Mange ser for seg at morgendagens biler vil gå på hydrogengass. Men hvordan skal denne produseres? Foto: Wolfgang Rattay / Reuters / NTB.

EU-kommisjonen ber Italia om garantier for at hydrogen­prosjekter som søker finansiering gjennom unionens nye fond på 750 milliarder euro kalt Next Generation EU, kun skal basere hydrogen­produksjonen på fornybare kilder.

Nyheten er en strek i regningen både for Italias regjering, oljeselskapet ENI og stål­selskapet ArcelorMittal, som alle hadde satt sin lit til at EU i en overgangs­periode ville klassifisere såkalt blått hydrogen som bærekraftig, opplyser Il Fatto Quotidiano.

«Blått» hydrogen – hydrogengass (H2) er i virkeligheten usynlig – produseres ved å skille hydrogen fra naturgass, for samtidig å fange og siden lagre CO2-en som også er et resultat av prosessen.

«Grønt» hydrogen lages derimot ved en nokså energi­krevende elektrolyse av vann, under den forutsetningen at de betydelige mengdene nødvendig elektrisitet er produsert med fornybare energikilder.

Men kommisjonen fastslår altså at unionens nye investeringer ikke skal gå til «blått» hydrogen.

Den italienske statsråden for den «økologiske overgangen», fysikeren Roberto Cingolani, har tidligere fremholdt at bruk av «blått» hydrogen inntil videre vil være nødvendig for å kunne bevare kraft­krevende tung­industri som f.eks. stål­produksjonen i Taranto, og at overgangen til «grønt» hydrogen må skje gradvis.

Det er i øyeblikket umulig å produsere nok strøm med kun fornybare kilder, sier Cingolani, som med det mer enn antyder at tung­industrien risikerer vanskelige tider i Italia. Skal all strategisk produksjon flyttes til andre land?

EU-kommisjonens avgjørelse er dårlig nytt for ENI, som hadde satset på at et prosjekt for fangst av CO2 med sikte på lagring i Adriater­havet utenfor Ravenna, skulle motta store EU-midler. En slik politikk svekker de forretnings­messige utsiktene for denne teknologien.

EU-rådet for økonomi- og finans­saker (ECOFIN) skal uttale seg i spørsmålet den 13. juli. Kommisjonen har dermed ikke nødvendigvis sagt det siste ordet i saken, men den har likevel sendt et sterkt politisk signal om at unionen kommer til å benytte strenge CO2-kriterier for bærekraft.

Unionens avgjørelser på dette feltet er også høyst relevante for Norge, der regjeringen i praksis har integrert landets politikk i EUs på nær sagt alle områder. Ambisjoner om hydrogen­prosjekter og karbonfangst mangler heller ikke i vårt land.

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!