Sakset/Fra hofta

Foto: Tore Meek / NTB scanpix.

Med jernbanetraseer og -hastigheter som ikke har vært endret stort siden Oscar II var konge i Norge og Sverige, velger Bane NOR å bruke 56 millioner skattekroner på «bærekraftig merkevare og visuell identitet» de neste årene.

I 2016 ble ansvaret for jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendommer samlet i ett statsforetak, og det tidligere Jernbaneverket ble døpt om til Bane NOR. Hva som var galt med det gamle navnet, er vanskelig å si, men det nye navnet viser seg å være svært kostbart i drift.

Nå har Bane NOR valgt reklamebyrået Creuna som samarbeidspartner for merkevare og visuell identitet de neste årene, skriver Kampanje, som har intervjuet glade ansatte og ansvarlige i statsforetaket:

– Creuna er akkurat den partneren vi trenger i den viktige transformasjonen Bane Nor står oppe i, sier Torild Lid Uribarri, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bane NOR.

– Sammen skal vi sette en bærekraftig retning for merkevare og identitet, og skape engasjement for oppgavene både i egen organisasjon, blant samarbeidspartnere og i eksterne målgrupper.

– Bane NOR-merkevaren er fersk, men med et tydelig mandat; å forvalte både Norges stolte jernbanehistorie og fortellingen om den høyteknologiske framtiden. Partneren vi så etter, måtte forstå samfunnsoppdraget vårt og evne å se merkevare, kommunikasjon og design i sammenheng. Creuna overbeviste på alle dimensjoner, sier Truels Brodtkorb, leder for merkevare og design i Bane NOR, i en pressemelding.

Det skal ikke være aktuelt å utvikle en helt ny visuell identitet for Bane NOR, sier Brodtkorb, men legger til at «vi må følge med på hva markedet krever og vil tilpasse oss markedet».

Ja visst. La oss se hva «markedet», her representert ved en erfaren lokomotivfører, sier til svadageneratorene i Bane NOR:

Det er så mange gode sitater her at man vet ikke helt hvor man skal begynne, men det er tydelig at keiseren har et umettelig behov for nye klær, og han får det. Mens keiserens klesskap vokser og vokser, må vi, Bane NORs «kunder», fortsatt kjøre 50 km/t over Kornsjø, 40 gjennom Halden, 50 over Glomma, 40 gjennom Fredrikstad, 40 gjennom Moss.

Slik det stort sett har vært siden Oscar II åpnet Østfoldbanen i 1879.

Kontrastfylt, når man har kjørt i 100 km/t stort sett hele veien fra Göteborg, på et dobbeltspor til nord for Trollhättan som for få år siden ikke var der i det hele tatt. Var det det at Banverket fikk seg ny merkevare og skiftet navn til Trafikverket som gjorde det, eller var det rett og slett at noen stakk en spade i jorda og satte i gang?

Den skal befinne seg ganske dypt inne i keiserens klesskap som virkelig tror at markedet krever «bærekraftig retning og faglig mot og visjoner for merkevaren». Til vedkommende kan jeg hilse fra markedet og si at vi trenger nesten alt annet enn akkurat det, og helst i går.

Og det kan legges til at man kjører i 20 km/t inn og ut av Hamar og Kristiansand …

Etter den såkalte jernbanereformen har 49 direktører i det tidligere NSB millionlønninger, der toppene i snitt hever over tre millioner kroner i året.

Kanskje ikke så rart at toppsjefen i Bane NOR, Gorm Frimannslund, med sine drøye tre millioner i årslønn er døpt om til «Grom Firemannslønn».

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!