plutselig har gruppene svenskene har lært seg å betrakte som svake og med behov for støtte og forståelse, vist seg å være både energiske og krevende. For mange kommer det som et sjokk, men det er en nesten naturlig utvikling.

Les mer: Sverige: Muslimer mener sosialtjenesten «stjeler» barna deres
Les mer: Islamsk hatkampanje oppfordrer til terrorangrep mot Sverige

Parallelle samfunn og offermentalitet

I løpet av de siste 20 årene har Sveriges befolkning økt med to millioner. Flertallet av disse har kommet fra muslimske land som kulturelt kan beskrives som den absolutte motsetningen til det sekulære og individualistiske Sverige, og det anslås at det i dag er rundt en million muslimer i Sverige. Vi har ikke fått lov til å kreve assimilering eller engang snakke om det. I stedet ble alle «nye svensker» oppfordret til å beholde sitt opphav, og deretter, når de ønsket det, ta i bruk svenske verdier.

Men det viste seg at interessen for å bli svensk ikke er særlig stor.

Til tross for enorme investeringer har integrering vært fraværende, «utsatte områder» har vokst opp som sopp av bakken, og parallellsamfunn har oppstått. I praksis trenger de som bor der aldri å komme i kontakt med det svenske samfunnet utenfor sitt eget boligområde – de klarer seg godt ved å fortsette å snakke sitt eget språk, leve etter egen kultur og oppdra barna etter hjemlandets normer.

Samtidig har motviljen mot å stille krav til de nye svenskene ført til at «de lave forventningers rasisme» har vokst frem, der innvandrergrupper og innvandrede individer har blitt sett på nærmest som barn med behov for konstant støtte, forståelse og spesialløsninger. Resultatet har blitt en offermentalitet hvor det alltid er en ytre årsak til alt ondt og hvor verken individet eller kollektivet kan bære noen skyld. Det skyldes alltid samfunnets manglende investeringer, myndighetenes uvitenhet eller «strukturell rasisme» – uansett om det dreier seg om drap på åpen gate eller om skadedyrangrep i boligområder.

Regjeringer og myndigheter har bidratt til både segregering og offermentalitet ved å strø utallige milliarder over kulturelle foreninger, etniske prosjekter, morsmålsinitiativer, religiøse foreninger, studiesirkler og gud vet hva. Samtidig har de politiske partiene forsøkt å overgå hverandre i å vise seg inkluderende og flerkulturelle ved å ønske personer med innvandrerbakgrunn velkommen inn i partienes innerste sirkler.

Islamistenes kamp om makten

Forskeren Sameh Egyptson har i mange år studert hvordan islamistiske krefter sakte men sikkert har jobbet for å få mer politisk makt i Sverige. Centerpartiet var først ute med å invitere islamister til festen, og Socialdemokraterna fulgte etter, blant annet ved å signere en avtale med Sveriges muslimska råd (SMR) i 1999, som skulle garantere «muslimer» særlovgivning og politisk innflytelse.

Les mer: Forskeren som avslører islamistene 

Problemet var bare at Socialdemokraterna ikke forsto forskjellen på muslimer og islamister, og når sterke islamistiske krefter hevdet å representere «det muslimske sivilsamfunnet», stilte ingen spørsmålstegn ved dette. Dermed måtte islamister på kurs, inkludert på Bommersvik, for å lære hvordan man best søker om tilskudd, skriver debattinnlegg, påvirker makthavere, driver opinion og bruker svensk lovverk. Blant annet.

Sekulære og liberale muslimer sto overrasket og så på, mens ekstremister sa at de representerte dem.

En annen bekymring har vært at all rekruttering til statlige etater og myndigheter i mange år har vært dominert av det såkalte mangfoldsperspektivet. Konsekvensen av dette er berørt i rapportene «Finns det en tystnadskultur i Göteborg stad?» og «Hedersrelaterad problematik i Malmö stads förskolor», begge fra 2021. Å være tjenestemann i en svensk myndighet betyr for mange å jobbe sammen med kolleger som bærer æreskulturens verdier eller som prioriterer lojalitet til egen etnisk eller kulturell gruppe fremfor lojalitet til myndighetsoppdrag og lovverk. I et slikt miljø blir det vanskelig, noen ganger umulig, å utføre oppgavene man er ansatt for å løse. Som for eksempel å plassere barn i fosterhjem.

