Kommentar

Nadia Murad og Denis Mukwege. Foto: Lucas Jackson/Vincent Kessler/Reuters/Scanpix

Det er et merkverdig skue å se fiffen samle seg i Rådhuset i Oslo og høre nobelprisvinner Dr.Mukwege refse Vestens mani etter elektronikk og elbiler – i landet der alle har en smartphone i hver lomme, og prosentvis har flere elbiler enn noe annet land i verden. Mange i den salen kjørte nok elbil til utdelingen, og gad vite hva de tenkte når nobelprisvinneren kritiserte dem for å være delaktig i å skape krig, slaveri og fattigdom i Kongo? Kanskje det samme som når de kjøpte diamatringen sin? «Jeg tenker fairtrade, så det er ikke min feil»? Ikke vet jeg. Vi «deplorables»  fra arbeiderklassen blir ikke invitert til sånn stas. 

Mens VG rapporterer at MetteMarit ble rørt til tårer, og stilte i trendy ny designerkjole, skal jeg være hakket mer yrkesstolt. Jeg skal imidlertid ikke kritisere tildelingen i år, eller kalle den for «Nobels Tullepris» slik jeg pleier. Nadia Murad og Denis Mukwege har inderlig fortjent denne prisen, deres erfaringer er hinsides noe vanetrygge nordmenn kan forestille seg, og saken de jobber for er inderlig viktig. Kudos og gratulerer fra redaksjonen.

Noe har skjedd i nobelkomiteen

Denne tildelingen sier noe viktig og gledelig om hva som har skjedd i Nobelkomiteen, etter at den sterkt fornufthemmede Jagland forsvant ut, og mer virkelighetsnære og smartere stemmer har kommet inn: Denne tildelingen har faktisk noe med fred å gjøre. Og dette er prisvinnere som faktisk har gjort noe for fred. I motsetning til treplantere, FN, EU, Al Gore, eller den pinligste tildelingen noensinne: Barack Obama – som fikk prisen tilsynelatende fordi Jagland ville ha en sort president å skryte av, en president som skulle vise seg som en av de svakeste i nyere tid. Det er en kobling til årets pris: Han  presterte å la IS bli store og utvikle seg til en global trussel.

Nadia Murads tale

En tanke presset seg frem da Nadia Murad sto på podiet: Har hun noen tanker om å motta samme pris som Obama, som aldri klarte holde løftet sitt rundt den «røde streken» som skulle beskytte henne og alt som var hennes? Hun sa ingenting om det. Hun sa heller ingenting om ideologien som skapte IS, hva de ønsker å oppnå, hva som inspirerer dem, hvilken historisk person som fungerer som ledestjerne for IS, og hvilket bokverk som ligger til grunn for deres kamp og krig mot alle vantro. Det er skuffende, for forsamlingen i Rådhuset trengs å vekkes med en verbal hjertestarter av utilslørte fakta og sannheter fra levra – fra en som virkelig har opplevd konsekvensene av jihad.

Hun sa mye viktig og riktig om kvinners sårbarhet og utsatthet i krig og fattigdom. Hun sa mye viktig om religiøse minoriteter, og deres kår i muslimske land – og var det et stikk av kritikk vi hørte der, da hun oppfordret Vesten til å åpne opp for kvinner og forfulgte religiøse grupper? Det Vesten hovedsakelig tar imot er nemlig muslimske menn, samt våpenføre menn i bar overkropp fra kaotiske, afrikanske land. Og hvorfor er disse prioritert? Fordi de er best til å sloss seg først i køen til det rause Europa.

Norge burde heller tatt et modig standpunkt og gått i bresjen for kun å gi asyl til kvinner – fordi for hver mann som trenger beskyttelse fra den tredje verdens patriarkalske samfunn, finnes det alltid en kvinne som trenger det mer. Og fordi alle andre land også tar imot hovedsakelig menn. Ingen flere mannlige innvandrere takk. Ingen flere «familiegjenforeninger» gjennom «frivillige» tvangsekteskap. Vi har fått mer enn nok nå. Dette tiltaket kunne kanskje gitt masseinnvandringen konturene av en slags mening.

Når selv ikke en nobelprisvinner vil eller våger å si noe om islam og dens machobaserte antidemokratiske og kvinnehatende ukultur fra oldtiden, så kan de gode kreftene i verden heller aldri bli enige om hva som ligger til grunn for grupperinger som IS, Boko Haram, Hamas og tusenvis av andre jihad-grupperinger. Da blir det også umulig å hindre at det dukker opp flere slike krigergrupper. Alltid flere, gjennom 1400 år.

Skuffende nok sa heller ikke Nadia Murad noe om de mange soldatene som har dødd i kampen mot IS i sin tale. For det var jo ikke sånn at IS forsvant av seg selv gjennom diplomati og festtaler fra fiffen. IS ble desimert av menn med våpen, ikke av diplomater med dialog. Det kostet liv. Mange liv, som også burde vært takket for innsatsen. For hva har vel den fine forsamlingen i Rådhuset gjort for å stoppe IS? Nobelprisvinnere er høflige. Kanskje litt for høflige.

