Gjesteskribent

EU-kommissær Ylva Johansson under en pressekonferanse om koronarestriksjoner i Brussel den 11. juni 2020. Foto: Olivier Hoslet via Reuters / NTB.

Hvor er pandemifrykten når tusenvis av voksne afrikanske menn kan gå i land på Kanariøyene når de kommer båtveien fra Afrika, mens turister fra Europa kan knapt komme dit? At kanarierne i tillegg til store immigrantankomster også mister levebrødet, var ikke i fokus da den svenske EU-kommissær Ylva Johansson nylig gjestet Gran Canaria.

Det var i forrige uke at Johansson avla Gran Canaria en visitt for å se på forholdene for båtmigrantene, som nå har oversteget 14.000 mennesker hittil i 2020. Ankomster fra flere hundre opp mot tusen mann per døgn drar raskt opp innbyggertallet på øyene, og beslaglegger hjelpeapparatet. Ifølge kilder i Policia Nacional har ennå ikke ett fly med migranter lettet fra øyene, hverken til Fastlands-Spania eller til immigrantenes opprinnelsesland.

Den jevne kanarier lever sitt livs mareritt om dagen. Mange vet snart ikke hvordan de skal kunne sette mat på bordet til ungene sine. Det er full krise i turistnæringen, hvor de fleste har jobbet. Utallige hoteller og restauranter er stengt på grunn av den nå så velkjente pandemien. NAV-lignende ordninger og fagforeningsrettigheter har i årevis stått svakt på øyene, som har stor arbeidsledighet. Bedre ble det ikke nå. Etter måneder med karantene og nedstengning har mange arbeidstakere mistet all arbeidsledighetstrygd, og har følgelig null inntekt.

Hvordan skal barnefamilier og alle andre få betalt husleie og mat når både mor og far har mistet inntekten? Snakket EU-komissær Ylva Johansson om dét når hun besøkte en øy i krise?

Den akutte livssituasjonen til øyboerne på Gran Canaria var fraværende i hennes tale på øya. Hun var derimot opptatt av at migrantene må sikres trygge ankomster. Sammen med Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska var hun enig i at «skammens leir» i Arguineguin måtte avvikles. Det har blitt oppnavnet på den provisoriske teltleiren som er satt opp på havna sør på øya, hvor det befinner seg hundrevis av båtimmigranter, til tider tusener. I all hovedsak dreier det seg om menn fra Maghreb-landene, det vil si Marokko, Libya, Tunisia, Mauritania og Algerie. Så vidt vites har ikke disse beskyttelsesbehov, da landene de kommer fra, ikke er i en slik politisk situasjon at det er påkrevet.

Tryggere mottak og bedre standard er Ylva Johanssons løsning for immigrantene. Ifølge internasjonal lov er europeiske land forpliktet til å redde folk på havet. Men hvorfor må de fraktes til et annet kontinent til full forpleining? Hvis man redder noen på sjøen, er det en løsning å taue dem trygt tilbake til stedet der de la ut fra land.

Ylva Johansson uttrykte riktignok i sin tale på Gran Canaria at hun ønsker smuglernettverk til livs. Og at de som ikke har rett på beskyttelse, skal sendes tilbake. Men når de først har kommet på europeisk jord, er det en svært kostbar og omstendelig prosess, og et spørsmål om det overhodet lar seg gjøre å sende dem tilbake. Hva skjer dersom de har kastet passet og id-papirene sine? Det er også en dyr og omstendelig prosedyre på regjeringsnivå for å få opprinnelseslandet til å ta dem tilbake. Alt dette bidrar til å komplisere bildet av returer.

I praksis blir immigrantene innlosjert i månedsvis, blant annet på tilgjengelige hoteller, hvor de går og kommer som de vil. Hvor stort apparat må til for å behandle 14.000 søknader? EU-kommissær Johansson vil i samarbeid med Frontex riktignok tilby sju byråkrater som skal bistå i søknadsarbeidet. Det er muligens en dråpe i havet. Johansson sa også i sin tale at EU tar ansvar og skal bistå med å fordele immigrantene på de europeiske landene. Så til dem som synes 50 er for lite: Don’t worry, det er flere å ta av.

I mellomtiden må kanariere se på at baguetter gitt til migrantene blir kastet i søppelkassene i Las Palmas, mens de selv knapt har penger til mat. Og fiskerne i havna i Arguineguin har problemer med å komme ut og inn med båtene sine, for havna er opptatt av en teltleir. Røde Kors, politi og helsevesen er naturlig nok i knestående på grunn av de store ankomstene, og kan vanskelig prioritere innbyggernes behov i disse tider. Kanarierne organiserte demonstrasjon forrige lørdag i Arguineguin, hvor de ga uttrykk for frustrasjon over hele situasjonen, både mangelen på inntekter og teltleiren på havna.

Ville det ikke vært enklere, Ylva Johansson, om du som har innflytelse på lovverket i Brussel, kunne ordne det slik at immigrantene ble tauet trygt tilbake dit de kom fra, før de satte bena på europeisk jord? Det ville for øvrig gi en signaleffekt som kunne stoppe disse enorme ankomstene av hundrevis og tusenvis av menn, som selvfølgelig ikke vil bli færre etter som man øker standarden og servicen overfor dem som ankommer.

Her er litt om hva Wikipedia kan fortelle om EU-kommissær Ylva Johanssons fortid:

Johansson begynte sin politiske karriere med at Kommunistisk Ungdom arbeidet for hennes kandidatur under riksdagsvalget i Sverige 1988, og hun var riksdagsmedlem for Vänsterpartiet Kommunisterna fra 1988 til 1991. Hun gikk senere over til Socialdemokraterna og var minister fra 1994 av. Hun ble i 2019 utnevnt som europakommissær og Sveriges medlem av Von der Leyen-kommisjonen med ansvar for indre sikkerhet.

Hva kan gjøres? Kanskje det er på tide at vi melder fra til dem som sitter i Brussel og tar beslutninger på våre vegne. Siden Johansson er svensk, er det lett for nordmenn å kommunisere med henne. I solidaritet med øyboere som utgjør Europas yttergrense, som Lampedusa i Italia, Lesbos i Hellas og nå de spanske Kanariøyene, er det fullt mulig å sende en melding direkte til den svenske EU-kommissæren med forslag.

For eksempel om at immigranter kan taues trygt tilbake til opprinnelseslandet istedenfor å beslaglegge enorme ressurser for hardt prøvede europeere, ikke minst i koronaens og nedstengningenes tid.

EU-kommissær Ylva Johansson har både Facebook og Twitter, og hun skjønner sikkert utmerket godt norsk – bedre enn italiensk, gresk og spansk (hun trenger tolk til spansk). Hun nås her:

 

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.