Kommentar

Trumps marsj ut av Det hvite hus, gjennom Lafayette-parken og til St. Joseph-kirken kommer til å bli stående som en markering av at Trump ikke aktet å gi etter for mobben. De generalene som har gitt etter for mediene og tatt avstand fra at de deltok, og kaller det uheldig politisering, har ikke forstått at det å redde nasjonen ikke er politisering. De fortjener ikke å bære uniform. Foto: Tom Brenner/Reuters/Scanpix 

NRKs og NTBs kampanje mot Trump er noe mer enn en politisk kampanje mot en statsmann de ikke liker. Den er langt mer omfattende. Den er systematisk, utstudert og insisterende. Den forsøker å skape en konstant negativ oppfattelse av mannen som innehar verdens mektigste embete.

Vi har aldri sett noe lignende. Selv ikke under den kalde krigen.

Bildene lyver ikke og forteller noe mediene ikke vil si: Her får man en ide om hvor nær Det hvite hus aktivistene opererer. Statuen av Andrew Jackson som de holdt på å rive i helgen, ligger innenfor de sperringene man nå setter opp. Aktivistenes psykologiske krigføring er klar: Ved å velte Jackson, skulle de gjøre klart hvilken skjebne mannen i Det hvite hus kan vente seg. Foto: Erin Scott/Reuters/Scanpix

For oss som følger amerikansk politikk, er ikke NRK/NTBs kjør noe nytt. Det er den samme massive kampanjen som kjøres 24/7 på CNN, MSNBC, New York Times og Washington Post.

Men at norske medier følger det samme scriptet, er mer overraskende. Norske velgere har ikke stemmerett 3. november. Hvor kommer all input-en fra?

Folk på innsiden ser at den ikke er tilfeldig. Nesten alt Trump gjør, gjengis – og på en måte som danner et negativt bilde av Trump. Samtidig blir de negative sidene ved Biden fortiet, og avsløringene av FBI og justisdepartementets skitne metoder mot landets egen president, gis en spin hvor også undergravingen av Trump vendes mot Trump. Fantastisk.

Det er som et statskupp i sakte kino.

Det vi glemmer, er at krigen mot Trump samtidig er en krig mot de 63 millioner amerikanere som stemte på ham.

De ville ikke blitt imponert av en Gro Holm, Anders Tvegård, en Sidsel Wold, Hallvard Sandberg eller Tove Bjørgaas.

Disse NRK-journalistene roter rundt i sin lille andedam og møter ingen motstand. Tilsynelatende.

Men fallhøyden begynner å bli ganske stor. For som Michael Moore sa: Demokratene må ikke tro at de vinner valget fordi de vinner i mediene. Trumps kjernevelgere er rasende over de siste ukers plyndring og angrep på politiet. Moore innrømmer: Trumps kjerne ligger konstant på 41 prosent av velgerne og har en oppside. Lovløsheten og raseringen av historien vekker folks raseri. 60 prosent av hvite menn stemmer Trump.

De som har kauket om rasisme og forlangt underkastelse fordi en svart kriminell ble drept, får svar på tiltale: Det er ingenting å be om unnskyldning for.

Covid-19 tvang Trump til å bli «hjemme». Demokratene og mediene forsøker desperat å holde folk i karantene, slik at han ikke skal kunne gjenoppta folkemøtene.

De støtter heller Antifa og Black Lives Matter, og løfter ikke en finger for å forsvare historiske monumenter.

Det er dette som er urovekkende: Demokrater og Republikanere er enten medløpere eller tause. Det er de som i fullt alvor mener at USA virker prerevolusjonært.

