Nytt

Bilde: Wikimedia Commons – lett justert

En mann i 30-årene av tunisisk opprinnelse, bosatt i Oslo, er på nyåret dømt av Oslo tingrett til 75 dagers fengsel for vold mot sin egen samboer i desember 2016.

Lovanvendelsen og straffeutmålingen tyder på at rettssystemet reagerer urimelig mildt på grov mishandling. At det går ett år fra overgrep til fellende dom, vitner også om at samfunnets reaksjon kommer langsomt.

Sakens omstendigheter er uomstridte, tiltalte erkjenner straffskyld, og det hele begynner med en krangel mellom tiltalte og hans samboer – en norsk kvinne han har ett lite barn med, og som har et litt større barn fra før.

Tiltalte ønsker ikke at samboeren skal gå ut med en venninne som han ikke liker. For å hindre henne i å gjøre dette, forlater han derfor boligen og setter seg på en bar for å drikke, slik at samboeren ikke kan forlate hjemmet, hvor barna befinner seg. Siden kom han tilbake til boligen for å krangle, for deretter å gå ut igjen.

Det videre hendelsesforløpet beskriver dommen på denne måten:

Rundt kl. 2130 den aktuelle kvelden kom tiltalte inn i boligen. [Fornærmedes] sønn […] på 6 år satt i stuen. Inne på kjøkkenet slo tiltalte til [fornærmede] i hodet, noe [sønnen] fikk med seg. [Fornærmede] forlot da leiligheten, og gikk for å oppsøke naboene i etasjen over. Tiltalte fulgte etter, og dro [fornærmede] ut av naboenes leilighet i det hun akkurat hadde kommet seg inn. I gangen utenfor naboenes leilighet slo tiltalte [fornærmede] i hodet flere ganger med knyttet neve, og skrek til henne. [Fornærmede] tok seg ned igjen i etasjen under, og inn igjen i leiligheten. Tiltalte fulgte fortsatt etter [fornærmede]. Like etter forlot begge leiligheten. [Fornærmede] forsøkte å komme seg opp igjen i etasjen over. I trappen eller i gangen slo tiltalte [fornærmede] igjen flere ganger i hodet med knyttet neve. [Fornærmede] havnet etter hvert på bakken. Mens hun lå nede sparket tiltalte [fornærmede] flere ganger i kroppen. Som følge av volden fikk [fornærmede] blant annet et overfladisk kutt i bakhodet, 1 cm, som ble lukket med sårlim på skadelegevakten.

Etter denne grove mishandlingen er det med en viss forundring man konstaterer at mannen tiltales for overtredelse av straffelovens paragraf 271 om kroppskrenkelse, som er den mildeste paragrafen i den delen av straffeloven som omhandler voldslovbrudd. Man kan lure på hvorfor ikke paragraf 272 om grov kroppskrenkelse er benyttet, hvor kriteriene kan være at overgrepet har karakter av mishandling eller overfall, er smertefullt eller overlagt, medfører skade, er utført uprovosert eller har karakter av mishandling. Hva mangler, egentlig? Er det ikke mishandling å sparke en person som ligger nede, etter å ha slått vedkommende i hodet flere ganger ved tre rett etterfølgende anledninger?

Strafferammen for det mildeste voldslovbruddet, som her i det aller minste må sies å grense til en skarpere reaksjon, er uansett ett års innesperring. Ikke desto mindre resonnerer retten seg frem til at en passende straff er 75 dager, og domfelte ble hverken pålagt å betale erstatning eller saksomkostninger.

Selv om om det foreligger tilståelse, den domfelte muligens viser tegn til bot og bedring, og retten ikke vil ramme familien unødig hardt, er en slik reaksjon en hån mot den allmenne rettsoppfatning.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!