Dr.Mukwenges tale

Gjennom altfor mange år har Nobels Fredspris blitt tildelt elitister med store ord, men lite handling. Prisen er gitt til institusjoner og pratmaktere som lirer av seg selvfølgeligheter, men aldri risikerer noenting, og aldri blir møkkete i kampen for fred. Ikke så med Denis Mukwege. Dette er mannen som gjør fotarbeide. Som bruker tiden på å operere, handle og påvirke, i stedet for å drikke champagne og prate med andre elitister om hvor fælt alt er, og at «noe må gjøres». Denis Mukwege er alt elitistene i salen ikke er, og det gir han rett til å refse dem og korrigere.

I Rådhuset denne mandagen satt nemlig politikere som er direkte medansvarlig for lidelsen i Kongos forferdelige gruveindustri – ikke mist gjennom at Norge er gjort til foregangsland for elektriske biler, helt uten at det er utredet, konsekvensanalysert eller at negative konsekvenser er vurdert og vektet. Tvert om er det basert på en fiks ide uten fundament: De grønne fanatikerne bestemte seg helt plutselig for at nå, «nå er oljealderen over, og det grønne batterisamfunnet er her» (som det eneste landet i verden) og vips så var det sant – fordi politikere med null innsikt i teknologi gikk med på det uten motstand.

Slik ble det lille oljelandet Norge omgjort til et testlaboratorium for verdens bilindustri, uten fnugg av hensyn til kostnader, behov eller infrastruktur. Slik innførte man en «elbilrevolusjon» på batteriteknologi som i beste fall er såvidt brukbar – men beviselig er ganske miljøfiendtlig, og enda verre: Dødelig. Jakten på kobolt til elbiler er omtrent like ødeleggende som jakten på bloddiamanter. Noen vil gjerne styre Norge og samfunnet vårt, men vil ikke tenke årsak og konsekvens. Det er ikke godt nok.

Fiffen har alltid løsningene.

Hadde jeg vært statsminister og hørte denne talen, ville jeg avlyst elbil-maniaen i Norge der og da – hvert fall til man la to pinner i kors for å se litt på årsak og virkning rundt «det grønne skiftet» og fikenbladet «batterisamfunnet»…som jo er klekket ut i fikse hoder uten fnugg av innsikt, men med tilsvarende stort hat mot naturressursen som skaper all velferden her i Saudi-Norge. Det ville imidlertid være å gjøre som hedersmannen Mukwege: Bli skitten på henda. Gjøre noe. Ta grep. Risikere noe. Si noe med innhold. Huff…

I stedet kommer fiffen til å toe sine hender, gråte en kledelig skvett, og si «å så fælt» mens de messer det evinnelige stammeropet deres «VI MÅ GJØRE NOE», slik de alltid gjør når de skåler med hverandre. Og etterhvert stabler de nok enda en organisasjon på beina skal du se. Den skal «ivareta gruvearbeidernes interesser i Kongo», og vil motta enda flere millioner av norske skattekroner, som også vil gå rett i lomma på korrupte afrikanske ledere. Men da har vi betalt vår avlat, så Norge kan fortsette å gå i bresjen for verdens kobolt-sug med god samvittighet. Eller er det bare totalt uten samvittighet? Hmm…

Aviser har en jobb å gjøre. Bare Document.no gjør jobben

Forsidene på riksavisene burde vært preget av disse ubehagelige spørsmålene. De burde også stille følgende kritiske spørsmål: Hvordan kan Norge pøse inn bistandsmidler i Kongo og Afrika, uten at det hjelper det dugg på situasjonen i landet? Hvor blir det av alle pengene? Og hvordan kan verdens kolossale nye sug etter kobolt og andre ressurser til elektronikkindustrien, ikke skape en mer profesjonell gruvedrift i Kongo? Det er jo ikke sånn at Kongo gir bort disse ressursene. De blir ikke utnyttet av Vesten. De får betalt. Prisene stiger og stadig mer penger pøses inn til Kongo.

Likevel blir det ikke investert i maskiner og nye metoder? Fortsatt krabber ineffektive smågutter rundt i usikrede tunneller og graver med bare henda, som om det var bloddiamanter man graver etter? Hvorfor? Det sa dessverre ikke Dr. Mukwege noenting om, men man aner konturene av et land som er totalt dysfunksjonelt, og burde vært satt under administrasjon. Men det er jo slutt på kolonitiden og hvite manns overstyring, og FN har vel blitt noe lunken på å ta på seg væpnede oppgaver etter katastrofen i Rwanda.

Det mest etiske nå ville være å dempe etterspørselen etter elbiler. Men årsak og virkning er ikke lenger populært i Vesten. Det viktigste er heller å å stoppe utslippene av plantenæringen CO2 for å redde verden fra en fiktiv katastrofe vi ikke har sett snurten av på 30 år, og gratulere hverandre med hvor flinke, gode og snille vi er. Mens vi kobler av fra virkeligheten med «Farmen» naturligvis.

 

 

https://www.nrk.no/urix/mukwege-kritiserer-elbil-industrien_-_-vi-har-alle-et-ansvar-for-konflikten-i-kongo-1.14332916?fbclid=IwAR0U9I2I_ijoEx50Y5ywS3IW8cmW_BE8WS2JAqdnkIiD-5F6s_0OhSXcR_g

 

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.