Høyesterett. Foto: J. Scott Applewhite/AP/Scanpix

Kun to dommere tok dissens på Texas-kjennelsen: Alito og Thomas. De tre Trump har utnevnt – Gorsuch, Kavanaugh og stjernen Barrett, stemte alle mot ham. De stemte med flertallet som avviste å behandle saken. 7 mot 2.

NRK og alle andre Trump-hatende medier kan triumfere: Påstandene om valgsvindel er avvist. Slik utla Dagsnytt det. Men det er ikke det høyesteerett sier. Flertallet sier at de ikke vil ta i saken. Det reiser helt andre spørsmål: Forstår ikke høyesterett hvor mye som står på spill? Hvordan kan de unngå det? Litt under halvparten av amerikanerne – i offisielle meningsmålinger – tror ikke valget gikk riktig for seg. Selv mange Demokrater tror ikke det. Mellom 10 og 30 prosent. Det er de som tør uttale seg.

Cirka 2.000 vitner har forklart seg om hva de så av valgsvindel. Mange av dem har fått store ubehageligheter – på jobben, med ektefelles næringsvirksomhet, med barna. Det er så mye av denne doxxing-en – offentliggjøring av bosted og kontaktinfo – at man må undres på om personer på innsiden lekker informasjn. Personlige trusler er et effektivt våpen. Hvorfor er det ikke kommet lover som gir strenge straffer for å true personer som bare gjør sin borgerlige plikt?

Fordi det er venstresiden og Demokratene som benytter intimidering og trusler og vold. Derfor skriver anti-Trump-mediene heller ikke om det.

Newsmax’ Greg Jarrett behandlet i natt det overraskende resultatet i høyesterett, og spørsmålet kom opp om hvorfor dommerne ikke turde ta i valget.

Da kom det frem at dommerne kanskje ikke orker belastningen. Også de har ektefeller, barn, en adresse man kan oppsøkes på. Dette i kombinasjon med en frykt for at en reversering av valget kan utløse vold. Det er to sider av samme sak.

Før valget 3. november ble butikker spikret igjen av frykt for opptøyer. Ikke hvis Biden vant, men hvis Trump gjorde det. Anti-Trump-mediene unngår å nevne at det er deres side som bruker vold og later som ingenting.

Skulle høyesterett «åpnet» saken Texas hadde brakt inn, ville ingen kunnet forutsi utfallet. Men er det ikke dét som er høyesteretts oppgave: å vokte prinsippene? Hvis landets fremste domstol bøyer seg for vold av bekvemmelighetshensyn og frykt, er USA ferdig.

Det er ikke slik at deres kjennelse betyr at det ikke foregikk valgsvindel. Det forholder seg heller omvendt: Det er så massive bevis for organisert svindel at hvis høyesterett først hadde stukket hull på byllen, vil det være umulig å stanse.

Det er derfor halvparten av amerikanerne tror at valget ikke gikk riktig for seg. Hvor skulle de ellers ha det fra? Anti-Trump-mediene dominerer og utgjør over 90 prosent. Hvor skulle velgerne ellers få det fra hvis det ikke var ved selvsyn?

Derfor har høyesteretts vedtak store konsekvenser. Velgerne ser at selv ikke landets høyeste domstol tør forsvare republikken. Det skjer samtidig som Biden-familien rystes av nyheten om at Hunter Biden er under etterforskning, ikke bare vedrørende skatt, men også for sin internasjonale business-virksomhet. Fox News’ Peter Doocey fikk fredag stilt Joe Biden et spørsmål om etterforskningen, men svarte bare: «Hunter is a good guy!» Det er hans standardsvar. Kan hende er det det eneste han klarer å si, et uttrykk for den plausible fornektelsen som har vært Biden-familiens varemerke når de møter kritikk.

Men folk ser hva de ser: En gammel mann med en sønn som er tidligere rusmisbruker og er blitt styrtrik ved å følge faren rundt på hans embetsreiser. De samme mediene som blokkerte for historien om Hunters laptop, innrømmer nå at den historien var sann. To uker før valget påsto de at den var russisk desinformasjon.

På toppen av det hele kommer nyheten om at Kina klarte å plassere en spion som var elskerinnen til en Demokratisk senator. Det verste er ikke at Eric Swalwell falt for en billig honningfelle, men at Speaker of the House ikke synes det gjør noe og at FBI lot spionen gå.

Det er på den bakgrunn høyesteretts avgjørelse er ynkelig.

Det står dårlig til i USA.

Kjøp Asle Tojes bok her! Vi pakker og sender for deg hvis du skriver «julegave» i meldingsfeltet.