Kommentar

Det er en maktdemonstrasjon når aktivister kan velte en statue av presidenten mange har sammenlignet Trump med – Andrew Jackson –, rett utenfor presidentens stuedør. Mediene sanser dramaet og er på aktivistenes side. Det er surrealistisk. Foto: Tom Brenner/Reuters/Scanpix

Tucker Carlson er USAs populære tv-vert, selv om budskapet hans er dystert. Kanskje nettopp derfor. Folk foretrekker sannheten.

Det er ikke mulig å begripe at den verden NRK serverer, er den samme som Tucker skildrer. Tucker skildrer et Amerika som driver mot kaos og barbari. I NRK er det pludder om de vanlige sommersakene. Det finnes ikke tegn til drama. Dét er forbeholdt covid-19. Vi skal fortsatt dirre i frykt for covid-19 og gjøre det vi blir fortalt. NRK har vist sin autoritære side under korona-pandemien, og den forsvinner ikke.

Det samme gjorde Demokratene, men nedstengningen ble over tid Demokratiske lederes problem. Folk fant seg ikke i det. CNN og MSNBC forsøkte å fremstille demonstrantene som høyreekstreme.  Men det kortet virker ikke som før. Dessuten: Er en 80 år gammel frisør høyreekstrem fordi han vil redde salongen sin?

Folk får med seg at Demokratene sier én ting og gjør noe annet. Privat går de til frisøren, shopper og bruker båt. Det blir som om Monica Mæland skulle reist på hytta. Slike personlige historier får folk med seg fordi det sier mye om hvem disse Demokratene er.

Som CNNs Chris Cuomo, bror av New Yorks guvernør Andrew Cuomo: CNN har spilt smittepoliti, men Chris, som hadde covid-19, ble oppdaget uten munnbind på gaten, hvor han havnet i clinch med en syklist som godt visste hvem han var og spurte hvorfor han ikke opprettholdt karantenen. Da ble Cuomo aggressiv, slik han pleier å bli når han møter kritikk. Folk ser det.

Det mest nøytrale ordet for å beskrive mengden ville være «aktivister». For det er dét de er i den mest kliniske betydning av ordet: De forsøkte å sperre av et offentlig område i hovestaden, rett utenfor presidentens embetsbolig, og rive ned en av hans forgjengere. I tidligere tider var dette definisjonen på opprør, og det ble straffet med døden. Vi skal ikke så veldig langt tilbake før dette var praksis. I dag er mediene og Demokratene på aktivistenes side. Reuters må slå krøll på seg for å få billedteksten til å henge sammen: Protestors react to the effects of pepper spray as they run from police during a clash as protestors attempted to pull down the statue of U.S. President Andrew Jackson in the middle of Lafayette Park across from the White House in the midst of racial inequality protests in Washington, D.C., U.S., June 22, 2020. Photo Tom Brenner/Reuters/Scanpix

De ser at anti-Trump-mediene hyllet BLM-demonstrasjonene som fylte parker og torg i storbyene. Her var det ikke snakk om smittevern. Men når Trump skal holde et møte, er det full alarm. Eller enda verre sett med vanlige amerikanske øyne: Høyesterett forbyr dem å gå i kirke, men Walmart har vært åpen hele tiden.

Dette er uamerikansk. At høyesterett går god for noe slikt, gjør amerikanerne rasende. Også landets høyeste domstol driver politikk.

Det er en sammenheng mellom verdisammenbruddet i toppen av samfunnet og mobben som får fritt spillerom i gatene.

Det syntes som om opptøyene hadde roet seg litt ned, hvis man ser bort fra fristaden i Seattle, hvor skytingene i helgen synes å innvarsle dens endelikt.

Men i natt samlet hundrevis av demonstranter seg utenfor Det hvite hus for å lage en fristad rett utenfor presidentens dør.

Du får en ide om galskapen når en representant for BLM sitter på CNN og forteller at de har tenkt å styrte presidenten, ikke ved valget i november, men , med fysisk makt.

Det lå i luften for tre uker siden da de nærmest beleiret Det hvite hus og Secret Service førte Trump ned i bunkeren.

Mediene ble ikke skremt over faren for anarki. De triumferte! Endelig kunne de fremstille presidenten som redd og ydmyket.

Da Trump fikk ryddet Lafayette-parken og bega seg til fots til St. Joseph-kirken, ledsaget av justisminister, forsvarssjef og forsvarsminister, gikk mediene amok: Han brukte makt for å få en foto-session. De har terpet på at Trump ville bruke militære, som om han hadde gjort det og blod hadde flytt.

Mediene oppfører seg som om politivold som er begått, er noe som aldri lar seg vaske vekk, og at det som skjedde på Kent State University 4. mai 1970, for alltid hindrer myndighetene i å bruke makt.

Det er 68-ernes forvridde logikk. At dette åpner for en mobb som handler under navnet sosial rettferdighet, er logisk, og mediene bærer et stort ansvar for at det skjer.

New York Times og Washington Post er radikalisert og legitimerer det som er en revolusjon med voldelige midler. Også de har i tre år forsøkt å velte Trump.

Til det formålet oppfant de teorien om at Trump kunne takke Putin for seieren. De innrømmet bak lukkede dører at det var oppspinn, men innrømmet aldri noe offentlig. Anti-Trump-mediene har aldri innrømmet noe som helst. De fortsetter i samme spor.

Halvparten av velgerne tror det er noe i historien. Det var meningen, sier Tucker. De som spant denne fortellingen, brød seg ikke om sannheten. Russia collusion skulle dekke over deres eget misbruk av statens organer, men en bonuseffekt var at de kunne innbille folk hva som helst. De så at det virket.

Hvordan skal de avlære folk noe de har hørt i fire år, dag ut og dag inn? Hvordan fortelle dem at de er hjernevasket? Norske medier har deltatt i kampanjen og kjører anti-Trump hver eneste dag. Hensikten er, som Tucker sier, å få folk til å tro hva som helst.

En dag «ser» man høyreekstreme, den neste er det alt som har med sørstatene å gjøre. Det åpner en Pandoras eske – fra russerne, til høyreekstreme til sørstatene ser man en utvidelse. Dette er en kulturrevolusjon som øker farten.

Valget står ikke mellom Trump og Biden, sier Tucker. Biden er en gammel mann som blir fôret med talking points fra 1970-tallet. Han er bare et skall og en fasade.

Hvis han – Gud forby – skulle bli valgt, vil han hurtig bli feid til side av en politiker av typen Kamala Harris. Da vil den virkelige remake av Amerika begynne.

Det vi har sett til nå, er bare begynnelsen.