Sakset/Fra hofta

Utsikt til Lennox-feltet i Liverpool-bukten. Stillbilde: YouTube.

Storbritannia har tildelt den italienske energikolossen ENI lisens til å lagre CO2 i tomme gassfelter i Liverpool-bukten, melder Reuters.

While a final investment decision still needs to be taken, Eni plans to use the depleted Hamilton, Hamilton North and Lennox fields in the area to store CO2 captured in northwest England and northern Wales.

ENIs toppsjef Claudio Descalzi sier i en kommentar at prosjektet er en milepæl i Storbritannias ambisjoner om null netto klimautslipp innen 2050.

Prosjektet vil imidlertid ikke kunne lagre mer enn 3 millioner tonn CO2 pr. år:

The facility in the Liverpool Bay area is expected to have a storage capacity of 200 million tons of CO2 with an annual input of up to 3 million tons.

Med tanke på at Storbritannia i 2019 slapp ut rundt 350 millioner tonn, vil installasjonen i Liverpool-bukten ikke kunne lagre mer enn en snau prosent av de samlede utslippene.

«Milepæl» og utsikter til «null netto utslipp» må altså sies å være store ord og fett flesk fra ENI-sjefens side.

Ikke desto mindre tegner det hele til å bli veldig dyrt. Reuters opplyser ikke noe om pengene som er involvert, men den italienske næringslivsavisen Il Sole 24 Ore skriver at lisensen er av seks års varighet, og at prosjektets verdi er på 1,5–1,7 milliarder euro – omtrent tilsvarende 16–19 milliarder kroner.

Men dette handler om et svært forsiktig estimat som ikke regner med behovet for å bygge nye rørledninger for å optimalisere CO2-fangsten og produksjon av hydrogen.

Den britiske regjeringens ambisjoner er voldsomme:

Det italienske selskapets deltagelse inngår i en bredere strategi, HyNet North West, der den britiske regjeringen tar sikte på å gjøre området til en slags modell som kan kopieres over hele Storbritannia, med opprettelse av industrielle klynger med lave karbonutslipp.

Det er produksjon av såkalt blått hydrogen det er tale om, der en kjemisk prosess skiller hydrogen (H2) fra CO2, for å bruke førstnevnte som energibærer og dytte sistnevnte inn under havbunnen.

ENI har ambisjoner om å gjøre noe tilsvarende i Italia, nærmere bestemt ved Ravenna, hvor de ønsker å bygge verdens største stasjon for karbonfangst.

Den italienske avisen understreker at ENI har mer enn tjue års erfaring i å jobbe med Equinor (eks-Statoil) i Norge. Skal tro om de sammen har klekket ut noen triks for å lure penger fra godtroende regjeringer?

Med tanke på at verden slipper ut ca. 40 milliarder tonn CO2 i året, og prosjektet i Liverpool-bukten vil kunne lagre 3 millioner tonn pr. år, ville det altså behøves drøyt 13.000 slike prosjekter verden rundt for å bringe de globale menneskelige nettoutslippene ned til null.

Om man forutsetter at kostnaden ved lignende prosjekter også ville bli som de antydede 1,7 milliarder euro, ville en total global karbonfangst koste mer enn 20.000 milliarder euro, svarende til rundt regnet en fjerdedel av hele verdens BNP.

Det er naturligvis vanvittig, så det europeiske regjeringer håper på, er at kostnadene ved prosjektene vil gå kraftig ned dersom de blir forretningsmessig interessante.

Men det kan de bare bli hvis regjeringene også tvinger igjennom CO2-fangst. Sjansene for at alle verdens land blir med på det, er null, dermed vil ikke en reduksjon i Europas andel av utslippene gjøre noen større forskjell for totalutslippene – og enda mindre for planeten.

Det europeiske regjeringer derimot ligger an til å lykkes med, er å redusere sine egne lands velstand og konkurranseevne.

 

Her er ebok-utgaven! Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den.