Politikere og tjenestemenn som kritiserer islamistene eller deres virksomhet, risikerer også å bli utsatt for såkalt lawfare. Dette handler om å gjøre politiske konflikter til juridiske spørsmål i et forsøk på å blokkere og skape problemer for politiske motstandere. Professor Siri Gloppen ved Universitetet i Bergen skriver for eksempel i Conceptualizing Lawfare: A Typology & Theoretical Framework at «lawfare» skal forstås som «strategisk bruk av rettigheter, lover og rettssaker, der aktører med ulik ideologisk bakgrunn streber etter å fremme sine posisjoner i politisk konfliktfylte spørsmål».

Konkret betyr dette at islamistiske organisasjoner starter rettslige prosesser for å slå ned på enkeltmennesker, mentalt og økonomisk. Målet er ikke nødvendigvis å vinne søksmålene, men å sende klare meldinger: Går du mot oss, vil det koste deg!

En som nylig led en slik «lawfare», er tidligere kommunalråd i Göteborg, Ann-Sofie Hermansson, som ble frifunnet både i tingretten og lagmannsretten etter å ha kalt to islamistiske ekstremister for ekstreme. Terrorforskeren Magnus Norell sa i Göteborgsposten at tiltalen «for baktalelse med hatkriminalitetsmotiver» ikke hadde noe å gjøre med at de ble kalt «ekstreme» av Hermansson, men at motivet var å forstyrre, og om mulig forhindre, en debatt og diskusjon om islamisme.

Islamister i politikken

Islamister fikk også tilgang til politiske oppdrag, blant annet i riksdag og regjering. Abdirisak Waberi deltok i SVTs dokumentar Slaget om muslimerna i 2009, hvor han blant annet uttalte at han ønsket å leve i en islamsk stat der politikken er styrt av Koranen. Dette hindret ham ikke i å sitte som riksdagsrepresentant for Moderaterna fra 2010 til 2014 og også få vervet som alternerende i Försvarsutskottet. I dag er Waberi partileder for et islamistisk parti i Somalia, samtidig som han etterforskes for grov økonomisk kriminalitet i Sverige.

Omar Mustafa ble valgt inn i Socialdemokraternas partistyre i 2013, men måtte trekke seg på grunn av koblinger til islamisme og antisemittisme. Mehmet Kaplan var i perioden 2006–2014 parlamentsmedlem for Miljöpartiet og Sveriges minister for bolig- og byutvikling fra 2014 til han trakk seg i 2016 etter at koblingene hans til den tyrkiske fascistiske bevegelsen De grå ulvene var avslørt.

Centerpartiets Mahmoud Aldebe sendte i 2006 et kravbrev til de svenske riksdagspartiene med krav om særlovgivning for muslimer, moskeer i hver kommune, rett til betalt permisjon for muslimsk bønn, rett til religiøs mat og kjønnsdelt undervisning for muslimske barn. Fire år senere sendte han et nytt brev, denne gangen til kristne miljøer. I dette brevet anklaget han kirkesamfunnene for å utnytte asylsøkernes sårbare situasjon ved å overtale dem til å konvertere til kristendommen. Aldebe oppfordret kristne samfunn til å avstå fra å døpe mennesker fra muslimsk-dominerte land.

Mahmoud Aldebes kone, Ebtisam, var en tidligere jurymann for Centerpartiet, men ble tvunget til å trekke seg etter å ha tatt til orde for sharia og dømt til fordel for mannen i en tvist, siden mannen var «av god familie». Ekteparet Aldebes datter Iman har blant annet blitt leid inn for å designe hijaber for svensk politi og Försvarsmakten.

