Sakset/Fra hofta

En  yezidi-jente på flukt fra Sinjar hviler ved grensepasseringen Fishkhabour i Dohuk-provinsen på den irakisk-syriske grensen 13 august 2014. Reuters/Youssef Boudlal/Scanpix

Årets Fredspris til Kongo-legen Denis Mukwege og den tidligere IS-slaven Nadia Murad blir møtt med lovord fra alle hold.

Men midt oppe i alle lovprisningene er det kanskje grunn til å stille noen spørsmål. Blant gratulantene var Audun Lysbakken (SV) og Marit Arnstad (Sp).  Da det var spørsmål om Norge skulle bidra med soldater til Irak, var disse blant politikerne som svarte nei.

Jeg husker megegt godt at Marit Arnstad satt i Dagsnytt Atten og fikk spørsmål om Norge skulle delta. – Nei, svarte Arnstad. Hun ville heller satse på humanitær hjelp. Men heller ikke hjelperoganisasjoner turde å bevege seg inn i IS-områder. Det var for farlig. Arnstads forslag var bare et fikenblad. Selv programlederen skjønte det og ble litt irritert.

Men lenger ville ikke Arnstad gå. Det var det samme som å dømme yezidiene til vold og død.

I dag hyller Arnstad Fredsprisen.

Den burde være en påminnelse om at hvis ikke det finnes stater med moral og evne til å gjøre noe, er fordømmelsene tomme.

Hvis det blir for mange «fredsnasjoner» vil forbryterne ha frie hender.

Fredsprisen burde være en påminnelse om alt verden ikke har gjort: Den reddet ikke tutsiene i Rwanda var en grufull død. Den reddet heller ikke yezidier fra nedslakting i Sinjar. Hvis det skulle gå helt galt i Egypt vil verden heller ikke gripe inn for å beskytte kopterne.

Faktum er, etter Syria, at Vesten ikke lenger har kraft til å forsvare menneskerettigehetene. Europa har importert Midtøstens problemer og synes handlingslammet også på hjemmebane.

Det er den triste konklusjonen på årets Fredspris.

Blant de mer kuriøse reaksjonene er Geir Lundestad som sier at Nobelkomiteen har beveget seg inn på et felt som ikke har med fred å gjøre.

– Jeg er overrasket fordi komiteen tidligere har hatt et prinsipp om å ikke å gå inn i helsespørsmål, sier Lundestad til NRK.

Mukwege har flere ganger tidligere vært nominert, både av SV-leder Audun Lysbakken og av Flyktningshjelpens generalsekretær Jan Egeland, uten at komiteen har valgt å gi ham prisen før nå.

– Hvis man ser på det bare som en humanitær pris, er ikke dette overraskende, men jeg er overrasket fordi komiteen tidligere ikke har gått inn i helsebegrepet, forklarer Lundestad.

Lundestad, Nobelkomiteens tidligere sekretær gjennom 25 år før han gikk av i slutten av 2014, sier at Mukwege ikke tidligere har blitt tildelt prisen på grunn av at komiteen har nølt med å gå inn i direkte helserelaterte spørsmål.

– Det ble stilt spørsmål ved hvor direkte dette var relatert til fred, sier han. (NTB)