Gjesteskribent

Erna Solberg på besøk hos Angela Merkel i Berlin den 16. oktober 2018. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / Scanpix.

Vår globalistiske statsminister, verdensborgeren Erna Solberg, gjør på Norges vegne en dramatisk vending bort fra vår tradisjonelle vestlige allianse til fordel for pokerspilleren, eller kanskje snarere sjakkmesteren, Vladimir Putin, og det uten diskusjon.

Ved å gjøre Statoil – «tilslørende» og unødvendig omdøpt til Equinor – til samarbeidspartner med det kjempemessige, Putin-kontrollerte russiske energiselskapet Rosneft, høyst betenkelig i lys av historien om russlandseventyret til Telenor, følger vår statsminister i fotsporene til sin «venninne» Angela Merkel, samtidig som norsk selvbestemmelse, økonomisk forhandlingsevne og suverenitet svekkes.

For «østtyskeren» Merkel gjør Tyskland, og dermed også EU, farlig avhengig av russisk energi via Nord Stream 2, den mye omtalte gassledningen under Østersjøen, som Donald Trump naturlig nok advarer imot. Og Storbritannia trekker seg fra EU, ikke uten grunn

«Equinors satsing i Russland blir mer og mer påfallende», skrev Hans Rustad den 31. desember. Merkel var før Solberg ute i åpenlys demonstrasjon mot Trump, blant annet ved ikke å ville betale for NATO-forsvaret, og deretter, tildels på tvers av sine vestlige allierte, ved å gjøre Tyskland (den økonomiske kjempen innen EU) til farlig energiavhengig av NATOs tradisjonelle motpart.

Russland har tidligere og meget tydelig demonstrert hva dette innebærer: Russerne skrudde av gassledningen til Ukraina til et regelrett strupetak. Hva slags uforståelig østlig utenriksspill er det Solberg bedriver sammen med Merkel? Mottar hun beskjeder fra sistnevnte under all sin stadige reisevirksomhet utenlands?

Strategisk og kommersielt skulle Norge opplagt utnyttet sin energistatus uten unødig å underlegge eller alliere seg hverken EU-Tyskland eller nå Russland. Om denne «østlige» orienteringen synes det som Solberg og Merkel nå kokkulurer tett sammen – ut fra Ernas tidligere heller dunkle politiske antydning om at hun ville vinkle oss mot Russland og Kina, implisitt totalitære regimer heller enn demokratiske USA.

Vi ane at det skjer noe hemmelig i kulissene uten diskusjon i Stortinget, og uten at det norske folket blir delaktig i det hele. Dette forklarer sannsynligvis hvorfor regjeringen ikke etterkom USAs enkle ønske om å oppgradere Rygge flyplass (skarve 92 millioner) med tanke på NATO-tropper som straks kan komme oss til unnsetning i tilfelle krise. Vi mangler jo selv evnen til selvforsvar. Og de 92 millionene ville sågar ha vært en fornuftig investering i infrastruktur. Dette eselsparket, denne helt unødvendige fornærmelsen av USA virker på meg som nok en Erna-koordinerende «venninnedemonstrasjon» mot Trump. Uansett helt unødig og meget uklokt.

Det er umulig å forstå Erna Solbergs strategier med vårt forsvar og ellers nasjonalt hva angår både innvandrings- og klimapolitikk. Å la norsk natur bli ødelagt med vindmøller til fordel for Tyskland, er horribelt. Og senest det udemokratiske i å holde folket til de grader utenrikspolitisk til blindebukk hva angår vår nasjonale bærekraft. Dessuten er det nasjonalt uklokt å underlegge oss EU og FN som den flinkeste piken i klassen.

Skandalen rundt Nav nylig synes å vise at jo større og mer unødvendig byråkratiet er, dess verre blir det, og det til tross for at vi mottar EUs detaljdirektiver stort sett til kopiering. Ikke engang det greier vi å håndtere skikkelig. Og Acer-vedtak og Marrakesh-vedtak som regjeringen ikke en gang logisk vil eller tør forklare folket, blir oss bare brutalt pådyttet. Hva skal vi med et fordyrende og sandpåstrøende Storting uten folk som høyt og tydelig setter Norge først?

I et opplyst land ville dette vært å hisse folket på seg. Men dessverre, regjeringen tillater riksmediene og NRK oss fortsatt tildekkende, gjennom subsidiering og pressestøtte, noe som gjør folket alt annet enn opplyst. Og regjeringen må nødvendigvis vite dette. Men selv etter snart sju år i posisjon gjør statsministeren overhodet ingenting med denne skjeve sosialistiske informasjonen. Utrolig, men med folkets penger tillater, eller gjør denne Erna-regjeringen oss ensrettet samt grovt islamuvitende og farlig passivisert. Umyndiggjort er kanskje riktigere.

En mer selvgod unasjonal regjering enn den nåværende er det faktisk vanskelig å forestille seg. Det måtte da være uhyggelige Sverige eller slike udemokratiske regimer som vi støtter med milliarder i Midtøsten og i Afrika. Fra Arbeiderpartiet, og uten et eneste knyst fra Erna, arvet denne «borgerlige» regjeringen den korrupte terrororganisasjonen Hamas – og fortsatte bare som leder av den palestinske giverorganisasjonen. Et særs godt betalt oppdrag?

Regjeringen virker handlingslammet for stort annet enn fortsatte utbetalinger – som det rene folkebedraget bistandsindustrien er, eller det å «kjøpe» seg falske venner. Dette synes å gå rett til bunns på første klasse. Mens musikken spiller.




Kjøp Halvor Foslis nye bok her!