En rektor i Eskilstuna ble innrapportert etter å ha kritisert religiøse klær på små jenter. Da kommunestyret forsvarte rektoren, ble han også anmeldt. Bak rapportene står Partiet Nyans, med en partileder som har koblinger til tyrkisk ekstremisme. Rapportene kan derfor være et nytt tilfelle av av såkalt «Lawfare», med mål å dempe kritikk av islamisme.

Kerstin Soläng, rektor ved barneskolen Fristadsskolan i Eskilstuna, er anmeldt til Justitieombudsmannen (JO) og det svenske Skolinspektionen for et innlegg på sosiale medier. Klageren mener at Soläng skrev nedsettende og diskriminerende, da hun i et Facebook-innlegg kritiserte at stadig flere elever ved skolen hennes bruker omfattende religiøse klær, noe hun mener hindrer jenters muligheter til å delta i spill og aktiviteter på samme måte som klassekameratene. Soläng skrev i sitt innlegg:

«Drygt halva mänskligheten borde hålla tyst och se ut som svarta hattifnattar – hälsningar från talibanerna i Afghanistan. Tyvärr inte bara talibanerna – här hemma ser jag oräkneliga flickor – inte bara unga utan små – instoppade i svart från huvud till fot.

Jag är upprörd över utvecklingen hemma och undrar – var exakt går gränsen mellan talibanerna i Afghanistan och de män som lever ihop med de, alltmer i tältsjok draperade, flickor och kvinnor i min hemstad? Jag sörjer min kulturs oförmåga att ge kraft åt flickor och kvinnor att hävda sin rätt att få röra sig fritt, njuta av sol och regn, vara sig själva exakt som de ser ut.

Jag sörjer mannens oförmåga att förstå kvinnans självständiga val av såväl livsstil, vilja att försörja sig, som sitt sätt att klä sig. Den misskrediterar honom som man, vanhedrar honom. Skam över världens alla talibaner – whereever you are.»

Innrapportert av ekstremistisk parti

Da Kerstin Soläng ble tatt i forsvar av kommunalråd Jimmy Jansson (S), som sa at kritikken var feilrettet, ble han også innrapportert. Bak rapporterne står Partiet Nyans, hvis partileder Mikail Yüksel ble utvist fra Centerpartiet i 2018 etter at Yüksel hadde kontakter med den tyrkiske høyreekstreme organisasjonen De grå ulvene.

Ekskluderingen innebar at Mikail Yüksel ble forhindret fra å komme inn i riksdagen den gangen, men Yüksel startet deretter et nytt parti med fokus på å «møte utfordringene til minoritetsbefolkningen». Partiet Nyans investerer i å komme inn i riksdagen ved valget i 2022.

– Att ha en rektor som diskriminerar elever och föräldrar är inte acceptabelt. Därför anser också Partiet Nyans att hon bör lämna sitt uppdrag och därför har vi gjort den här anmälan, sier partisekretær Rami Hussein i et intervju med P4 Sörmland.

Men rektorens hovedoppgave er å følge opplæringsloven, som er tydelig på at alle barn skal gis de samme mulighetene til å delta i skoleaktiviteter. Kerstin Soläng forsvarer uttalelsen og mener at muslimsk antrekk med full tildekning hindrer jentene i å leke og bevege seg fritt.

– Jag tycker att jag observerar en tilltagande brist på likvärdighet i en grupp av barn där skillnaden i livsvillkor tycks bero på kön, och det tycker jag att skollagen väldigt tydligt talar om att jag bör uppmärksamma och om möjligt arbeta mot, sier Soläng.

Det at jenter på svenske skoler og førskoler bruker religiøse klær, er ikke noe nytt fenomen. I 2018 gjorde avisen Göteborgs-Posten oppmerksom på at 27 av 40 undersøkte førskoler uttalte at personalet tvinger små jenter til å bruke hijab mot sin vilje hvis foreldrene krever det. Fire år gamle jenter ble overvåket av ansatte, som deretter sendte videoer via Zoom til foreldrene for å bevise at jentene ikke fikk ta av seg hijab i løpet av dagen.

Les mer: Førskole-hijab – slik havnet vi her

Et nytt tilfelle av «Lawfare?»

Rapporten mot Kerstin Soläng ble sendt til ombudsmannen og til det svenske skoleinspektoratet 14. september. Dette var bare dager etter at rettssaken mot Ann-Sofie Hermansson, tidligere styreleder i Göteborg, endte i lagmannsretten. Hermansson er siktet for grovt baktalelse etter å ha kalt to kvinner i aktivistiske islamistiske kretser for «ekstremister». Hermansson ble frifunnet i tingretten, men saken ble anket. Dom har ikke falt ennå.

Den svenske terrorforskeren Magnus Norell har sammen med blant annet Stiftelsen Doku hevdet at anklagene mot Ann-Sofie Hermansson handler om såkalt «Lawfare», det vil si å bruke rettssystemets våpen mot en meningsmotstander. Målet med lovføring er ikke først og fremst å oppnå en juridisk seier, men å vise individet at alle som uttrykker en uønsket mening eller tar et standpunkt mot ekstremisme, må betale en høy pris.

Les mer: Svensk forsker: Trial fremmer islamisme

Journalisten og forfatteren Johan Westerholm skriver i dag på bloggen Ledarsidorna at rapportene mot Soläng og Jansson også er saker om «Lawfare», men at det som nå skjer i Eskilstuna tilsier at målgruppen er utvidet.

Det er ikke lenger bare politikere, men også individuelle embetsmenn i kommunale administrasjoner som trekkes frem som motstandere og dermed mål. Individuelle tjenestemenn må også hindres i å kritisere islamistiske verdier og uttalelser.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