Fra en pumpestasjon for importert russisk gass ved Rebelszczyzna ikke langt fra Warszawa. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB.

Med stansen i levering av gass fra Russland til Polen og Bulgaria hoppet prisen på naturgass opp 24 prosent på gassbørsen i Amsterdam (TTF) onsdag morgen.

Prisen har imidlertid sunket en smule litt lenger utover formiddagen, og korreksjonen ble forsterket idet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tok til motmæle mot det hun kaller russisk pressing, og forsikret om at unionen står samlet:

Kilde: Trading Economics.

Prisutviklingen i det korte løp virker dramatisk nok, men er egentlig bare krusninger på overflaten sammenlignet med den voldsomme turbulensen vi har sett på gassmarkedet det siste året.

Ukraina-krigen har bidratt til å vedlikeholde og kanskje forsterke den turbulensen, men et blikk på prisutviklingen de siste årene setter tingene i et høyst nødvendig perspektiv:

Som man ser, hadde gassprisen allerede ved juletider i 2021 nådd et nivå som er høyere enn dagens. Prisen sank deretter til et klart lavere – men fremdeles historisk høyt – nivå ved inngangen til 2022, men prisen forble volatil innen den på ny eksploderte med Russland invasjon av Ukraina.

Så hvordan forklarer man prisøkningen i tiden før krigen? Prisen hadde jo vært stabilt lav i lang tid. Det handler mest om at EU gjør gassen til sin egen akilleshæl. La oss se hvordan.

I april 2021 vedtok EU å redusere utslippene av CO2 med 55 prosent innen 2030. Samtidig signaliserte EU-kommisjonen at den hadde til hensikt å definere gasskraft som bærekraftig energi i unionens nye system for klassifisering av grønne investeringer.

I tiden som fulgte uttalte fremtredende politikere, ikke minst den italienske statsråd Roberto Cingolani, at gass ville forbli en helt nødvendig fossil energikilde i en overgangsperiode før en tenkt fremtid der utslippene av klimagasser skulle elimineres.

Hensikten var altså å satse på gass i noen tiår for å redusere bruken av kull og olje, som resulterer i større utslipp av klimagasser pr. produsert energienhet. På den måten gjorde EU seg ekstra avhengig av gass, til tross for at unionen ikke er i nærheten av å være selvforsynt.

I siste kvartal av 2021 stiger gassprisen voldsomt på grunn av høyere etterspørsel, og denne økte etterspørselen blir i strid med forventningene ikke møtt med økt russisk eksport. Ironisk nok gjør dette at bruken av kull øker i Europa, stikk i strid med hensikten.

Prisøkningen gires opp på grunn av finansialiseringen av energimarkedet i Europa, der verdipapirer for kontrakter om fremtidig levering påvirker prisene for direkte fysisk levering, selv om det ikke skjer større endringer i leveransene dag for dag. Dette gjør at frykten for problemene med fremtidig levering påvirker prisene ekstra mye.

Som vi ser av den lille blippen opp helt til høyre i kurven, påvirker altså stansen i leveringen til Polen og Bulgaria relativt lite.

Saken er at EU har gjort situasjonen svært vanskelig for seg selv. Først vedtar man en utopisk fremtid, og i forsøket på å realisere den utopien satser man tungt på noe som bare et uberegnelig Russland kan levere. Man forstår godt hvorfor Russland sponset klimaaktivister i Europa.

 

Kjøp Kents bok her!

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.