En annen person med koblinger til De grå ulvene er Mikail Yüksel, som ble kastet ut av Centern rett før valget i 2018. Yüksel har nå startet det antidemokratiske politiske partiet Nyans, som stiller til valg i september og har som første mål å «overta Malmö».

Malmö-imam Salahuddin Barakat har vært å se på bilder fra partiets rekrutteringsmøter. Barakat har gjentatte ganger hevdet at muslimer vil «hevde sin rett» mot det islamofobiske Vesten, inkludert følgende Facebook-innlegg, publisert ni dager før drapet på den franske læreren Samuel Paty i oktober 2020:

«Frankrike är med andra ord en extremsekulär och alltmer islamofob skurkstat som länge levt och fortfarande lever på att suga ut blodet på de svaga i världen. [—] För [Macrons] största rädsla är just arabernas och muslimers självständighet, enande och styrka. En utan tvekan befogad rädsla då en vacker dag kommer de som har varit utsatta för Frankrikes ondska och orätt att utkräva sin rätt.»

Nyans har imidlertid allerede sin første kommunepolitiker. Det er Ibrahim Ben Alaya, lokalpolitiker i Norrköping, som etter 14 år innenfor Socialdemokraterna har flyttet til Nyans.

Les mer: Svensk partileder: «Brenn Nimis – kunstverket er islamofobisk!»

Partiet Nyans har tidligere krevd at Lars Vilks’ kunstverk «Nimis» skal brennes ned av Länsstyrelsen fordi kunstverket krenker muslimer, partiet krever at muslimer anerkjennes som nasjonal minoritet og at muslimer skal gis særrettigheter. Nå deltar partiet aktivt for å spre løgnene om at svenske myndigheter kidnapper og tvangkristner muslimske barn. Yüksel har lovet at LVU-loven skal være partiets prioriterte valgsak, og han har også, under en direktesending på Facebook, hevdet at muslimske familier flykter fra Sverige for å unnslippe barnevernet.

Gjett forresten hvem som har gått ut og oppfordret alle muslimer i Sverige til å stemme på Nyans i det kommende valget? Ja, Mahmoud Aldebe, den tidligere centerpartisten som krevde spesiallovgivning og hevdet at kristne kirker tvangskonverterer muslimer …

Med alle fakta på hånden

Nå har Sverige gått hele veien rundt. Vi har fått det vi har bedt om: Hundretusenvis av individer med manglende kunnskap om Sverige og mye mistillit til svenske myndigheter er nå i hendene på sterke islamistiske krefter med stor kunnskap om hvordan det svenske samfunnet fungerer og med viktige kontakter inn i politikkens innerste rom.

De «svake og sårbare» viste seg, med fasit i hånd, å kunne drive internasjonale kampanjer for å angripe de samme svenske myndigheter som i flere tiår har prioritert å hjelpe dem. I tillegg har de startet et politisk parti som trolig kan tiltrekke seg ikke bare islamister og troende muslimer, men også andre innvandrergrupper og klassiske venstreorienterte velgere med multikulturell profil eller antidemokratiske tendenser.

Svaret på hvordan det går for partiet Nyans ved valget, får vi i september. Men allerede nå er deler av spesiallovgivningen som islamistiske krefter har krevd i flere tiår, satt ut i livet. For hvilken sosialarbeider tør å plassere et barn i familiehjem dersom forelderen er IS-terrorist eller har koblinger til alvorlig kriminalitet? Hvilken tjenestemann tør å presse gjennom svensk lov når kollegaen eller sjefen går inn for sharia eller æreskultur? Hvem tør egentlig å gå på jobb når Säpo varsler terrorhandlinger mot arbeidsplassen?

Sverige har på en måte gjort seg selv en bjørnetjeneste. Vår vennlighet, åpenhet og toleranse overfor religiøs ekstremisme og antidemokratiske krefter har blitt til et våpen mot alle svensker som ønsker å leve i et demokratisk, fritt og likestilt samfunn. Det var ikke slik vi ville ha det, men slik ble det – og det burde ikke komme overraskende på noen.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.