I en slik stund skulle man trodd at i det minste militære ville slutte opp om Trump. I stedet ser vi det motsatte:

Dette bildet forteller to ting: At Reuters og Tom Brenner ikke bryr seg om at de risikerer livet til denne soldaten, som lett kan identifiseres. Antifa har gjort det til en sport å gå etter familie og de nærmeste. Våpenet soldaten bærer, er fryktinngytende, men det kan ikke brukes offensivt. Defensivt vil det alltid være for sent: Når aktivistene stormer Det hvite hus, er det for sent, og å skyte dem på utsiden er utelukket. Når mediene står på aktivistenes side, mot lov og orden, er politi og militære gjort maktesløse. Det er dette som er essensen i asymmetrisk krigføring. 1. juni. Foto: Tom Brenner/Reuters/Scanpix

 

Generalene har sluttet seg til krigen mot Trump. David Paetreus, Jim Mattis, Stanley McChrystal, Mike Milley og selv forsvarsminister Mark Esper – alle har de markert avstand til og kritikk av Trump.

Det er ikke tilfeldig. Når så mange, avgåtte og fungerende militære «top brass», velger å gå ut mot presidenten i en situasjon der byene plyndres og Demokratene slutter opp om defund the police og historiske statuer rives, da er det virkelig krise. Selv de militære er villig til å ofre landet.

Generalene går mot presidenten og synes at sørstatsgeneraler ikke bør minnes. De vil omdøpe et tyvetalls militærforlegninger, selv om ingen har tenkt på dem som belastende før nå. De hiver seg på bølgen som ruller over landet, som er radikal, anti-militær, anti-politi og anti-autoritær.

En åpning basert på destruktivitet.

Nå har Demokratene og mediene forsøkt å rive ham ned og i filler i fire år. De har ikke klart det, men covid-19 og Floyd George skapte en ny mulighet: I en krisesituasjon angriper generalene presidenten.

I USA skal ikke militære være politiske. Forsvarssjef Mark Milley sa at det var dét han ikke ville være. Men ved å gå offentlig ut og ta avstand fra presidenten en uke senere var det nettopp det han ble.

Trump forstår situasjonen. Han sier Milley har rett til å si det han mener. Men hvis Trump vinner 3. november, er det mange hoder som kommer til å rulle. De vet det.

Trump er populær hos de lavere grader. Han har bygget opp igjen militæret, og viktigst: avsluttet de endeløse krigene.

Patriotiske amerikanere ser generaler som faller commander in chief i ryggen midt i en krisetid. Generaler som er på linje med Black Lives Matter og Elizabeth Warren får ikke poeng hos folk. De avler bare forakt.

Trump vet det. Alt de har kritisert ham for, kommer han til å bruke på folkemøtene, og det går rett hjem. Motstanderne støper kulene han kan bruke mot dem.

Han kommer også til å bruke Kina og covid-19:  Generalene som faller ham i ryggen, gjør det i en situasjon der USA er angrepet av en pandemi, utløst av kommunistregimet.

Trump kommer til å bruke alt han har og slynge det tilbake mot dem som har angrepet ham.

Mediene har spilt en helt uvurderlig rolle som mikrofonstativ for aktivistene. Alle vil være megafon for aktivistene. Det er ikke lov å stille spørsmål ved deres metoder eller deres strategi, selv om den åpenbart var å storme Det hvite hus. Mediene har i fire år lagt opp til at Trump får som fortjent. 2. juni. Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

Liberal bastion

De militære ble en liberal bastion under Obama. Det er grunnen til at Obama hatet Michael Flynn. Med sine 33 års tjeneste visste Flynn hvor alle likene lå begravet, og han ville rydde opp. Derfor skulle han stoppes, koste hva det koste ville.

Flynn kommer til å vinne, takket være en rasende dyktig advokat og fordi USA har en dyktig justisminister.

Men dét kommer ikke det norske publikum til å få vite. Det sørger norske journalister for.

Det er skjedd noe med mediene under virusangrepet. Strikken ble tøyd. Det er mulig å gjøre mer nå enn før korona-pandemien. Vi aksepterer mer, og hvor skulle vi egentlig vende oss hvis vi ville protestere?

Slik er kampanjen mot Trump blitt en prøveklut, en demonstrasjon av medienes makt og evne til å forme opinionen akkurat slik de vil.

