Medier over hele verden hyller fredsprisvinnerne Maria Ressa og Dmitrij Muratov, som får prisen for sin innsats for ytringsfrihet i Filippinene og Russland. Også politikere slenger seg på.

Erna Solberg har tatt en pause i utvidelsen av loven mot hatytringer og filosofiseringen rundt «religiøs rasisme», for å hylle fredsprisvinnerne.

– Både ytringsfriheten og informasjonsfriheten er en viktig forutsetning for demokrati og et vern mot krig og konflikt, sier den avtroppende statsministeren.

Men religiøs rasisme bør man holde seg langt unna. Det er ikke så lett, siden begrepet er tilnærmet uten mening.

I Sverige tuter utenriksminister Ann Linde med ulvene. Hun er et symbol på landet med den trangeste meningskorridoren i Vesten, men babler om det frie ordets betydning.

Hun fokuserer først på Muratov.

– Deres journalister har måttet betale en høy pris, blant annet har flere betalt med sitt liv. Den mest kjente er Anna Politkovskaja. Jeg var faktisk inne på hennes kontor for å vise respekt for det modige arbeidet journalistene gjør, sier Linde.

Hun berømmer også tildelingen til den filippinske journalisten Maria Ressa. Men på hjemmebane jobber hun og den svenske regjeringen, i tett samarbeid med antirasister og venstrevridde medier, for å begrense ytringsfriheten til alle kritiske stemmer.

Blant politikerne står allikevel Jonas Gahr Støre i en særstilling med sitt hykleri. Han hadde selv nominert Ressa. Da han fikk vite at hun hadde vunnet fredsprisen, ble han rørt.

Støre kaller det «riktig pris til rett tid».

– Muratov og Ressa er to individer med et ekstremt mot, som med fare for eget liv gjør sitt arbeid i journalistikkens tjeneste. De fortjener den anerkjennelsen som den prisen gir, sier han.

Har Støre glemt hvor lite han verdsatte ytringsfriheten i forbindelse med karikaturstriden? Den gangen ofret han Vebjørn Selbekk for de siklende imamene. Under forrige Ap-regjering ble det dessuten gjort forsøk på å snikinnføre en ny blasfemilov. Og det er vel heller tvilsomt om en ny Ap-regjering styrt av Støre vil styrke ytringsfriheten til dem som de oppfatter som politiske motstandere?

Mediene logrer med halen

Norske og internasjonale medier virker overbegeistret over tildelingen. Det virker som at de tror at prisen er til heder og ære for alle journalister.

Men de tar feil, på et helt grunnleggende nivå. Denne prisen går til to journalister som med risiko for sin egen trygghet har bekjempet regimene de er underordnet. Mens MSM lever fett på statsstøtte, og følger det eldgamle prinsippet Never bite the hand that feeds.

For Støre, Linde og venstreorienterte medier virker det som om ytringsfrihet kun er akseptabel hvis den kommer fra venstresiden, og følger spillereglene.

Den samme gjengen kan ikke tåle innvendinger mot en sinnssyk innvandringspolitikk, en milliardslukende klimapolitikk og en destruktiv identitetspolitikk. Da kommer pekefingeren med en eneste gang. Bak speilet ligger trusselen om å bli straffet for «hatefulle ytringer». Mantraet «tankegodset bak» brukes for å angripe alle konservative eller nasjonalistiske miljøer, som ikke har gjort noe galt.

Regimekritikk tolereres ikke, av de samme folkene som hyller to journalister som nettopp har vunnet fredsprisen for akkurat dette. Situasjonen i USA understreker hva et slikt tankemønster kan føre til.

Men fredsprisvinnerne kritiserer jo autoritære ledere. De vestlige liberale demokratisk valgte lederne vil jo bare gode ting? Alt er gratis, vi får og får. Mens de samtidig tar og tar med begge hendene, uten at en eneste VG-journalist eller noen av de nesten 2000 journalistene i NRK reagerer på vegne av de skattebetalerne som faktisk tvinges til å betale lønningene deres.

Jeg kan godt gratulere fredsprisvinnerne, Maria Ressa og Dmitrij Muratov, som fremstår som journalister som har risikert noe. Jeg understreker at jeg ikke vet noe mer om Ressa enn det jeg har skummet gjennom på kort tid i dag.

Men jeg merker meg at Putin-administrasjonen allerede har gratulert Muratov.

– Vi gratulerer ham. Han er kunnskapsrik og modig, sier president Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov, til pressen.

Tror noen virkelig at Ann Linde hadde gratulert en innvandringskritisk journalist fra f.eks. Samnytt eller Nyheter Idag for noen pris han/hun hadde blitt tildelt?

Selvsagt risikerer ikke de fleste kritiske motstemmer livet her i Vesten. Men noen gjør det, som en Kurt Westergaard eller en Lars Vilks. Også Hege Storhaug må ha politibeskyttelse under sine boklanseringer, og nå nylig ble boklanseringen til Lily Bandehy, en modig stemme i innvandringsdebatten, beskyttet av politiet for hennes egen sikkerhet.

Jeg frykter ikke Støres tilhengere, de kommer nok ikke etter oss «opposisjonelle» med vold i tankene, det er ikke poenget mitt. Her brukes andre metoder, som annonseboikott, scenenekt, utestengelse fra sosiale medier og generell utfrysning. La oss kalle det en myk variant av det totalitære.

Norske medier, med sitt hjertebarn Faktisk.no, bedriver ikke aktiv feilinformasjon. Men «informasjonsfriheten» kan bekjempes både med vold og med mer subtile metoder, og norske journalister er blant dem som gjør det på den sistnevnte måten.

Er det noen som tror at Støre og norske hovedstrømsmedier hadde kommet med gratulasjoner hvis Hege Storhaug vant en pris … eller Helge Lurås?

Hykleriet er på et nesten slitsomt høyt nivå.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