Illustrasjonsfoto

Kulturelle forskjeller kommer alltid sterkest til syne i oppdragelse av barn. Mange ser barna sine som en forlengelse av seg selv, og her kommer hele ens eget verdigrunnlag dundrende. Selv blant foreldrepar med samme kulturbakgrunn kan det fort bli uenighet om hvordan barna skal oppdras.

Og noen kvinner i Norge velger seg muslimske menn. Flere av disse kvinnene er blitt overrasket etter å ha fått barn med den «eksotiske» mannen som virket så galant og maskulin. Ikke bare dukker det opp et helt annet kvinnesyn enn hva de først så, men barna utsettes ofte for en helt annen «foreldrekjærlighet» enn hva nordmenn er vant med. Kulturkollisjonen på hjemmebane er total og kan ikke reddes av integreringstiltak.

Oppveksten vi gir barna våre, er videreføringen av vår egen kultur og som regel også vår egen oppvekst. For nordmenn flest er det utenkelig å slå barna sine. Og mishandling av barn har ingenting med trangboddhet eller dårlig økonomi å gjøre.

Julie Dahle skrev i fjor om vold mot barn i Norge:

Aftenposten gikk i 2016 gjennom familievold-dommer ved Oslo tingrett de tre foregående årene. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, har 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte har bakgrunn fra Asia eller Afrika.

I en annen artikkel viste vi til den norske studien UngVold 2015, som avdekket at hele 19 % av ungdom med ikke-vestlig opprinnelse hadde blitt utsatt for grov vold i hjemmet. Grov vold defineres som blant annet knyttneveslag, spark og pisking med belte. Vi gjentar: Én av fem.

I denne saken, som gikk for Oslo tingrett, var moren norsk og faren en muslimsk egypter. Offeret var datteren, og den dømte mishandleren var faren. Mishandlingen startet i 1995, da datteren var bare to år gammel, og den varte frem til hun brøt kontakten med faren i 2008.

Her er noen saksede utdrag fra den detaljerte dommen på nitten sider som ble avsagt 18. februar:

Volden skal ha vært mest omfattende i tiden frem til samlivsbruddet mellom far og mor i 2003, men også etter dette skal det ha vært voldshendelser. Fornærmede beskriver likevel den psykiske volden som det verste. Hun forklarer at hun har levd i frykt for vold fra faren, og videre at dette skal ha skjedd uavhengig av om hun hadde gjort noe galt eller ikke. Hun levde derfor i en situasjon der hun ikke selv kunne forutse når faren ville slå henne.

Dette med å utøve vold uavhengig av om offeret har gjort noe galt, er en ekstrem måte å kontrollere på. Det er ikke «korrigering» av oppførsel, slik det utøves i en del kulturer. Dette er noe annet – og det inkluderer ydmykelse og uforutsigbarhet.

Volden bestod blant annet i at han gjentatte ganger slo henne med flat hånd i ansiktet og/eller på kroppen, og at han gjentatte ganger slo henne med et belte og/eller en ridepisk og/eller en fjernkontroll på kroppen. Ved en anledning brant han henne på hånda med et strykejern.

Truslene og de nedsettende og krenkende uttalelsene bestod i at han gjentatte ganger skrek til henne, at han i forbindelse med at han utøvde vold sa ‘dette gjør du aldri igjen’ og/eller ‘hvis du gjør dette igjen, kommer du til helvete’ og at han kalte henne en hore og/eller lignende.

Fornærmede forklarer at faren ofte var sint, og sinnet gikk ut over henne. Det kunne være forholdsvis små ting som utløste dette. Det kunne være at hun hadde hatt med en venninne hjem som faren ikke likte, eller at han ikke likte moren til venninna. Det kunne være at han ikke hadde fått det som han ville og var sint. Det kunne være at hun hadde fått svinepølser eller pepperkaker på skolen. Fornærmede forklarer at hun ble sendt opp på gjesterommet i andre etasje (det som senere ble hennes eget soverom). Der måtte hun vente på at faren kom opp. Ofte var det denne ventingen som var verst – hun visste da at faren ville komme opp og slå henne. Faren kom opp på rommet, trakk for gardinene. Volden besto i at hun ble slått med flat hånd i ansiktet, over hendene og under bena. Han kunne også slå med ridepisk over hender og under bena eller med belte, da samlet sammen slik at han ikke slo med beltespennen. Etter volden fikk hun typisk beskjed om å vaske seg med kaldt vann. Hun anslår at dette kunne skje 12 ganger i året, antagelig mer.