De har oppfunnet begrepet fake news, og vedtar nå lover mot et fenomen de selv står bak. Det er de som produserer fake news, om alt fra innvandring og islam til kriminalitet, hat, rasisme og diskriminering.

Mediene og politikerne er på en trip de selv har skapt, og de har sluppet løs krefter som holder på å rive samfunnet i filler.

Det er blitt snakket mye om dugnad på NRK under korona-krisen. Men den gjaldt ikke Trump. Tvert imot.

Den siste tiden er turtallet skrudd opp. Det er nye jingles, hvor Trump slipper til, men bare for å fremstå som skrudd.

Føringer

1700 journalister og noen titalls i NTB utvikler ikke Trump-fobi naturlig og instinktivt. Noen angir føringer for denne journalistikken.

Hvor høyt opp går det?

Signalene fra Erna forteller at hun gjerne ser Trump forsvinne. Hun er på samme side som Merkel og Trudeau. Hun har ingenting imot at Trump hetses daglig for skattebetalernes regning.

Snarere later det til å være den rådende mening der betydningsfulle mennesker møtes.

Vi har erfart at det på Forsvarets høgskole, der Tor Gjermund Eriksen har gått, er helt vanlig at foreleserne, med og uten uniform, slår vitser om USAs president. Ha-ha, vi vet alle at han snart er borte. Folk på innsiden av det norske sikkerhetsetablissementet er overbevist om at de er Trump overlegen.

Vi ser den samme stupiditet bre seg i anti-Trump-sirklene i USA.

Men nettopp dét gjør dem farlige. De er allliert med Big Tech og Kina. Nettopp apologien for Kina er skremmende.

Det er overgivelsen til diktaturet. Disse folkene hater sitt eget land så sterkt at de er villig til å inngå allianse med en fremmed makt for å vinne.

Hvorfor fornyet Erna åremålet for Tor Gjermund Eriksen? Er det fordi de røde er best på propaganda og at man vet hva man har osv.?

Tor Gjermund Eriksen har gått på Forsvarets høgskole, i likhet med andre journalister. Der får de innblikk i beredskap og sikkerhet i kriser. Korona-krisen har vært en slik live prøve på å instruere og disiplinere befolkningen.

Hearts and minds

Lara Logan er en smart journalist. Under en gjesteopptreden hos Laura Ingraham sa hun noe som fikk meg til å tenke:

USA har utkjempet kriger i den muslimske verden i tyve år. Kampen om befolkningens hjerter og sinn har vært et eget fagfelt. Man utviklet en strategi i Afghanistan, Counterinsurgency, COIN, som handler om psykologi for å slå ned motstand.

Establishment i USA og Vesten for øvrig betrakter høyrepopulismen som en insurgency. Så hvorfor ikke bruke metodene som ble utviklet i Afghanistan på befolkningen hjemme? Man har jo allerede avskrevet dem som deplorables.

“Irregular warfare is far more intellectual than a bayonet charge.”

Counterinsurgency is the use of all elements of a nation’s power—including not only combined-arms operations but also psychological, political, economic, intelligence, and diplomatic operations—to defeat an insurgency. An insurgency is an organized uprising that uses violent and nonviolent means to overthrow an existing government or to wrest away control, either de jure or de facto, over part of its territory. Insurgencies typically have political or religious motivation but criminal gangs can also become powerful enough to imperil a state’s authority.

Da makteliten fikk et opprør på hjemmebane, mobiliserte de til total krig: Statlige etater, Big Tech, akademia, tenketanker – alle ble mobilisert. For å holde ballen konstant i bevegelse, fikk mediene en uunnværlig rolle. Mediene har endret karakter til å bli en deltaker i den dype staten.

Vi har ikke sett slutten på det som er en uerklært borgerkrig. Men den åpne volden som har brutt ut, har ikke noe med George Floyd eller Rayshard Brooks å gjøre. Kreftene som er imot Trump og halve Amerika, viser at de er villig til å ta i bruk alle metoder for å bli kvitt ham.