Kultur


Munch Kyss på stranden i måneskinn

Når vestlig kunst og kultur må innskrenkes og tilpasses islam, sier det alt om vår mangel på stolthet over egne verdier og alt om islams trange kår for ytringsfrihet og harmløs kulturutfoldelse.

Rundt 50 bilder fra Munch-museet i Oslo sendes om kort tid til Saudi-Arabia for å stilles ut i Kong Abdulaziz senter for verdenskultur, som er tegnet av det norske arkitektkontoret Snøhetta.

Munchmuseet dropper nakenbilder og «kyss» fra bildetittel i deres nye utstilling i Saudi-Arabia, fordi de ikke vil provosere publikum, skriver DN (bak mur). – Må vi legge oss flate for en annen kulturs begrensninger? spør Munch-arving.

Det opplagte svaret er selvsagt «nei», men islamske påbud og forbud innen praktisk talt alle vesentlige deler av livet, gjør at museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet gjør knefall og ofrer Munch for Muhammed. Den opphetede diskusjonen i kjølvannet av Siv Jensens uttrykk «snikislamisering» fra 2009 gjøres igjen alvorlig til skamme, nå med Norges fremste kunstmaler som gjenstand for islamsk sensur.

Finnes det ett eneste, fremstående kulturelt uttrykk fra andre verdensdeler som er sensurert i Vesten?

Men når Vesten skal på besøk andre steder, må den altså dukke hodet og passe seg slik at ingen føler seg støtt.

I juni skal Edvard Munch stilles ut i Saudi-Arabia for første gang i regi av Munchmuseet og Snøhetta. Nakne motiver som kan virke provoserende blir hjemme.

– Det er ikke vår oppgave å stille krav til regimene i andre land. Det er det politikerne som gjør. Når vi ser at noe kan være støtende for publikum, vil vi vurdere hvordan vi forholder oss til det, og eventuelt å gjøre endringer, sier museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.

Et av oljemaleriene som stilles ut er kjent som «Kyss på stranden i måneskinn». Bildet er fra 1914, og viser et par i het omfavnelse. Men når det skal stilles ut for det saudiarabiske publikum er tittelen blitt endret til «På stranden».

Museumsdirektøren Henrichsen prøver å bortforklare denne endringen med at «Munch sjelden ga verkene sine navn, og at det er en kunsthistoriker som gir maleriet tittelen det er kjent under på norsk». Uansett hvordan man snur og vender på den argumentasjonen, så er det norsk kultur som underkaster seg islam.

– Munch selv var forsiktig med å guide publikum. For oss er det viktig å bygge enhver utstilling ut fra den kulturen vi er i og skape en refleksjon hos publikum. Vi må ha respekt for andre kulturers verdier, sier han.

Den respekten går åpenbart bare én vei på Munchmuseet. Nakne mennesker er heller ikke med, opplyser kurator Lars Toft Eriksen ved Munchmuseet. Slike motiver er for provoserende.

– Når jeg har kuratert denne utstillingen har jeg hatt en tanke om hvordan Munch kan formidles i en arabisk og muslimsk kontekst. Da unngår man de verkene som man forstår kan være provoserende. Det er ikke en del av konseptet og det derfor ikke et spørsmål om hvorvidt vi har moderert eller sensurert oss selv, sier han, sier han.

Tittelendringen gjorde de fordi de lokale arrangørene mente den kunne bli problematisk.

– Siden det dreier seg om en sekundær tittel på et verk, mente jeg at tittelendringen ikke går utover Munchs kunstneriske integritet, sier Eriksen.

Man fjerner altså en sentral del av Munchs kunst før man gjør et utvalg, og vipps! så har man ikke bedrevet sensur allikevel.

Denne underlige logikken får selvsagt flere til å reagere. Edvard Munch fikk ikke barn, men Elisabeth Munch-Ellingsen, som er oldebarn av Edvard Munchs bror, Peter Andreas Munch, er opprørt over tittelendringen:

– Min første tanke er: Er det mulig? Dette må være en kunstfaglig vurdering som Munch-museet må ta, men må vi legge oss flate for en annen kulturs begrensninger? Bildet heter «Kyss på stranden», sier Munch-Ellingsen.

– Edvard Munch var en foregangperson i sin tid. Han kom med ekstreme uttrykk for følelser og for menneskelige relasjoner. Selv om det i dette tilfellet er en liten «sensur», synes jeg ikke man skal kunne endre tittel på bildet, sier hun.

Munch-Ellingsen er ikke alene i sin oppgitthet. Mille Stein er tidligere malerikonservator ved Munchmuseet, og ler høyt og lenge når hun får høre om navneendringen:

– Når et muslimsk land som Saudi-Arabia ønsker å låne bilder, antar jeg de må ha vært ganske tydelige på at de ikke vil ha nakenhet og at de ønsket å justere titler, sier Stein.

Hun viser til at Munchs malerier hadde forskjellige titler både i Munchs tid og i ettertid. Hun mener det er spesielt at museet ønsker å endre navnet når man tydelig ser at paret kysser.

– Det er veldig dobbeltmoralsk. Og det er noe paradoksalt i at man vil låne et Munch-maleri, men underslå et ord i tittelen fordi man ikke kysser på stranden eller på gaten i det landet, sier Mille Stein.

Munchmuseet har intet lært av stormen etter tilsvarende knefall fra italienske myndigheters side i 2016: De fryktet at nakne romerske statuer skulle bli for drøy kost for Irans president Hassan Rouhani, og valgte derfor å dekke til flere av dem før Rouhani kom på besøk.

Italias daværende statsminister, Matteo Renzi, er i dag ute av regjeringskontorene…

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her