Av andre konkrete hendelser i denne perioden har fornærmede nevnt en episode med et strykejern. Tiltalte sto med strykejernet og var sur. Han snakket om himmel og helvete og det å være jente. Han ba henne strekke frem hånden og la strykejernet på håndleddet hennes. Hun fikk beskjed om at hvis hun trodde det var varmt, var det enda varmere i helvete. Denne typen snakk var det mye av i hjemmet, noe som bidro til at fornærmede alltid var redd.

En annen hendelse knyttet seg til farens forkjærlighet for skrekkfilmer. I en av disse var det en scene med noen som ble hengt opp og spist av insekter. En gang da faren var veldig sint, ba han henne gå opp i andre etasje. Her fant faren frem en reim tilhørende en koffert. Denne festet han i en krok på soverommet og bandt fornærmedes ben fast. Han fortalte at han skulle helle honning over henne og la småkryp spise henne. Dette varte i noen få minutter. Fornærmede anslår at hun var omkring 9 år gammel.

Moren til den mishandlede datteren forklarte i retten at hvis hun forsøkte å gripe inn, ble det enda verre, fordi tiltalte da ble svært sint.

Datteren kom i kontakt med en helsesøster på barneskolen og betrodde seg til henne. Hun fortalte i retten at hun ble oppfordret av moren til å fortelle helsesøster hvordan de hadde det hjemme. Moren var redd for hva som kunne skje hvis hun forlot faren. Til slutt ble forholdet meldt til barnevernet, og moren med sine to døtre flyttet på krisesenter i 2003.

Faren fikk samvær med barna, etter hvert også uten tilsyn. Helsesøster forklarte i retten at fornærmede fikk samvær med faren etter kort tid, og at hun og sosiallæreren var bekymret for dette. Det opprørte henne at faren var alene med fornærmede etter det hun hadde fortalt. Dette tok de opp med barnevernet.

Datteren anslår at det skjedde omkring tre voldsepisoder i leiligheten til faren.

Et konkret eksempel var da hun hadde med en kanin til faren. Faren anså dette som et urent dyr, og slo derfor fornærmede.

Foreldrene ble skilt, men faren fortsatte å utøve den sosiale kontrollen:

Det var imidlertid fremdeles sosial kontroll i tiden etter samlivsbruddet. Faren kunne være sykelig opptatt av hvem hun var venner med, klesantrekk og om hun traff gutter. Hun kunne ikke fortelle om helt normale fritidsaktiviteter, som overnattinger med skole eller lignende. Da ville faren reagere.

I straffeutmålingen nevnes det kultur med oppdragervold, som om dette burde ha gitt redusert straff:

Det har vært tema i saken om tiltalte kommer fra en kultur der oppdragervold lettere aksepteres. Gjerningspersonens opprinnelse og kulturelle bakgrunn skal ikke tillegges vekt i formildende retning. Den som kommer til Norge, må bedømmes på samme måte som andre, og alle barn har etter Grunnloven § 104 krav på samme vern (HR-2017-2415-A).

Denne saken gjelder fysisk og psykisk vold fra far mot en forsvarsløs jente over en tidsperiode på omkring 13 år. Det har vært vold, trusler og sinne som har preget hele fornærmedes oppvekst – og som hun fremdeles sliter med ettervirkningene av i voksen alder. Fornærmede er diagnostisert med kompleks PTSD, bulimi, tilbakevendende depressive episoder og panikklidelse.

Aktor har foreslått en straff på ett års fengsel som gjøres betinget i sin helhet, sett hen til saksbehandlingstiden. Forsvarer har sagt seg enig i nivået og betydningen av lang saksbehandlingstid.

Det har tatt lang tid å etterforske og iretteføre saken, står det i dommen. Også korona-pandemien spilte inn.

Etter rettens syn bør liggetiden og saksbehandlingstiden føre til et fradrag på omkring sju måneders fengsel. Straffen bør da settes til fengsel i fem måneder.

Fem måneder i fengsel. Det er prisen for datterens ødelagte barndom og sannsynligvis livslange psykiske plager.

Den egyptiske sadisten vil selvfølgelig bli godt ivaretatt av den norske staten så lenge han måtte ønske.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.