Joe Biden gjorde i natt noe enestående: Han gikk til angrep på en høyestrettsdom. Det er det samme som å angripe maktfordelingsprinsippet. Høyesterett er suveren. Men Demokratene demonstrerer at de ikke respekterer dommer som går dem imot.

De godtok ikke at domstolen opphevet Roe vs. Wade og sa abort var en sak for delstatene.

Torsdag sa flertallet at justisdepartementet hadde misbrukt en paragraf som ble brukt til å dømme 6. januar-tiltalte. Hundrevis er dømt til lange fengselstraffer på feilaktig grunnlag. Her venter et oppgjør med lovanvendelsen som har vært nådeløs.

Det var også 6. januar Biden tok for seg i nattens tale.

Han mener kjennelsen om Trumps immunitet gjør ham hevet over loven. Men kjennelsen er klar på at det kun er som offisiell embetsutøver at presidenten har immunitet. Hvis utfallet hadde blitt motsatt – slik Biden håpet – ville også han kunne bli tiltalt når han går av. Men den tanken streifer ikke Demokratene. De lever i nuet. Kanskje de forestiller seg at de aldri skal miste makten? Før valget i 2020 gikk Biden og Demokratene inn for å utvide antall dommere til 15. Da ville de alltid hatt flertall.

Men hvis Bidens medhjelpere trodde at Bidens under fem minutter lange tale ville samle hans base og berolige en nasjon som i økende grad stilte spørsmålstegn ved Bidens evne til å håndtere jobben, er de sannsynligvis skuffet.
Til tross for at Biden leste fra en teleprompter, slurvet han gjentatte ganger med ordene – på et tidspunkt så det ut til at han ved en feiltakelse leste «sitat slutt» – i en vaklende innsats som var mer bemerkelsesverdig på grunn av fremførelsen enn innholdet (og det som så ut til å være en nylig påført spraybrunfarge). Til tross for talens korthet, nektet Biden å svare på spørsmål fra flere reportere som spurte om hans egnethet for vervet og om han ville trekke seg fra billetten.
«For bare fire år siden sendte min forgjenger en voldelig mobb til det amerikanske Capitol for å stoppe den fredelige maktoverføringen», sa Biden, og gjentok en fortelling Trump har tilbakevist med bevis, og som Speaker Nancy Pelosis (D-CA) «get Trump»-komité 6. januar tilsynelatende ødela bevis for å videreføre.

Biden nekter å gi slipp på 6. januar. Det er mulig han har overbevist seg selv om at det han sier, er sant. Men de som lar ham holde på vet at 6. januar ikke lenger er et vinnerkort hos velgerne. Nå lyder det som terping.

Biden fortsatte, tilsynelatende på avveie fra teleprompteren. «Men vi satt også med egne øyne og så det skje den dagen», sa han. «Angrepet på politiet, plyndringen av hovedstaden, en mobb som jaktet på Nancy Pelosi, talspersonen for Representantenes hus, galgen som ble reist for å henge visepresident Mike Pence – jeg tror det er rimelig å si at det var en av de mørkeste dagene i USAs historie.»

Biden lot seg ikke avskrekke av sine snubletråder, og fortsatte: «Nå står mannen som sendte den mobben til US Capitol, overfor en mulig straffedom for det som skjedde den dagen, og det amerikanske folket fortjener å få et svar i retten før det kommende valget.»

Men riksrettssaken for 6. januar førte ikke frem og det som har kommet frem i ettertid styrker ikke justisdepartementets sak. Tvert om er det nå reist tvil om spesialetterforsker Jack Smith er lovlig oppnevnt. Dommer Aileen Cannon har gått med på å se på utnevnelsen. Det vil være det ultimate nederlag for justisdepartementet.

Demokratene sier det betyr slutten på demokratiet.

Biden sier amerikanerne har krav på å få vite sannheten om 6. januar. Det er mange enig i, men det er ikke sikkert at svaret er hva Biden går ut fra.

Biden hevdet at «offentligheten har rett til å få vite svaret på hva som skjedde den 6. januar, før de blir bedt om å stemme igjen i år».

Mange amerikanere som er motstandere av Biden, vil være enige i denne uttalelsen. Det er interessant å merke seg at de mennene Biden refererte til, som reiste en galge som angivelig skulle henge Pence, ikke er blant de hundrevis som var til stede i Capitol den 6. januar, og som har blitt identifisert, til tross for at de tydelig ble fanget opp på video.

