Kultur

Lyset på skiltet MUNCH på det nye Munchmuséet i Bjørvika slås på 4. desember. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Det nye Munchmuseet i Bjørvika åpner ikke før til neste år, men allerede nå har bygningen fått en lysende logo på veggen. Det er en skriftlogo bestående av 5 bokstaver som danner ordet MUNCH i kursiv, ikke som her at bokstavene lener seg mot høyre, men mot venstre. Denne endring av kursiveringen er uvanlig og peker i motsatt retning av det som er vanlig for en løpende tekst, selv når man her legger inn kursiverte ord. Bokstavene legger seg altså bakover, det kalles backslant og er noe Språkrådet fraråder å bruke.

Hvorfor Munchmuseet har endret på den normale kursiveringsretningen får vi ingen forklaring på. Logoen med tilbehør er utarbeidet av det London-baserte designbyrået North som har skapt en ny visuell identitet for det nye MUNCH. Munchmuseets direktør, unnskyld det heter ikke lenger Munchmuseet, men MUNCH. Direktøren for MUNCH, Stein Olav Henrichsen, er meget fornøyd. «Vi ser den nye identiteten som en integrert del av den dynamiske visjonen vi har for museet vårt».


Direktør for MUNCH Stein Olav Henrichsen foran det nye Munchmuséet i Oslo 4. desember.
Foto: Fredrik Hagen / NTB

Museet har altså fått et nytt navn og en ny logo som også gir en tydeligere identitet enn tidligere. Men i hvilken retning? Bortsett fra at den lysende logoen skifter farger, visstnok hentet fra Edvard Munchs palett, så er det ingen ting ved museumsbygget eller logoen som peker i retning av et kunstmuseum for landets største maler. Edvard Munch skrev jo aldri navnet sitt på en så forskrudd måte, der bokstavene ser ut som de har dårlig rygg og har angst for fremtiden. Ingen forfatter ville vel ha funnet på noe så dumt, hverken i tekst eller navnetrekk.

At museets identitet har blitt tydeligere med denne typografiske radbrekkingen av kunstnernes navn, skjønner jeg godt. Backslantens radikale brudd med normal kursivering er helt på linje med museumsbygningens arkitektoniske tradisjonsløshet. Her skal vi også merke oss at designbyrået har brukt den samme skråvinkelen i bokstavene som i knekken øverst i bygningen. Ganske snedig, men det blir ikke mer identitet ut av den samme formale bommerten og arkitektoniske smakløsheten.

Ser man logo og bygning i sammenheng så er det ikke mye som binder dem sammen. Stilen er høyst forskjellig, men her kunne designfirmaet ha laget en informativ kobling i logoen som ville ha signalisert at bygning og logo hører sammen. Jeg har laget et enkelt forslag som setter en spiss på logoen og binder den til bygningen. Det hjelper selvsagt null og niks i forhold til det faktum at kunstneren Edvard Munchs normale navn er fjernet fra både logo og museumsbygning.

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!