Som i Norge står svenske politikere i kø for å gratulere mottakerne av Nobels fredspris. Også de mener at pressefrihet og ytringsfrihet er ekstremt viktig – i andre land. At de samme politikerne driver utviklingen i Sverige i motsatt retning, nevnes ikke.

Fredag ​​ble det kjent at Nobels fredspris for 2021 vil bli tildelt den russiske journalisten Dmitrij Muratov, sjefredaktør for avisen Novaya Gazeta, og den filippinske journalisten Maria Ressa, redaktør for nyhetene på nettstedet Rappler. Prisvinnerne blir belønnet for sitt engasjement i kampen for ytringsfrihet.

Utenriksminister Ann Linde kaller Ressa og Muratov «modige». I et intervju med Sveriges Radio, sier Linde at hun håper at valget av prisvinnere vil øke bevisstheten til regjeringer og land rundt om i verden om viktigheten av pressefrihet.

Dette høres ut som både sunne og helt normale meninger for en minister i et demokratisk land som Sverige. Problemet er bare at Ann Linde og hennes sosialdemokratiske regjeringskollegaer liker å rose pressefrihet og ytringsfrihet i andre land, men handler tvert imot når det gjelder Sverige.

Sverige-bildet fremfor alt

Sverige har faktisk blitt forvandlet til et land der ingenting – ingenting – er like viktig å forklare som det såkalte Sverige-bildet. Absolutt alt handler nå om å få Sverige til å fremstå som i de gode gamle dager. Verden må for all del fortsette å forbinde landet i nord med IKEA, smörgasbord og vakre kvinner, i stedet for drap, terrorister og voldtekter. Jo verre situasjonen er blitt i samfunnet, jo viktigere har det blitt å ikke forringe Sveriges image.

I Sverige handler den politiske debatten sjelden om hvordan noe faktisk er, eller om hvordan enkeltpersoner påvirkes av å være vitne til – eller enda verre: offer for – bombeangrep, skyting og ran. Debatten handler oftere om hvordan bildet av Sverige påvirkes av bombing, skyting og ran. Alle som følger skuespillet fra publikums side, kan lett få inntrykk av at det er viktigere at volden ikke skader Sverige-bildet enn at volden faktisk dreper eller ødelegger mennesker for livet.

Et Sverige i kne

Beskyttelsen av «Det Hellige Sverige-bildet» er ikke noe nytt. Det har gått nesten fem år siden statsminister Stefan Löfven offisielt gikk ut og kritiserte forfatteren Katerina Janouch fordi hun hadde «skadet Sveriges image» i et intervju med den tsjekkiske tv-kanalen DVTV. Janouch hadde vært ærlig om sitt syn på situasjonen i Sverige – og dét var upassende, ifølge Löfven.

– Man får kritisera hur man vill men jag har också rätt att ha en uppfattning, säger Löfven. (Aftonbladet)

Vi tar det igjen: En privatperson som intervjues av utenlandske medier kritiseres i full offentlighet i svenske medier av Sveriges statsminister fordi privatpersonen «tillot seg» å si ting om Sverige som etter statsministerens vurdering hadde en negativ effekt på Sverige-bildet! Det Janouch hadde sagt, var sant, ifølge hennes egne erfaringer, men dét var mindre viktig.

Kalte Löfven for fascist – fikk politibesøk

Slik har det fortsatt. I november 2020 banket politiet på døren hjemme hos 89 år gamle Stig Rydmark utenfor Stockholm. Politiet foretok en husransakelse hjemme hos pensjonisten og hans kone. Datamaskinen deres ble beslaglagt. Årsaken var at Stig hadde uttrykt seg sterkt kritisk til den svenske regjeringen i avisen Samnytts kommentarfelt, og at han flere ganger hadde anklaget statsminister Stefan Löfven for å være en fascist. I et intervju med Samnytt sammenlignet Rydmark opplevelsen med situasjonen for hviterussiske journalister.

Stig, 89, kallade Löfven för fascist – då kom polisen och tog hans dator

Nøyaktig en uke før Ann Linde var så glad for nobelprisvinnernes arbeid med å dekke maktovergrep i Russland og på Filippinene, presenterte hennes ministerkollega, justis- og migrasjonsminister Morgan Johansson, den nye loven som sterkt begrenser svenske journalisters mulighet til å undersøke svensk makt.

Aftonbladet gjør oppmerksom på at loven ble sneket igjennom en pressekonferanse fredag ​​ettermiddag – et velkjent modus operandi for politikere som ønsker å unngå medieoppmerksomhet.

Regeringen smög ut hårt kritiserad spionlag under största möjliga tystnad

En lag som innehåller inskränkningar i grundlagen och som mycket väl kan göra det svårare för tidningar, radio och tv att avslöja grova förbrytelser som begås i andra länder. För att förstå varför regeringen använder sig av denna sluga hysch-hysch-taktik behöver vi först bege oss tillbaka till februari 2018. Det var då utredningen om det nya brottet utlandsspioneri presenterades.

Denne loven har altså sitt utgangspunkt i SOU 2017: 70 fra februar 2018. Hensikten var å beskytte internasjonalt samarbeid om fred og sikkerhet. Men ifølge forslaget kan nyhetsrapportering som alvorlig skader Sveriges forhold til andre land føre til fengsel. Dette gjelder også avsløringer om internasjonale organisasjoner som EU, NATO eller FN. Ifølge forslaget kan svenske journalister som i fremtiden avslører ting som kan skade Sveriges forhold til andre land – som skader Sverige-bildet – straffes med opptil åtte års fengsel.

Ikke overraskende gikk høringsinstansene i taket, sjefredaktørene for fire Bonnier-aviser gikk så langt som å påpeke at forslagene minner om begrensningene i pressefriheten i 1941 for å blidgjøre Hitler.

Den svenske staten bestemmer hva som kan publiseres

Det er innført et såkalt forsvarsfritak i loven som gjør det mulig å unngå straff hvis en avsløring har et journalistisk formål. Men loven krever fortsatt begrensninger i pressefrihetsforordningen, og til syvende og sist vil det være staten, ikke utgiveren av en avis, som skal bestemme hva som er forsvarlig å publisere. Er du en informant eller journalist som publiserer informasjon som maler staten i dårlige farger, hvorpå staten bestemmer at det ikke var forsvarlig å publisere dette? Beklager, men i så fall venter påtale og rettssak.

Det krever ikke et spesielt konspiratorisk sinnelag å anta at de aller fleste journalister og forfattere heretter vil tenke seg om to ganger før de publiserer informasjon som skader Sverige-bildet. Hvis ministrene ikke liker det du skriver, risikerer du å måtte bytte ut kontoret med  en fengselsscelle i x antall år.

Dette er virkeligheten i Sverige i dag: Pressefrihet og ytringsfrihet for utenlandsk presse anses som viktig, men innenriks pressefrihet og ytringsfrihet er begrenset – for det såkalte Sverige-bildets skyld. Det er ikke annet enn et enormt hykleri og en makeløs dobbeltmoral – men i det sosialdemokratiske fenomenet Sverige ser det ut til at dobbeltmoral er dobbelt så bra.

Les også:

Sverige er i krig – når skal vi tørre å si det høyt?

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