Sakset/Fra hofta

Mann stoppes av politiet under Sians markering på Eidsvolls plass foran Stortinget, hvor flere motdemonstranter ble voldelige. Foto: Geir Olsen / NTB

Politiet i Kongsberg innrømmer at islam bringer med seg et voldsproblem, etter at en familiefar hengte opp karikaturer av den islamske profeten på offentlige steder.

Mandag bestemte en familiefar seg for å henge opp karikaturene på sentrale steder i byen. Samme kveld fikk han besøk av fire politibetjenter som ba han ta dem ned og truet han med straffeforfølgelse.

HRS, som først omtalte saken, tok kontakt med Sør-øst politidistrikt for å bekrefte politiets besøk hos familiefaren.

– Det var naturlig for politiet å høre hva han selv tenker om det han gjorde, hva formålet var. For handlingen kan medføre reaksjoner vi ikke ønsker, svarte fungerende etterforskningsleder i Sør-Øst politidistrikt, Jarle Lindeland.

Lindeland mener at det å henge opp Muhammed-karikaturer er å bevege seg inn i en «gråsone» hva gjelder ytringsfriheten.

– Karikaturene er meget polariserende. Et ferskt eksempel er hendelsen i Frankrike (drapet på Samuel Paty, vår merknad).

– Det er sterke krefter som ikke godtar slike handlinger, fortsetter han.

Ville politiet reagert på samme vis dersom noen hadde hengt opp krenkende karikaturer av Jesus? spør HRS.

– Det har jeg ingen kommentar til.

Lindeland avviser at det foreligger noen stående ordre fra øverste politiledelse om å agere mot Muhammed-karikaturer.

– Nei, det finnes ingen slike føringer, sier han.

Det finnes altså ingen føringer for å agere mot Muhammed-karikaturer. Det finnes heller ingen «gråsoner» i ytringsfriheten.

Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. (Lovdata)

Uten hensyn til grenser og uten inngrep av offentlig myndighet, altså. Det ytringsfriheten begrenses av, er lovbrudd, og politiet kan i dette tilfellet benytte seg av familiefarens manglende tillatelse til å henge opp plakater. Men det oppleves som en overreaksjon. Spesielt med tanke på at de selv ikke evner å forholde seg til den lovfestede ytringsfriheten, som er absolutt, at de trekker frem at de er redde for represalier, samt at de ikke vil svare på om de ville reagert på samme måte om tegningen var av Jesus.

Det er en gang slik at helse og liv skal prioriteres, men hva forteller det egentlig om situasjonen i dagens Norge, eller Europa for øvrig, når det å henge opp tegninger er en fare for liv, helse og samfunnsorden?

Politiet innrømmer altså åpenlyst at islam har et alvorlig voldspotensial, og underbygger dette med å peke på «sterke krefter som ikke godtar slike handlinger». Et voldspotensial som blir et alvorlig problem når nordmenn benytter seg av sine grunnlovsfestede rettigheter. De sier ikke rett ut hvem disse «sterke kreftene» er, men de som ikke er født bak en låvedør, forstår at det er islam det henvises til.

Et demokratisk samfunn fungerer slik at vi må forvente å bli krenket. Å krenke og å bli krenket er vår frihet. Det som ikke er lov, er true eller ta livet av andre.

Så – hva nå? Hva gjør vi når en gruppe i samfunnet truer resten av innbyggernes liv og helse, innbyggere som ikke har gjort annet enn å benytte seg av sine rettigheter?

Skal vi forkaste demokratiet, grunnloven og bøye hodet for denne gruppens ønsker og følelser? Skal vi leve under frykt for terror fra egne såre, innbyggere? Hva er det våre myndigheter egentlig ønsker her? Politiet i Kongsberg har vist hvor de står.

 

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også