Galgen med ordene «heng Pence» er blant bildene som norsk presse slo opp, men de unnlater å fortelle at de som gjorde det ikke er blitt identifisert, til tross for video.

Denne tvilen som var til stede fra dag én, har bare blitt sterkere, og ved å terpe på 6. januar, blir publikum minnet om at sannheten kanskje ikke samsvarer med justisdepartementet og domstolenes versjon. De har akkurat fått et kraftig skudd for baugen.

Breitbart konkludrerer med at amerikanerne feller dommen 5. november, men det er ikke sikkert Biden kommer til å like utfallet.

https://www.breitbart.com/politics/2024/07/01/biden-attempts-reframe-election-january-6-rushed-white-house-speech/

 

Biden advarer mot farlig presedens etter høyesterettskjennelse

Høyesteretts immunitetskjennelse skaper en farlig presedens, mener Biden, mens Trump vil bruke den til å skrote dommen i hysjpengesaken.

Mandagens høyesterettskjennelse slo fast at ekspresident Donald Trump ikke kan straffeforfølges for «offentlige handlinger» gjort som president, bare de han har gjort som privatperson.

Nåværende president Joe Biden frykter at kjennelsen kan bidra til å skape «konger» i USA. Demokraten mener det praktisk talt gir presidenter ubegrenset makt.

– Denne nasjonen ble grunnlagt på prinsippet om at det ikke er noen konger. Hver og en av oss er like i henhold til loven, og ingen, absolutt ingen, er over loven, sa Biden i en tale natt til tirsdag.

Trump vil skrote New York-dom

På den andre siden jubler Republikanernes presidentkandidat for kjennelsen. Det tok ikke mange timene før han ønsket å dra nytte av den. Trump har nemlig bedt om at dommen i hysjpengesaken skal settes til side og viser til mandagens høyesterettskjennelse.

I et brev til dommer Juan M. Merchan ber Trumps forsvarere ham om å vurdere om kjennelsen spiller inn i saken, der Trump er kjent skyldig og venter på straffeutmåling. De ønsker blant annet at straffeutmålingen skal utsettes mens spørsmålet vurderes.

Forsvarerne hevder at kjennelsen fra høyesterett bekrefter et argument de har fremmet, nemlig at påtalemyndigheten ikke skulle hatt tilgang til noen beviser som de sier omhandlet offisielle handlinger.

Trump ble dømt for 34 brudd på regnskapsloven i forbindelse med en utbetaling på 130.000 dollar, drøyt 1,4 millioner kroner, til Stephanie Clifford, bedre kjent som pornoskuespilleren Stormy Daniels.

De såkalte hysjpengene ble utbetalt via Trumps advokat Michael Cohen rett før presidentvalget i 2016, angivelig for at Clifford skulle holde tett om at hun og Trump hadde hatt sex på et hotell ti år tidligere.

Selv nekter han både for å ha hatt sex med Clifford og for å ha gjort noe ulovlig.

Trump-rettssak trolig ytterligere utsatt

Høyesterettskjennelsen bidrar også trolig til nye utsettelser av rettssaken mot Trump som ble reist av spesialetterforsker Jack Smith. Her anklages ekspresidenten for å ha forsøkt å omgjøre valgresultatet i 2020.

Rettssaken mot Trump var opprinnelig berammet til 4. mars, men ble utsatt da høyesterett i februar sa ja til å vurdere spørsmålet om Trumps immunitet.

I kjennelsen mandag valgte høyesterett også å sende saken tilbake til lavere domstoler, som skal avgjøre nøyaktig hva dette har å si for saken mot den tidligere presidenten.

Dette sår ytterligere tvil om hvorvidt saken mot Trump kan føres for retten før valget i november.

Dersom han da skulle vinne valget, er det ventet at han vil tvinge prosessen til å bli stanset eller benåde seg selv for eventuelle føderale lovbrudd.

– Oppretter en lovløs sone

USAs høyesterett består av seks konservative og tre liberale dommere, hvorav tre av de konservative ble nominert av Trump selv.

Dommer Sonia Sotomayor, som er én av de tre liberale dommerne, skrev en sterkt kritisk dissens til kjennelsen.

Hun mener kjennelsen er en dramatisk utvidelse av presidentens makt i det amerikanske systemet.

– Retten oppretter i prinsippet en lovløs sone rundt presidenten. Denne nye immuniteten ligger nå klar for enhver president som vil stille sine egne interesser, egne politiske overlevelse eller egne økonomiske vinning foran nasjonens interesse. (NTB)

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.