Den treenigheten vi lærte om på skolen ble transportert inn i våre hjerter. Vi kommuniserte med vår neste, men samtidig sto Gud over oss. Vi kunne ikke legge oss ut med Ham. Nå har en egenmektig elite tilranet seg det første bud. Du skal ikke ha andre guder enn meg. De har innført avguderi uten at vi merket noe.

Det er nemlig en intim forbindelse mellom det kristne gudsbegrepet og samvittigheten. Myndighetene har ikke kontroll over borgerne i et samfunn der kristendommen står sterkt. De står under en høyere lov.

Dette liker ikke den nye eliten. Den ønsker ingen over seg. Derfor har de sørget for å demontere ikke bare historien, men kulturen,  og viktigst av alt -kristendommen. Alt det som binder oss sammen som folk.

Folk står ribbet tilbake for det som virkelig betyr noe når det røyner på: Når krisen traff bad de til Gud om å bli reddet. Hvem ber de til idag?

Dette ranet handler om noe som ikke kan verdsettes i penger.

Det går verst ut over barna. Det står i Bibelen at de som gjør dette mot barn kan vente seg en straff, som er å ligne med å få en møllesten rundt halsen og bli senket i havet.  Fortapelse.

Vi ser at denne eliten er nervøs for at vi kan finne på noe, få «funny ideas». Den vet at mennesket aldri er til å stole på.

Tidligere tiders tyranner stolte på rå makt. De nye har noe annet mer sofistikert: den digitale verden som vi er uløselig knyttet til. Men de som eier disse verktøyene vi er avhengig av, bruker dem til å styre oss, kontrollere oss og sensurere oss.

Venstresiden «mistet det» da den ikke reagerte da teknologigiganter ble et politisk redskap på bekostning av opplysning og befolkningens frihet. Det er ikke så veldig lenge siden det skjedde. Edward Snowden sto frem og flyktet i 2013. Venstresiden var til å begynne med begeistret, men begeistringen kjølnet.

Nå er venstresiden på parti med Big Tech, FBI, CIA, NSA. De går inn for sensur og overvåking av menneskene som ikke er til å stole på.

Det merkelige er at establishment har omfavnet wokekulturen og cancelkulturen som har klare historiske forløpere på den totalitære siden. Det er et tegn på at opplysningstiden er forbi. Idag må folk kjempe for hver millimeter hvis de skal bevare sin frihet.

Det er der vi er nå.

Pandemien har synliggjort en underliggende konflikt som har vært der lenge.

Det er en sterk underliggende frihetsstrøm, særlig i USA. Minst 74 millioner stemte på Trump.

Men også i Vest-Europa er befolkningen unhappy med en elite som mer og mer minner om et regime.

Det navnet har Biden-administrasjonen for lengst fortjent.

Vi snakker om en demontering av selve demokratiet.

Det åpner opp helt nye konfliktlinjer: Du er ikke nødvendigvis norsk selv om du snakker norsk. Tidligere er dette blitt brukt mot innvandrere med verdier langt fra de norske. Men det kan like gjerne anvendes på innfødte: Hvis dine tanker og idealer går ut på å avvikle Norge som nasjon er vi ikke på samme parti og jeg vil ikke kalle deg nordmann.

Derfor har vi mer til felles med andre patriotiske europeere og amerikanere enn det som i utgangspunktet er våre egne. Under 22.juli-markeringen ble denne brukt som en slegge mot nasjonalfølelsen/identiteten: Du skulle avsverge nasjonen og anta en ny.

Men det er helt umulig for oss som lever av, i og for det norske.

Vi vet på hvem vi tror.

Du kan ikke løsrive dette fra historien om kristningen av Norge. Hvis vi kaster kristendommen på båten har vi ikke styrke til å vinne. Da er vi ikke lenger oss selv.

Dette er vidunderlig beskrevet av den danske forfatter og prest Kaj Munk i en preken han holdt 5. desember 1943.

Naar Kirken har stået så forholdsvis svag mellem de fremstormende nye Religioner, så skyldes det ikke Kirkens Herre, der evig er den samme; men det skyldes os. Kirken selv, der har mistet sit næstdyrebareste, det er Martyrsindet, de Kristnes Martyrsind – ikke at de vilde være Helte og var bidt af den Ærgerrighed, ikke at de var sjælesyge og fandt Fornøjelse i Selvpinsel, men at de elskede Kristus sådan, at intet Offer til ham var dem for stort. Med dette Martyrsind overvandt vi engang Verden, og uden det vil Verden overvinde os.

Ikke lenge etter ble han drept av Gestapo.

Denne styrken til å overvinne verden er det vi trenger og myndighetene vil at vi skal være forvirret og gjøre alt annet enn å finne frem til en slik styrke. Hvornår var landet i en situasjon der myndighetene ønsket at borgerne levde på siden av seg selv, i forvirring?

Alt vi trenger står beskrevet i historien. De keltiske munkene reddet den antikke arven. Kirkefedrene brukte 300 år på å samle en kanon. Imens betalte prester og menighet med sitt blod.

Det har vært gjort før. Det vi trenger er å begynne å gå, ta de første skritt. Tyngden av det beste i vår historie vil gi oss drivkraft.

Den som søker, han skal finne.

 

Hør Hans Rustads refleksjoner i dagens skogpod!

Skogpod 9. august: Det er forskjell på avkristning og avguderi

 

 

 

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